Fra mageplask til svalestup?

Halvannen million aksje- og aksjefondssparere får økt skatt på sparingen sin. Det står ikke svart på hvitt noe sted, men når man finleser statsbudsjett og tilhørende dokumenter nøye så fremgår det at alle aksjeinntekter (i statsbudsjettet kalt «utbytter mv») skal oppjusteres med faktor 1,15 før de tillegges alminnelig inntekt og beskattes som sådan. Et formidabelt mageplask som lett kan forvandles til et vakkert svalestup.

(Innlegget er i forkortet form publisert i Dagens Næringsliv 12. november 2015.)

En aksjegevinst på 10.000 kroner skal mao tillegges en liksominntekt på 1.500 kroner og vips så er det 11.500 kroner som skal beskattes. Faktoren skal økes år for år slik at aksjesparere i 2018 skal betale 32% skatt på sin avkastning, mens de med utleieboliger f.eks slipper unna med 22% kapitalskatt på inntektene sine.

Selskapsskatten foreslås senket til 22%. Det er utmerket. Det gir større overskudd etter skatt og flere penger for selskapene til å investere i egen bedrift. Alternativt mer utbytte til store og små eiere som kan reinvesteres i ny verdiskapende virksomhet. Men regjeringen ser også at når den senker selskapskatten til 22% og lar utbytteskatten følge med ned, så blir det mer fristende for folk som jobber i et selskap de selv eier, å ta ut lønn i form av lavt beskattet utbytte enn høyt beskattet arbeidsinntekt. For å gjøre slik "inntektskifting" mindre fristende oppjusterer man utbytter. 

Smart, men bare tilsynelatende, for ikke en gang regjeringen er overbevist om at det er særlig virkningsfullt. Den skriver nemlig at oppjusteringen bare vil redusere inntektskifting «noe».  Man forslår altså et tiltak som kanskje vil ramme dem det er ment å ramme «noe» vel vitende (?) om at de som først og fremst og helt sikkert vil bli rammet fullt ut, er det store antallet aksje- og aksjefondseiere som ikke kan inntektskifte. Dette henger ikke på greip.

Faksimile fra Dagens Næringsliv

Man skulle tro at en regjering som i sin politiske plattform skriver at den vil «øke småsparernes eierskap i norske bedrifter» ville gjøre noe for nettopp det; å øke småsparernes eierskap. Men nei. Ikke regjeringen Solberg. Man stimulerer ikke småinvestorer til å investere i norsk verdiskaping gjennom skjerpet beskatningen. 345 000 aksjonærer i børsnoterte selskaper kommer ikke til å bli flere av at aksjeinntekter beskattes hardere enn alle andre kapitalinntekter.

Genuint dårlig idé
Men hvordan kan en regjering som sier at den vil øke småspareres eierskap i norske bedrifter komme på en så genuint dårlig idé som dette. Begrunnelsen om å forhindre inntektskifting er et formidabelt mageplask. Småsparere kan ikke inntektskifte. Regjeringen gjør likevel ikke noe forsøk på å komme opp med en annen og mer relevant begrunnelse. Det er en sterk indikasjon både på at det ikke finnes noen god begrunnelse og på at man verken har hatt småsparere eller sin egen ambisjon om maktspredning og mangfoldig eierskap i tankene de siste to årene.

Løsningen
Trøsten er at dette stygge mageplasket lett kan omgjøres til et vakkert svalestup. Vi beskrev hvordan da vi deltok på finanskomiteens høring om statsbudsjettet for et par uker siden: Behold oppjustering av aksjeinntekter, men hold alle aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes utenfor. Kall dem gjerne «passive eierinntekter» og beskatt dem som det de er, nemlig kapitalinntekter! Slik kan både inntektskifting motarbeides og småsparernes eierskap økes. Og det er bra, for et næringsliv - og ikke minst et næringsliv i omstilling - står alltid sterkere med opinionen i ryggen.

Om ikke regjeringen kan eller vil se at avkastning på sparepenger plassert i aksjer eller aksjefond er kapitalinntekter og ikke arbeidsinntekter, så setter vi vår lit til at et stortingsflertall i den pågående behandlingen av statsbudsjettet, kan få den på rett spor.

Entra, Regjeringen og småinvestorer

Regjeringen ønsker flere småsparere i aksjemarkedet og frister med bonusaksjer til alle som vil investere sparepengene sine i Entra-aksjer. Det er utmerket. 

Næringsministeren og hennes departement bør imidlertid vite at når norske spareres andel av den nasjonale børsverdien er på et rekordlavt nivå både internasjonalt og historisk, så skyldes det verken mangel på sparekapital eller på gode selskaper å investere i. Forklaringen ligger først og fremst i manglende kunnskaper og inngrodde fordommer om aksjer og aksjemarkedet hos det sparende publikum.

Med årene har dessverre illusjonen om at direkte aksjesparing ikke er noe for folk flest fått fotfeste. Dessverre i den grad at til og med mange politikere, journalister og næringslivsfolk tror det er sant. Når Regjeringen først brenner noen hundre millioner kroner i meglerhonorarer i forbindelse med børsnoteringen av Entra, bør den derfor også av sette av noen millioner dedikert til tiltak som er egnet til å øke kunnskaper og redusere fordommer om aksjesparing. 

For å vise at de mener alvor når de snakker pent om et spredt, privat eierskap. Her bør man tenke nytt og betydelig lenger enn til incentiver som bonusaksjer som stort sett bare kommer de til gode som allerede er fortrolige med aksjesparing. Greit nok det, men enda viktigere må det være å få mange flere sparere til å få øynene opp for denne spennende, lønnsomme og verdiskapende spareformen.

Dette vil bli en hovedsak når Aksjonærforeningen på dine vegne møter Stortingets Næringskomite i åpen høring om statsbudsjettet.

Medeierskapsmelding

Aksjonærforeningen etterlyser en medeierskapsmelding

Statssekretær Lars Jacob Hiim

Statssekretær Lars Jacob Hiim,

Sammen med Civita og AksjeNorge hadde Aksjonærforeningen møte om Eierskapsmeldingen med statssekretær Eirik Loe Solberg på det som skulle vise seg å være hans siste dag på jobben. Der fremmet jeg forslag om at Regjeringen i den nært forestående meldingen annonserer at den vil fremme en medeierskapsmelding (og aller helst opprette et medeierskapsutvalg) som skal beskrive hvordan Regjeringen vil arbeide for å stimulere sparere generelt og ansatte spesielt til å bli mer aktive på eiersiden i norske bedrifter. Regjeringens ambisjoner i henhold til Politisk plattform er blant annet å:

• redusere statens eierskap i norsk økonomi
• styrke det private norske eierskapet
• gi rom for eiermangfold, herunder øke småsparernes eierskap i norske bedrifter og stimulere ansattes medeierskap

Det siste punktet er på mange måter et dristig mål ettersom illusjonen om at sparing direkte i enkeltaksjer er for risikabelt for folk flest, har fått fotfeste ikke bare hos allmennhet og politikere miljøer, men dessverre også langt inn i næringslivets egne rekker. Finansnæringen har dyktig utnyttet situasjonen gjennom å tilby aksjesparere spareprodukter (aksjefond, strukturerte produkter mm) som kan gi kundene del av aksjemarkedets meravkastning. Riktignok ofte til en for sparer/kunde svært høy pris. Slik reduseres aksjesparer fra å være eiere av norske bedrifter til å bli finansnæringens kunder. Ettersom fondene i stor grad kanaliserer kundenes sparepenger til utenlandske markeder, er dette dessuten en trend som ikke støtter Regjeringens ambisjonen om å styrke det private norske eierskapet.

Dagens rådende holdning til direkte aksjesparing baserer seg stort sett på ovenfor nevnte illusjon. Vi snakker mao om fordommer. Skal Regjeringen oppnå resultater med hensyn til økt småsparereierskap er den nødt til å starte en retorikk som utfordrer disse fordommene. Den må offensivt slå fast at langsiktig, jevnlig og innsiktsfull sparing i aksjer ikke bare er lønnsom, men også lærerik og samfunnsnyttig sparing. Eierskapsmeldingen er en gyllen mulighet og kan tjene som et startskudd for ny offentlig retorikk på dette området. En medeierskapsmelding og eller et medeierskapsutvalg viser dessuten (1) vilje og evne til å walk the talk og (2) gir Regjeringen noe tid til å komme opp med gode og gjennomtenkte løsninger.

Utvalgets mandat og meldingens ambisjon må være å beskrive hvordan en rekke berørte  områder (herunder kunnskapsformidling, statlig eierskapsutøvelse, ansattes medeierskap, pensjon og sparing, nedsalg/privatisering, beskatning mm) best mulig kan spille sammen for å nå de overordnede politiske målsetningene. Utvalget bør bestå av representanter fra berørte departementer, samt fra bedrifter, arbeidstakere og sparere; en gruppe med mandat til å tenke nytt på bedriftenes og sparernes premisser, heller enn på finansnæringens.

Jeg utdyper naturligvis mer enn gjerne dette ytterligere dersom det er ønske om det.

Med vennlig hilsen
Bernt Bangstad, styreleder

Fire fluer i én smekk

Aftenposten skriver i dag om statens forretningsimperium og Regjeringens planer på å redusere dette. Artikkelen diskuterer hvorfor og hva, men den mangler et helt vesentlig perspektiv når den ikke diskuterer hvordan. 

I henhold til Sundvolden-erklæringen skal staten (1) redusere sitt direkte eierskap i norsk økonomi. I samme erklæring skriver Regjeringen imidlertid også at den skal (2) styrke det private norske eierskapet, samt (3) øke småsparernes eierskap i og (4) ansattes medeierskap i norske bedrifter. Det gjør den neppe gjennom en privatisering av Entra eller andre heleide selskaper eller nedsalg i børsnoterte selskaper i dag siden de aller fleste aksjene vil bli plukket opp av store utenlandske investorer.

Aksjonærforeningen har derfor advart Regjeringen mot å starte prosessen med å redusere det statlige eierskapet før de har en god plan for hvordan de vil mobilisere små og store norske eiere til å absorbere flest mulig aksjer. Mye tyder på at slik en plan ikke foreligger - og det er synd. Vi har derfor oppfordret departementet om å invitere næringsliv, investorer, sparere og ansatte med på å legge en slik plan. Det har man tid til.

Høyre snakket i valgkampen mye om nye ideer og bedre løsninger. Det har ikke vært tenkt nytt rundt dette med å øke småsparernes eierskap i norske bedrifter på generasjoner. Tiden er for lengst inne og forutsetningene er bedre enn noen sinne. Gjennom smart bruk av nedsalg kan Regjering også styrke norsk privat eierskap, øke småsparernes eierskap og stimulere til ansattes medeierskap. Fire fluer i en smekk. Enda bedre enn et kinderegg!

På sparernes premisser - I

Regjeringen har startet arbeidet med en ny eierskapsmelding til Stortinget og Aksjonærforeningen er for første gang blitt invitert til å bidra i den prosessen. Og det ser vi frem til. Vi er jo til for at du og alle andre aksjesparere skal ha best mulige forutsetninger for å ta gode investeringsbeslutninger uansett om markedet akkurat nå er bull eller bear. Og da trenger vi gode og forutsigbare rammevilkår - på sparernes premisser. 

Vi posisjonerer oss mer målrettet enn noen gang som småsparernes talerør inn i de politiske prosessene som inkluderer eierskap og aksjemarked. I begge leire. Vi har for lengst møtt representanter for Regjeringen og Stortingsflertallet og på torsdag står Aps finanspolitiske talsmann Jonas Gahr Støre for tur. For kort tid siden benyttet sågar Høyres stortingsrepresentant Svein Flåtten anledningen på Oslo Børs's konferanse på Grand Hotell i Oslo til å rose oss for at vårt iherdige arbeid hadde brakt KLAS inn i Sundvollen-erklæringen.

Våre ambisjoner tar utgangspunkt i at Regjeringen vil øke småsparernes eierskap i norske bedrifter. Bra, men vi krever handling . Og med deg og helst mange flere i ryggen skal vi se til at det bli vei i vellinga. Vi har etterlyst et utvalg som er i stand til å tenke nytt, men helhetlig når det gjelder å tilrettelegge for økt aksjesparing. Det utvalget vil vi naturligvis også sitte i! 

Vi vil se en gjennomarbeidet handlingsplan med tiltak knyttet til forhold som f.eks ansattes medeierskap, heving av det allmenne kunnskapsnivået om børs og aksjer, skatt og annet regelverk, optimal utnyttelse av eksisterende infrastruktur og mye mer. Og ikke minst hvordan de annonserte privatiseringer og nedsalg skal kunne bidra til å øke småaksjonærenes eierskap.

Men først skal det altså skrives en eierskapsmelding. Der forventer vi å få forankret vårt "småaksjonærutvalg". Der ser vi også frem til å lese om hvordan Regjeringen vil mobilisere næringslivet selv for uten at selskapene - store og små - stiller seg bak ambisjonen om å øke småsparernes eierskap, har den ikke stor sjanse til å lykkes.

Finanskrisen på 1-2-3

Finanskrisen sett med Sigbjørn Johnsen & Co sine øyne.