Fra mageplask til svalestup?

Halvannen million aksje- og aksjefondssparere får økt skatt på sparingen sin. Det står ikke svart på hvitt noe sted, men når man finleser statsbudsjett og tilhørende dokumenter nøye så fremgår det at alle aksjeinntekter (i statsbudsjettet kalt «utbytter mv») skal oppjusteres med faktor 1,15 før de tillegges alminnelig inntekt og beskattes som sådan. Et formidabelt mageplask som lett kan forvandles til et vakkert svalestup.

(Innlegget er i forkortet form publisert i Dagens Næringsliv 12. november 2015.)

En aksjegevinst på 10.000 kroner skal mao tillegges en liksominntekt på 1.500 kroner og vips så er det 11.500 kroner som skal beskattes. Faktoren skal økes år for år slik at aksjesparere i 2018 skal betale 32% skatt på sin avkastning, mens de med utleieboliger f.eks slipper unna med 22% kapitalskatt på inntektene sine.

Selskapsskatten foreslås senket til 22%. Det er utmerket. Det gir større overskudd etter skatt og flere penger for selskapene til å investere i egen bedrift. Alternativt mer utbytte til store og små eiere som kan reinvesteres i ny verdiskapende virksomhet. Men regjeringen ser også at når den senker selskapskatten til 22% og lar utbytteskatten følge med ned, så blir det mer fristende for folk som jobber i et selskap de selv eier, å ta ut lønn i form av lavt beskattet utbytte enn høyt beskattet arbeidsinntekt. For å gjøre slik "inntektskifting" mindre fristende oppjusterer man utbytter. 

Smart, men bare tilsynelatende, for ikke en gang regjeringen er overbevist om at det er særlig virkningsfullt. Den skriver nemlig at oppjusteringen bare vil redusere inntektskifting «noe».  Man forslår altså et tiltak som kanskje vil ramme dem det er ment å ramme «noe» vel vitende (?) om at de som først og fremst og helt sikkert vil bli rammet fullt ut, er det store antallet aksje- og aksjefondseiere som ikke kan inntektskifte. Dette henger ikke på greip.

Faksimile fra Dagens Næringsliv

Man skulle tro at en regjering som i sin politiske plattform skriver at den vil «øke småsparernes eierskap i norske bedrifter» ville gjøre noe for nettopp det; å øke småsparernes eierskap. Men nei. Ikke regjeringen Solberg. Man stimulerer ikke småinvestorer til å investere i norsk verdiskaping gjennom skjerpet beskatningen. 345 000 aksjonærer i børsnoterte selskaper kommer ikke til å bli flere av at aksjeinntekter beskattes hardere enn alle andre kapitalinntekter.

Genuint dårlig idé
Men hvordan kan en regjering som sier at den vil øke småspareres eierskap i norske bedrifter komme på en så genuint dårlig idé som dette. Begrunnelsen om å forhindre inntektskifting er et formidabelt mageplask. Småsparere kan ikke inntektskifte. Regjeringen gjør likevel ikke noe forsøk på å komme opp med en annen og mer relevant begrunnelse. Det er en sterk indikasjon både på at det ikke finnes noen god begrunnelse og på at man verken har hatt småsparere eller sin egen ambisjon om maktspredning og mangfoldig eierskap i tankene de siste to årene.

Løsningen
Trøsten er at dette stygge mageplasket lett kan omgjøres til et vakkert svalestup. Vi beskrev hvordan da vi deltok på finanskomiteens høring om statsbudsjettet for et par uker siden: Behold oppjustering av aksjeinntekter, men hold alle aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes utenfor. Kall dem gjerne «passive eierinntekter» og beskatt dem som det de er, nemlig kapitalinntekter! Slik kan både inntektskifting motarbeides og småsparernes eierskap økes. Og det er bra, for et næringsliv - og ikke minst et næringsliv i omstilling - står alltid sterkere med opinionen i ryggen.

Om ikke regjeringen kan eller vil se at avkastning på sparepenger plassert i aksjer eller aksjefond er kapitalinntekter og ikke arbeidsinntekter, så setter vi vår lit til at et stortingsflertall i den pågående behandlingen av statsbudsjettet, kan få den på rett spor.

Skattereformen diskriminerer aksjesparere

Regjeringen har gang på gang har forsikret oss om at de ønsker å øke folk flests deltakelse på eiersiden i norsk næringsliv. Det skulle man ikke tro når man leser dagens forslag til nytt skatteopplegg. For heller ikke denne gangen gjør den noe som helst for å levere på denne gode ambisjonen. Tvert om. 

Mens skatt på for eksempel renteinntekter og inntekter av utleiebolig foreslås redusert - i første omgang til 25 prosent, men til 22 prosent i 2018) så velger regjeringen å gå i motsatt retning når det gjelder det den kaller "utbytter mv". Begrepet omfatter ikke bare aksjeutbytter, men også gevinster ved salg av aksjer (også børsnoterte) og aksjefondsandeler. Slike inntekter skal i 2016 multipliseres med 1,15 før de beskattes. Det legges med andre ord opp til en diskriminering av aksjesparere som er helt ubegripelig og mer begripelig blir det dessverre ikke når en leser begrunnelsen.

Regjeringen viser nemlig til at med senket selskapsskatt blir det mer fristende for folk som jobber i en virksomhet de eier å ta det som i virkeligheten er lønn ut som aksjeutbytte. Ingen tvil om at det er riktig. Men de aller, aller fleste av oss som eier aksjer eller aksjefondsandeler er ikke en situasjon der vi kan "inntektskifte". Likefullt skal vi betale for at betydelig færre ikke skal fristes til å snyte på skatten.

Slik kan vi ikke ha det. Så stol på at vi i Aksjonærforeningen vil gjøre vårt - i høringer og møter med politikere - for å dreie forslaget i aksjespareres favør. Skal "utbytter mv" særbeskattes, så må i det minste inntekter fra aksjefond og børsnoterte aksjer holdes utenom. 

Tre krav til Statsbudsjettet

I morgen deltar Aksjonærforeningen på Stortingets finanskomiteens høring i forbindelse med Regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi kommer ikke til å legge skjul på at vi er skuffet over at man ikke bruker budsjettet til å markere endring i politikk og vilje til å innfri på de gode løfter som ble gitt i den politiske plattformen – den såkalte Sundvolden-erklæringen. 

For oss aksjesparere kunne dette budsjettet like gjerne vært skrevet av en rødgrønn regjering. Så det er mye å gripe tak i, men vi har valgt først å fremst å fremme disse kravene for Stortinget:

1.     KLAS - Aksjeinntekter som reinvesteres i aksjemarkedet må fritas for skatt

Høyre lovet «Nye ideer, bedre løsninger». Aksjonærforeningen har servert dem nettopp det i form av forslaget - som herved oppjusteres til kravet - om at skattelovens fritaksmetode også må kunne brukes av personlige sparere. Fritaksmetoden fremmer fornuftige investeringsbeslutninger. Skatt betales på aksjeinntekter først når de brukes til annet enn fortsatt aksjesparing. At fritaksmetoden er et gode som skal forbeholdes de som kan og vil etablere egne aksjeselskaper, var vanskelig nok å forstå under et sosialistisk regime. Etter å ha lest Sundvolden-erklæringen med dens mange gode ambisjoner og fagre løfter, er det enda vanskeligere å forstå under dette.

Dersom det mot formodning er slik at Finansdepartementet kvier seg for å fjerne dagens ubegrunnede forskjellsbehandling bør Stortinget manne seg opp å vise hvem det er som bestemmer. Ikke minst fordi vårt krav også gir bedre konkurranse i finansmarkedet, det krever ingen endringer i skattesystemet og det koster ikke Staten noe.

2.     Fordobling av sparebeløpet for ansattes aksjesparing.

I Sundvolden-erklæringen står det at man vil «Endre skattereglene for å stimulere ansattes medeierskap». Et år senere er temaet ikke berørt i statsbudsjettet. En unnlatelsessynd stortingsflertallet ikke bør leve med. Det finnes all tenkelig dokumentasjon både her hjemme og internasjonalt på at medeierskap virker positivt inn på bedriftenes verdiskaping. I dag kan ansatte kjøpe aksjer i og av egen bedrift med 20 % rabatt. Rabatten for dog ikke overstige 1.500 kroner. Max sparing innenfor denne ordningen er mao 7.500 kroner. Dette beløpet har stått uendret siden 1999 og må økes. Vårt krav er at det som et første steg i prosessen med å «Endre skattereglene for å stimulere ansattes medeierskap» vedtas en fordobling til 15.000 kroner pr år.

3.     Redusere likningsverdi på børsnoterte aksjer til 80% av markedsverdi.

Å investere i eiendom premieres med uforholdsmessig gunstige skattebetingelser. Med synkende og etter hvert fjernet (?) formueskatt vil dagens skjevhet der bolig og hytte aldri får en likningsverdi høyere enn 30 prosent av markedsverdi mens aksjer aldri lavere enn 100%, forsvinne. Å komme den utviklingen i møte med å gjeninnføre en 20%-rabatt på børsnoterte aksjer vil sende et veldig tydelig signal om at Regjeringen faktisk tror på sine egne ambisjoner om å øke småsparernes eierskap i norske bedrifter.

Snart slutt på aksjefondenes tåkelegging?

"Gode, men ubekreftede rykter" vil ha det til at myndighetene ser positivt på Aksjonærforeningens initiativ for større åpenhet om aksjefondenes kostnader. Aksjefond kan være glimrende spareprodukter og fondsforvaltere som er stolte av det de leverer trenger vel ikke tåkelegge det faktum at de faktisk tar seg godt betalt? Likevel opplyser aksjefondene ikke noe om hvilket forvaltningshonorar de har belastet kunden. Verken uttrykt i prosent eller som beløp. Men det kan det bli slutt på etter at vi tok tak i saken.

Ill: Dagens Næringsliv

Mer enn en million nordmenn kjøper tjenestene deres. Likevel slipper de unna med å tåkelegge det faktum at fondsparing sjelden er noen billig spareform. En uhørt praksis som nøytraliserer kostnadsaspektet som konkurransefaktor, og som Aksjonærforeningen i februar ba Finanstilsynet om å få en slutt på. Vår henvendelse kan du lese her og selv om den ikke er besvart ennå, har vi grunn til å tro at vårt krav vil lede til en endret praksis på dette området. Enten ved at Verdipapirfondenes forening (VFF) «frivillig» endrer sin bransjenorm på området eller ved at rette myndighet pålegger dem å gjøre det. 

Det var allerede for mer enn to år siden at vi etterlyste større åpenhet fra aksjefondsforvalterne når det gjelder de kostnader som mer enn en million fondssparerne må betale. Sjekk årsoppgaven fra din fondsforvalter. Der vil du helt sikkert finne alt du trenger å vite om den jobben forvalteren har gjort for deg. Med ett vesentlig unntak; forvaltningshonoraret!  Du vil nemlig ikke finne ett ord (eller tall) som forteller deg hva du faktisk har betalt for jobben. Med mindre forvalteren din heter KLP Kapitalforvaltning. Fondsforvalterne er, pussig nok i disse tider hvor transparens og konkurranse i finansnæringen er glohete temaer, trolig den eneste (regulerte) næringen som ikke trenger å sende regning eller utstede kvittering til kundene sine. De bare trekker honoraret fra din beholdning uten å fortelle deg hvor mye de faktisk har trukket, verken uttrykt i beløp eller prosent. 

Vi skrev den gang at verken lovgiver, tilsyn eller bransjeorganisasjonen VFF burde akseptere en slik massiv underkommunikasjon av kostnadsbildet. Men intet hendte. VFF antydet riktignok at de ville se på om et slik krav kunne innarbeides i foreningens bransjenorm. Men etter mer en to år har intet skjedd. Før nå. For i februar i år sendte Aksjonærforeningen vår henvendelse til Finanstilsynet der vi anmoder om at tilsynet pålegger fondsforvalterne å endre praksis.  Vi informerte dessuten Finansdepartementet, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet om vårt initiativ. Det som for tiden kalles "gode, men ubekreftede rykter" vil ha det til at myndighetene ser positivt på vårt initiativ!

Så følg med! 

Dersom fondsforvalterne virkelig endrer sin praksis til å omfatte full åpenhet også om kostnadsbildet, så vet du at det er Aksjonærforeningen du kan takke!

Møter ny politisk ledelse

Vi har på dine og resten av våre medlemmers vegne bedt om å få møte den nye politiske ledelsen i Næringsdepartementet. Sundvolden-erklæringen uttrykker jo en klar ambisjon om at det skal skapes økt småsparerengasjement i norsk næringsliv, men den er taus om hvordan det skal gjøres. 

Etter åtte år med lunken politisk interesse for vår sak, er vi utålmodige. Vi vil sikre oss at Aksjonærforeningen tas med på råd i den prosessen som skal lede frem til egnede virkemidler. 

Derfor vil vi helt konkret anbefale departementet at det nedsettes en arbeidsgruppe som sammen med departementets egne folk raskt kan gå i gang med å beskrive og foreslå egnede virkemidler. I den gruppen bør Aksjonærforeningen ha en sentral plass. Det er på høy tid at nye ideer og bedre løsningene ser dagens lys. Ingen vet bedre hvor skoen trykker enn vi aksjonærer og de børsnoterte selskapene.

Møtet med departementet finner sted torsdag 5. desember. Lykkes vi med å skape en arbeidsgruppe som skal forsyne politikerne med gode virkemidler, vil vi naturligvis be våre medlemmer om gode innspill. Sammen med de vi allerede har på blokken skal de vise at Aksjonærforeningen er en konstruktiv medspiller og pådriver for bedre aksjesparevilkår.

Fortsettelse følger..

Her er forresten henvendelsen vi sendte til departementet:

Næringsminister Monica Mæland,

Aksjesparing har to aspekter. Kjøp og salg av aksjer på den ene siden. Å eie dem, være aksjonær med alt engasjert og personlig eierskap innebærer, på den andre.  Aksjonærforeningen er en landsomfattende interesseorganisasjon først og fremst for småsparere i aksjemarkedet og for oss er det enda viktigere å eie aksjer enn å handle dem.

Da vi for halvannet år siden hadde møte med statssekretæren i NHD var meldingen klar. Aksjesparing var Finansdepartementets bord. At forhold knyttet til handel, markedsplass og skatt sorterer under FIN er fornuftig. Men forhold som har å gjøre med eierskap i norske bedrifter, må NHD brenne for. Slik har det altså ikke vært de siste åtte årene. Snarere tvert i mot.

Vi leser med stor tilfredshet i Regjeringens politiske plattform at den vil «Øke småsparernes eierskap i norske bedrifter, blant annet ved å vurdere å innføre konto for langsiktig aksjesparing (KLAS)». Det var i sin tid Aksjonærforeningen som introduserte KLAS som en modell for hvordan skattemessig likebehandling mellom små og store investorer kan gjeninnføres etter at skattereformen 2005/6 fjernet den. Den forrige regjeringen valgte imidlertid å opprettholde dagens forskjellsbehandling. Det er naturligvis vårt håp at den nye regjeringen vil komme til en mer småaksjonær- og forbrukervennlig konklusjon. KLAS er imidlertid slik vi oppfatter det, FIN’s bord.

Minst like viktig som at FIN vurderer KLAS er det imidlertid at også NHD tar konkrete grep med sikte på å oppfylle Sundvolden-erklæringens ambisjon om økt småsparerengasjement i norsk næringsliv.  Regjeringen bør tydelig tone flagg og i Aksjonærforeningen har vi gjort oss noen konkrete tanker om hvordan den raskt kan vise handlekraft på dette området. Disse ønsker vi veldig gjerne å dele med politisk ledelse jo før jo heller.

Med vennlig hilsen

Bernt Bangstad

styreleder

Monica Melands bord

I januar i fjor møtte Aksjonærforeningen statssekretæren i Trond Giskes Nærings- og handelsdepartementet (NHD) for å snakke om hvordan folk flest gjennom sitt engasjement og sin sparekapital i større grad enn i dag kan bidra i utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv på norske hender. Stor var vår overraskelse da en ellers både interessert og lyttende statssekretær kunne fortelle oss at aksjesparing slett ikke er NHDs bord. Den slags tar Finansdepartementet seg av. Og slik var det sikkert. For når hørte du Trond Giske snakke om private spareres rolle som eiere av norsk næringsliv? Aldri.

Monica Meland - statsråden som må gjøre 

jobben Trond Giske ikke gjorde.

Derimot snakket han mye og varmt om statens rolle og inviterte flere ganger storinvestorer til samtaler og seminarer. Det hadde vi kanskje kunnet leve med om finansministeren på sin side hadde utvist interesse for småsparernes medeierskap, men det gjorde han aldri. Vi våger påstanden at han ikke visste at det var hans bord. Eller at han ikke brydde seg. En slik holdning må det bli slutt på!  Skatt og regler knyttet til kjøp og salg av aksjer er Finansdepartementets bord, eieraspektet er og må være underordnet NHD. Den nye politiske ledelsen må ta inn over seg at det er enda viktigere at folk eier aksjer enn at vi handler dem.

Sundvolden-erklæringen lover godt i så måte: «Privat eierskap til bedrifter er hovedregelen i norsk næringsliv. Småinvestorer og storinvestorer får gjennom sitt eierskap ta direkte del i den verdiskapingen som finner sted i Norge. Et mangfoldig, privat eierskap er en forutsetning for å skape trygge arbeidsplasser. Regjeringen vil derfor styrke det private eierskapet.» Ytterligere fem steder står det veldig spesifikt at det private eierskapet skal styrkes. Dessuten slår den fast at småsparernes eierskap i norske bedrifter skal økes.

Vi forventer derfor at når vi neste gang møter politisk ledelse i Nærings- og handelsdepartementet så er den i motsetning til den forrige, glødende opptatt av aksjesparing og hvordan småsparernes eierskap i norske bedrifter kan økes. For vi har mye å snakke med den om.

SEB report: US economy – more political fallout

SEB's Investment Outlook: Brighter days ahead

SEB's Investment Outlook: Rising values in sight

SEB's Nordic Outlook: Fight against economic slowdown escalates

3 av 4 OSEBX-selskaper får kritikk i fersk evaluering

Ernst & Young har på vegne av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) der Aksjonærforeningen er en av de ni medlemmene, gjort en evaluering av lederlønnserklæringene for 2012  som er utarbeidet av selskapene på Oslo Børs Hovedliste.

Blant funnene ser vi at hele 37 av 50 selskaper (74 prosent!) på Hovedlisten har kriterier for lederlønn som gjør det vanskelig (!) å etterprøve om vilkårene for utbetaling av variabel godtgjørelse har vært tilstede. Dette er nedslående ikke minst i lys av at undersøkelsen tross alt gjelder de selskapene som presumptivt skulle være de beste. Av de 13 selskapene som holder mål på dette området trekkes Gjensidige og Storebrand frem som eksempler til etterfølgelse.

Det er med andre ord all grunn til å være kritisk når lederlønnerklæringer legges frem for generalforsamlingen. Hva vil man skjule ved å være upresis med hensyn til hva som skal utløse ledernes bonus?

Hele evalueringen kan du lese på NUES sin hjemmeside.

Makroøkonomiske innsikter fra den nordiske sfæren

SEB report: Firmer momentum, lower inflation in Norway

SEB report: Growth still elusive in Denmark

SEB report: Shaky recovery on track in Sweden

SEB report: Zero growth in Finland in 2013

Kreil om finansmarkedene

Anton Kreil, finansdirektør kjent fra BBC-serien Million Dollar Traders, ble intervjuet av studenter ved Cass Business School i London tidligere i år. I klippet over advarer han mot interessekonflikter mellom megler og kunde (fra rundt 1:38 i klippet). Resten av hans tanker, tips og øvrige erfaringer fra finansmarkedene finner du i serien under:

• Del 1.
• Del 2.
• Del 3.
• Del 4.
• Del 5.
• Del 6.

Continued decent growth in North-eastern Europe

Øvrig:

SEB om ukens begivenheter, 25 - 31 Mars HER.

Citi om endringer innen IT-sektoren HER.

Goldman Sachs om britiske banker HER.


Morgenbriefing fra:

• Deutsche Bank HER.
• Citi HER.
• Berenberg HER.
• Nomura HER.

SEB-krönika: Cypernkrisen löst men får vi två eurovalutor nu?

SEB's Oil Market Report: Downside risk well into Q2

Asia Strategy: Japanese yen weaker, still like Korean won

HSBC: Fremvoksende markeder

HSBC Emerging Markets Index kan lastes ned HER.

Øvrig:

Morgenrapport fra Dukascopy HER.

Dukascopys tradingidéer HER.

MIGs tradingidéer HER.

SEB's Investment Outlook March 2013  

Frokostbriefing ved ukestart

Morgenanalyser fra:

• Societe Generale HER.
• Nomura HER.
• Citi HER.
• Saxo HER.

Rapport om globale økonomiske utsikter og strategi fra Citi HER.

Buffetts siste aksjonærbrev er ute

Året som gikk var ikke helt tilfredstillende i Buffetts øyne:

«When the partnership I ran took control of Berkshire in 1965, I could never have dreamed that a year in which we had a gain of $24.1 billion would be subpar, in terms of the comparison we present on the facing page.

But subpar it was. For the ninth time in 48 years, Berkshire’s percentage increase in book value was less than the S&P’s percentage gain (a calculation that includes dividends as well as price appreciation). In eight of those nine years, it should be noted, the S&P had a gain of 15% or more. We do better when the wind is in our face.»

Last ned hele brevet HER.

Morgenanalysene ved ukeslutt

Oppdateringer fra:

• Deutsche Bank HER.
• JP Morgan HER.
• Nomura HER. 
• Berenberg HER. 
• Saxo Bank HER.