Børsnotering på falske premisser

Småinvestorrabattene ved børsintroduksjoner er en uting og et uttrykk for at småinvestorene ikke tas på alvor. Dessuten skaper det et inntrykk av en større interesse for selskapet enn den reelle. Vi vil mene at det dreier seg om børsnotering på til dels falske premisser.

Rabatt er gjerne et positivt ladet ord, men i denne sammenhengen er det negativt. Her er det et uttrykk for at man (les tilrettelegger og selskap) ikke gidder å skape interesse for selskapet og dets verdiskapingspotensial hos så mange investorer som børsen mener må til for å sannsynliggjøre tilstrekkelig likviditet for tillitsvekkende prising. Man skaffer seg en passende bukett "kvalitetsaksjonærer" og så fyller man opp med småinvestorer som lokkes med rabatt heller enn med overbevisende informasjon om caset.

Men det kan også være et uttrykk for en frykt for at caset i seg selv ikke er godt nok til å overbevise markedet. Enda verre. Og synd, ettersom mange av casene jo er glimrende. Vi vil hevde at et selskap som ikke makter å skape oppriktig og «urabattert» entusiasme hos minst 500 store og små investorer ikke har noen på en kvalitetsbørs å gjøre.

Selskaper "pushes" på børs i en jevn strøm for tiden. Nesten hver gang med tilbud om en rabatt på 1.500 kroner til småinvestorer. Avance Gas, Zalaris, Tanker Investments, Vardia og Havyard - dvs alle selskaper som ble tatt opp på Oslo Børs første halvår benyttet denne metoden. Inkluderer man Oslo Axess blir listen enda lenger. Det bør bekymre flere enn oss at selskaper på vei til børs allerede med morsmelken serveres et ureflektert forhold til viktigheten av et spredt, aktivt eierskap og betydningen av å kunne kommunisere sitt verdiskapingspotensial til et bredt publikum.

Alle vet jo at en stor del av de småinvestorer som lokkes av rabatten er «rabattinvestorer» som selger seg ut umiddelbart etter børsnotering. I tilnærmet visshet om å kunne innkassere en nesten risikofri gevinst på opptil 1.500 kroner. Ingen grunn til å klandre noen for å gripe en så åpenbar mulighet for lett tjente penger. Men det innebærer jo at aksjonærlisten som tilfredsstiller børsens krav til minst 500 navn i noteringsøyeblikket, faktisk inneholder en god porsjon luft. Alle vet det, men ingen synes å bry seg om at et viktig premiss for børsnotering i realiteten ignoreres og omgås.

At "rabattinvestorene" er borte etter et par dager bekymrer ikke tilrettelegger. Snarere tvert imot. For riktig interessant blir jo dette der det foreligger en green shoe avtale for å stabilisere det (mer eller mindre) regisserte kursfallet som "rabattinvestorenes" utmarsj gjerne skaper. Det er selskapet som må slite med regningen, men først og fremst med kursfall og lav likviditet.

Etter Aksjonærforeningens mening bør tilretteleggerne slutte å anbefale bruk av småinvestorrabatter ved børsintroduksjon og selskapene bør på sin side være modne nok – og ha sterk nok tro på seg selv og sin egen forretningsidé - til å si nei til slike snarveier.

Dette er ikke OK!

Småinvestorer ble benyttet som salderingspost da Zalaris ASA nylig gjennomførte et spredningssalg der allmennheten ble invitert til å delta. 1 av 3 småinvestorer ble avvist uten begrunnelse. Til grunn for salget lå et omfattende prospekt utarbeidet av tilretteleggerne ABG Sundal Collier og Nordea Markets. Det virker kynisk og røper et syn på småinvestorenes rolle som er lite tillitvekkende.

Ca 1.100 investorer tegnet seg. Av disse tilhørte ca 900 det såkalte "retailprogrammet"* der tegnerne ble forespeilet en rabatt på 1 500 kroner. For bra respons, mente selskapet som med støtte i prospektets pkt 5.9 bare ga tildeling til 1 av 3 småinvestorer. Hvordan man i selskapet har kommet frem til at aksjonærlisten ved børsintroduksjon ikke bør inneholde flere enn 300 småinvestorer vites ikke. Så vidt oss bekjent har ikke selskapet kommet med noen valid begrunnelse.

Det er synd, men enda verre er det at de iht prospektet som er utarbeidet av Nordea Markets og ABG Sundal Collier, ikke er forpliktet til å komme med noen begrunnelse. Der står det nemlig i 5.9, 3.avsnitt: The Issuer further reserves the right to limit the total number of applicants to whom Offer Shares are allocated if the Issuer deems this to be necessary in order to keep the number of shareholders in the Issuer at an appropriate level and such limitation does not have the effect that any conditions for the listing regarding number of shareholders will not be satisfied.

Det står mao selskapet helt fritt - etter at tegningsresultatet er kjent - å ta stilling til hva de mener er an appropriate level. Det dreier seg i dette tilfellet altså ikke om objektive tildelingskriterier, men helt subjektive kriterier som selskapet (med "verdifull" hjelp av tilretteleggerne) etter eget forgodtbefinnende kan definere i etterkant. Å bruke småinvestorene som en salderingspost på denne måten virker kynisk og røper et syn på småinvestorenes rolle som er lite tillitvekkende.

Aksjonærforeningen har derfor spurt Finanstilsynet - som har godkjent prospektet - om man der virkelig oppfatter slike uspesifiserte tildelingsbegrensninger som uproblematiske.

Tilsynet svarer at det er en interessant og viktig problemstilling vi tar opp, men at Finanstilsynets rolle er begrenset til å påse at innholdskravene til prospekt er oppfylt. De godkjenner ikke eller vurderer nærmere selskapsrettslige forhold. Dersom tegnere/aksjonærer mener at tildelingen ikke er rettmessig, er det nok dessverre slik at dette er et privatrettslig forhold som må følges opp gjennom selskapslovgivningen.

Styrket i troen på at dette er en interessant og viktig problemstilling, kommer vi til å vurdere hva som bør være "next step" for å etablere ryddigere forhold på dette området.

* Bruken av ordet retail i denne sammenhengen vitner også om et underlig syn på småinvestoren. Ordet kommer fra detaljhandelen. I så måte er vi som småinvestorer antakelig retailkunder hos megleren vår eller fondsforvalteren, men i forhold til selskapene er vi som småinvestor ikke kunder, men potensielle eiere. "Retaileier" gir ingen mening, så hvorfor ikke kalle oss det vi er, småinvestorer?

(oppdatert 30.6.14)

Snart slutt på aksjefondenes tåkelegging?

"Gode, men ubekreftede rykter" vil ha det til at myndighetene ser positivt på Aksjonærforeningens initiativ for større åpenhet om aksjefondenes kostnader. Aksjefond kan være glimrende spareprodukter og fondsforvaltere som er stolte av det de leverer trenger vel ikke tåkelegge det faktum at de faktisk tar seg godt betalt? Likevel opplyser aksjefondene ikke noe om hvilket forvaltningshonorar de har belastet kunden. Verken uttrykt i prosent eller som beløp. Men det kan det bli slutt på etter at vi tok tak i saken.

Ill: Dagens Næringsliv

Mer enn en million nordmenn kjøper tjenestene deres. Likevel slipper de unna med å tåkelegge det faktum at fondsparing sjelden er noen billig spareform. En uhørt praksis som nøytraliserer kostnadsaspektet som konkurransefaktor, og som Aksjonærforeningen i februar ba Finanstilsynet om å få en slutt på. Vår henvendelse kan du lese her og selv om den ikke er besvart ennå, har vi grunn til å tro at vårt krav vil lede til en endret praksis på dette området. Enten ved at Verdipapirfondenes forening (VFF) «frivillig» endrer sin bransjenorm på området eller ved at rette myndighet pålegger dem å gjøre det. 

Det var allerede for mer enn to år siden at vi etterlyste større åpenhet fra aksjefondsforvalterne når det gjelder de kostnader som mer enn en million fondssparerne må betale. Sjekk årsoppgaven fra din fondsforvalter. Der vil du helt sikkert finne alt du trenger å vite om den jobben forvalteren har gjort for deg. Med ett vesentlig unntak; forvaltningshonoraret!  Du vil nemlig ikke finne ett ord (eller tall) som forteller deg hva du faktisk har betalt for jobben. Med mindre forvalteren din heter KLP Kapitalforvaltning. Fondsforvalterne er, pussig nok i disse tider hvor transparens og konkurranse i finansnæringen er glohete temaer, trolig den eneste (regulerte) næringen som ikke trenger å sende regning eller utstede kvittering til kundene sine. De bare trekker honoraret fra din beholdning uten å fortelle deg hvor mye de faktisk har trukket, verken uttrykt i beløp eller prosent. 

Vi skrev den gang at verken lovgiver, tilsyn eller bransjeorganisasjonen VFF burde akseptere en slik massiv underkommunikasjon av kostnadsbildet. Men intet hendte. VFF antydet riktignok at de ville se på om et slik krav kunne innarbeides i foreningens bransjenorm. Men etter mer en to år har intet skjedd. Før nå. For i februar i år sendte Aksjonærforeningen vår henvendelse til Finanstilsynet der vi anmoder om at tilsynet pålegger fondsforvalterne å endre praksis.  Vi informerte dessuten Finansdepartementet, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet om vårt initiativ. Det som for tiden kalles "gode, men ubekreftede rykter" vil ha det til at myndighetene ser positivt på vårt initiativ!

Så følg med! 

Dersom fondsforvalterne virkelig endrer sin praksis til å omfatte full åpenhet også om kostnadsbildet, så vet du at det er Aksjonærforeningen du kan takke!