På sparernes premisser - I

Regjeringen har startet arbeidet med en ny eierskapsmelding til Stortinget og Aksjonærforeningen er for første gang blitt invitert til å bidra i den prosessen. Og det ser vi frem til. Vi er jo til for at du og alle andre aksjesparere skal ha best mulige forutsetninger for å ta gode investeringsbeslutninger uansett om markedet akkurat nå er bull eller bear. Og da trenger vi gode og forutsigbare rammevilkår - på sparernes premisser. 

Vi posisjonerer oss mer målrettet enn noen gang som småsparernes talerør inn i de politiske prosessene som inkluderer eierskap og aksjemarked. I begge leire. Vi har for lengst møtt representanter for Regjeringen og Stortingsflertallet og på torsdag står Aps finanspolitiske talsmann Jonas Gahr Støre for tur. For kort tid siden benyttet sågar Høyres stortingsrepresentant Svein Flåtten anledningen på Oslo Børs's konferanse på Grand Hotell i Oslo til å rose oss for at vårt iherdige arbeid hadde brakt KLAS inn i Sundvollen-erklæringen.

Våre ambisjoner tar utgangspunkt i at Regjeringen vil øke småsparernes eierskap i norske bedrifter. Bra, men vi krever handling . Og med deg og helst mange flere i ryggen skal vi se til at det bli vei i vellinga. Vi har etterlyst et utvalg som er i stand til å tenke nytt, men helhetlig når det gjelder å tilrettelegge for økt aksjesparing. Det utvalget vil vi naturligvis også sitte i! 

Vi vil se en gjennomarbeidet handlingsplan med tiltak knyttet til forhold som f.eks ansattes medeierskap, heving av det allmenne kunnskapsnivået om børs og aksjer, skatt og annet regelverk, optimal utnyttelse av eksisterende infrastruktur og mye mer. Og ikke minst hvordan de annonserte privatiseringer og nedsalg skal kunne bidra til å øke småaksjonærenes eierskap.

Men først skal det altså skrives en eierskapsmelding. Der forventer vi å få forankret vårt "småaksjonærutvalg". Der ser vi også frem til å lese om hvordan Regjeringen vil mobilisere næringslivet selv for uten at selskapene - store og små - stiller seg bak ambisjonen om å øke småsparernes eierskap, har den ikke stor sjanse til å lykkes.

Indeksfondene øker kraftig

Forståsegpåere har i mange år hevdet at aktiv forvaltning av aksjefond i lengden ikke skaper meravkastning for kundene. I alle fall ikke utover hva forvaltningen koster. Likevel fortsetter sparerne å velge aktive fond fremfor de mye billigere, men trolig like gode indeksfondene. Men nå kan det ha gått opp et lys for sparerne.

Nå ser det faktisk ut til at trenden er i ferd med å snu. I følge tall basert på Verdipapirfondenes forening (VFF)’s statistikk har verdien på Ola og Kari andeler i indeksfond tredoblet seg i løpet av 2013. En formidabel vekst som mer enn antyder at også sparerne er i ferd med å ta den utbredte skepsisen til aktive fonds fortreffelighet innover seg.

Tallene viser også at når norske fondsparere nettosolgte andeler i aktive fond så var det ikke bare for å kjøpe rente- og kombinasjonsfond for pengene, men også for å kjøpe indeksfond. Mens det strømmet 2,4 mrd kroner ut av de aktive fondene, så strømmet det inn mer enn 1 mrd kroner i indeksfondene.

Verdien på personkundenes indeksfondsandeler er dermed oppe i 2,8 mrd kroner. Godt hjulpet av oppgangen på verdens børser gir det en økning på hele 198 prosent. En tredobling på ett år!

Tall basert på VFF Årsstatistikk 2013 - se merknad nederst på siden.

Å si at småsparerne rømmer dyre fond for å kjøpe billigere indeksfond, er imidlertid en overdrivelse. I alle fall foreløpig. For mens de ved årsskiftet eide aksjefondsandeler for tilsammen 86 mrd kroner så er fremdeles bare 3,2 prosent av disse andeler i indeksfond. Fortsetter imidlertid den sterke utviklingen for indeksfondene kan dette landskapet forandre seg veldig raskt. Hos DNB er den allerede oppe på 6,4 prosent. Hvorvidt dette skyldes en holdningsendring hos sparerne eller at forvalterne har startet en mer offensiv markedsføring av indeksfond, vet vi ikke, men vi holder nok en knapp på det første.

Langsiktig og regelmessig sparing i aksjemarkedet er bra. Veldig bra. De som kjøper indeksfond sikrer seg en avkastning som omtrent tilsvarer markedets gjennomsnitt. Den jevne fondsparer bør nok være tilfreds med akkurat det. Jeg tror derfor vi vil se at stadig flere vil velge det rimelige alternativet selv om mange sikkert også i fremtiden er villige til å betale, ikke bare litt, men veldig mye ekstra for muligheten til å slå, men også å bli slått av gjennomsnittet. Fondet DNB Norge Indeks opererer for eksempel med et årlig forvalterhonorar på 0,3 %, mens DNB Norge som er aktivt forvaltet koster 1,8 % hver år. Med andre ord seksganger'n!

Dette er tall – og en utvikling - som store deler av bransjen av naturlige grunner ikke er interessert i å sette fokus på. VFF som selv er hoffleverandør av statistikk til de fleste journalister på dette området, nevner den i alle fall ikke. VFF underslår ikke fakta. De bare gjemmer dem litt unødvendig godt. Så godt at den ikke havner i spaltene. 

Kommentarer til tabellen:

Når vi kan gjengi tall for indeksfond så er det fordi vi selv har vært inne på hver forvalters flik i VFF’s omfattende regneark og hentet ut hvert enkelt indeksfond. Det er summen av disse som fremkommer på linjen Herav Indeksfond over. Herav Aktive fond er VFF’s Sum Aksjefond fratrukket Herav Indeksfond.

Det våres for aksjesparing

Regjeringen er forbilledlig klar i sin politiske plattform. Den vil øke småsparernes eierskap i norske bedrifter. En flott ambisjon ettersom langsiktig og innsiktsfull sparing i enkeltaksjer er en spareadferd som lenge har kjempet i motvind. Også politisk. Men Regjeringen må raskt gå fra ord til handling for her kreves nytenkning på sparernes og næringslivets premisser.

Finansavisen 24. desember 2013

Knapt fire prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs eies av norske sparere. Det bekymrer den nye næringsministeren og det er løfterikt. For for de tidligere statsrådene i samme stol har ikke bare Staten, men også utlendinger og ansiktsløse institusjoner paradoksalt nok vært å foretrekke som eiere av norske bedrifter.

De siste tiårene har det nedfelt seg en illusjon om at det å investere i enkeltaksjer er forbundet med så stor risiko at folk flest bør holde seg langt unna. Et budskap som dessverre etter hvert har vunnet mer eller mindre allmenn aksept. Til og med en del politikere, journalister og næringslivsledere tror det er sant. Det gleder oss at næringsministeren uttaler til Finansavisen at hun vil denne myten til livs. For alle de som har fulgt og følger sunne prinsipper for god aksjesparing, for eksempel Aksjonærforeningens 7 gylne regler, vet bedre. Mye bedre. Men vår anbefalte spareadferd - langsiktig, regelmessig og innsiktsfull sparing i enkeltaksjer – fremmer ikke finansnæringens kommersielle interesser og promotes derfor heller ikke av den samme.

Den typiske småspareren i aksjemarkedet er dermed ikke lenger en interessert aksjonær og medeier i et verdiskapende næringsliv. Nå er hun og han først og fremst en kjøper og passiv forbruker av finansnæringens ofte dårlige og enda oftere dyre, spareprodukter.

Skal næringsminister Mæland klare å øke småsparernes eierskap i norsk næringsliv må hun raskt introdusere - eller inspirere til utviklingen av - nye idéer og bedre løsninger. Et naturlig første steg vil naturligvis være å invitere selskaper og sparere til sammen med NHD å identifisere og utvikle virkemidler egnet til å knytte næringsliv og sparere tettere sammen på ressurseffektive måter.

Aksjonærforeningen har i et møte med politisk ledelse i departementet etterlyst opprettelsen av et utvalg hvis mandat bør bli å trekke opp linjene for en helhetlig småaksjonærpolitikk, samt fremme konkrete forslag til hvordan ambisjonen om økt småsparerengasjement skal nås. Et utvalg som kan og vil tenke nytt. Det har ikke vært tenkt nytt om aksjesparing og eierskap på generasjoner. Nå er tiden inne!

Av Bernt Bangstad, styreleder Aksjonærforeningen

Finansavisen, tirsdag 24. desember 2013

2014 - slik vil vi ha det!

2013 må betegnes som et godt år for alle som sparer i aksjer. I alle fall om man følger hovedtrekkene i våre 7 gylne regler. En oppgang på nesten 20 prosent siden forrige årsslutt for børsens hovedindeks, kan man ikke klage på. Allerede i vår kunne vi skrive Gratulerer, aksjesparer og utviklingen siden den gang har vært tilfredsstillende. 

OSEBX - Kilde: Oslo Børs

Kurser på all time high – nivå og en jevn strøm av nye selskaper til børsen skaper utfordringer og muligheter. Akkurat slik vi vil ha det. Dessuten har 2013 gitt oss en regjering som vil øke småsparernes eierskap i norske bedrifter. Det lover godt og Aksjonærforeningen har allerede vært på banen for å sikre at dette ikke bare blir pene ord. I møte med en interessert og lyttende statssekretær Eirik Lae Solberg i Næringsdepartementet har vi etterlyst konkrete grep for å gå fra ord til handling raskt. 

Vi vil gjennom nye møter med nærings- og finanspolitikere fra alle partier aktivt presse på for å flytte aksjesparingen høyere opp på den politiske agendaen og forventer oss i 2014 intet mindre enn:

1. at småaksjonæraspektet berøres spesifikt allerede i Eierskapsmeldingen som Regjeringen kommer med til våren.

2. at Eierskapsmeldingen raskt følges opp av en «småaksjonærmelding» forfattet av et regjeringsoppnevnt «småaksjonærutvalg» (der Aksjonærforeningen naturligvis bør inngå) hvis mandat bør bli å trekke opp linjene for en helhetlig småaksjonærpolitikk, samt fremme konkrete forslag til hvordan ambisjonen om økt småsparerengasjement skal nås. Det har ikke vært tenkt nytt på dette området på generasjoner. Nå er tiden inne.

3. at Finansdepartementet med utgangspunkt i Aksjonærforeningens forslag om å likestille selskapsaksjonærer og personlige aksjonærer i forhold til skattelovens fritaksmetode (KLAS), ser til at aksjeinntekter ikke beskattes så lenge de reinvesteres i aksjer.

Dessuten: Aksjonærforeningen og samarbeidspartnere har dessuten satt i gang utviklingen av en helt ny spareløsning som har samme målsetning som Regjeringen, nemlig å øke småsparernes eierskap i norske bedrifter. Sentralt for løsningen er at den skal oppfattes som attraktiv både for næringslivet og sparere. Lansering i 2014.

Ambisiøse mål fra vår side, men slett ikke uoverkommelige. Akkurat slik vi vil ha det. 

2014 kan bli et spennende år. Aksjonærforeningen er til for at du og alle andre aksjesparere skal ha best mulige forutsetninger for å ta gode investeringsbeslutninger uansett om markedet akkurat nå er bull eller bear. Med din støtte kan vi utrette mye i 2014. 

Vi takker for dette året med ønsker om en God Jul og et riktig Godt Nytt År!

Møter ny politisk ledelse

Vi har på dine og resten av våre medlemmers vegne bedt om å få møte den nye politiske ledelsen i Næringsdepartementet. Sundvolden-erklæringen uttrykker jo en klar ambisjon om at det skal skapes økt småsparerengasjement i norsk næringsliv, men den er taus om hvordan det skal gjøres. 

Etter åtte år med lunken politisk interesse for vår sak, er vi utålmodige. Vi vil sikre oss at Aksjonærforeningen tas med på råd i den prosessen som skal lede frem til egnede virkemidler. 

Derfor vil vi helt konkret anbefale departementet at det nedsettes en arbeidsgruppe som sammen med departementets egne folk raskt kan gå i gang med å beskrive og foreslå egnede virkemidler. I den gruppen bør Aksjonærforeningen ha en sentral plass. Det er på høy tid at nye ideer og bedre løsningene ser dagens lys. Ingen vet bedre hvor skoen trykker enn vi aksjonærer og de børsnoterte selskapene.

Møtet med departementet finner sted torsdag 5. desember. Lykkes vi med å skape en arbeidsgruppe som skal forsyne politikerne med gode virkemidler, vil vi naturligvis be våre medlemmer om gode innspill. Sammen med de vi allerede har på blokken skal de vise at Aksjonærforeningen er en konstruktiv medspiller og pådriver for bedre aksjesparevilkår.

Fortsettelse følger..

Her er forresten henvendelsen vi sendte til departementet:

Næringsminister Monica Mæland,

Aksjesparing har to aspekter. Kjøp og salg av aksjer på den ene siden. Å eie dem, være aksjonær med alt engasjert og personlig eierskap innebærer, på den andre.  Aksjonærforeningen er en landsomfattende interesseorganisasjon først og fremst for småsparere i aksjemarkedet og for oss er det enda viktigere å eie aksjer enn å handle dem.

Da vi for halvannet år siden hadde møte med statssekretæren i NHD var meldingen klar. Aksjesparing var Finansdepartementets bord. At forhold knyttet til handel, markedsplass og skatt sorterer under FIN er fornuftig. Men forhold som har å gjøre med eierskap i norske bedrifter, må NHD brenne for. Slik har det altså ikke vært de siste åtte årene. Snarere tvert i mot.

Vi leser med stor tilfredshet i Regjeringens politiske plattform at den vil «Øke småsparernes eierskap i norske bedrifter, blant annet ved å vurdere å innføre konto for langsiktig aksjesparing (KLAS)». Det var i sin tid Aksjonærforeningen som introduserte KLAS som en modell for hvordan skattemessig likebehandling mellom små og store investorer kan gjeninnføres etter at skattereformen 2005/6 fjernet den. Den forrige regjeringen valgte imidlertid å opprettholde dagens forskjellsbehandling. Det er naturligvis vårt håp at den nye regjeringen vil komme til en mer småaksjonær- og forbrukervennlig konklusjon. KLAS er imidlertid slik vi oppfatter det, FIN’s bord.

Minst like viktig som at FIN vurderer KLAS er det imidlertid at også NHD tar konkrete grep med sikte på å oppfylle Sundvolden-erklæringens ambisjon om økt småsparerengasjement i norsk næringsliv.  Regjeringen bør tydelig tone flagg og i Aksjonærforeningen har vi gjort oss noen konkrete tanker om hvordan den raskt kan vise handlekraft på dette området. Disse ønsker vi veldig gjerne å dele med politisk ledelse jo før jo heller.

Med vennlig hilsen

Bernt Bangstad

styreleder

Monica Melands bord

I januar i fjor møtte Aksjonærforeningen statssekretæren i Trond Giskes Nærings- og handelsdepartementet (NHD) for å snakke om hvordan folk flest gjennom sitt engasjement og sin sparekapital i større grad enn i dag kan bidra i utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv på norske hender. Stor var vår overraskelse da en ellers både interessert og lyttende statssekretær kunne fortelle oss at aksjesparing slett ikke er NHDs bord. Den slags tar Finansdepartementet seg av. Og slik var det sikkert. For når hørte du Trond Giske snakke om private spareres rolle som eiere av norsk næringsliv? Aldri.

Monica Meland - statsråden som må gjøre 

jobben Trond Giske ikke gjorde.

Derimot snakket han mye og varmt om statens rolle og inviterte flere ganger storinvestorer til samtaler og seminarer. Det hadde vi kanskje kunnet leve med om finansministeren på sin side hadde utvist interesse for småsparernes medeierskap, men det gjorde han aldri. Vi våger påstanden at han ikke visste at det var hans bord. Eller at han ikke brydde seg. En slik holdning må det bli slutt på!  Skatt og regler knyttet til kjøp og salg av aksjer er Finansdepartementets bord, eieraspektet er og må være underordnet NHD. Den nye politiske ledelsen må ta inn over seg at det er enda viktigere at folk eier aksjer enn at vi handler dem.

Sundvolden-erklæringen lover godt i så måte: «Privat eierskap til bedrifter er hovedregelen i norsk næringsliv. Småinvestorer og storinvestorer får gjennom sitt eierskap ta direkte del i den verdiskapingen som finner sted i Norge. Et mangfoldig, privat eierskap er en forutsetning for å skape trygge arbeidsplasser. Regjeringen vil derfor styrke det private eierskapet.» Ytterligere fem steder står det veldig spesifikt at det private eierskapet skal styrkes. Dessuten slår den fast at småsparernes eierskap i norske bedrifter skal økes.

Vi forventer derfor at når vi neste gang møter politisk ledelse i Nærings- og handelsdepartementet så er den i motsetning til den forrige, glødende opptatt av aksjesparing og hvordan småsparernes eierskap i norske bedrifter kan økes. For vi har mye å snakke med den om.

SEB report: US economy – more political fallout

Ikke bare "Aksjesparing med betalte mellommenn"

Aksjonærforeningen er partipolitisk nøytral. Vi ser verken rødt, grønt, gult eller ulike grader av blått. Ett hvert parti som vil "styrke et allsidig og bredt norsk næringsliv, og legge bedre til rette for privat eierskap" har imidlertid vår uforbeholdne støtte. Det gjorde aldri de rød-grønne. Det gleder oss derfor at det ikke-sosialistiske flertallet har brukt nettopp denne formuleringen i samarbeidsavtalen sin.

Vi skal ta disse fire på ordet!

Se forøvrig hva de skrev allerede i merknadene til den såkalte perspektivmeldingen i vår. Dette lover godt. Og vi kommer til å ta dem på ordet! 

Aksjonærforeningen skal legge bredsiden til for at dette skal bli mer enn bare fine ord. Vi vil se konkrete tiltak som er egnet til å stimulere til individuell aksjesparing. Skattemessig likebehandling av personlige sparere og selskapsaksjonærer (KLAS), er en selvfølge. 

Vi er ingen motstander av det vi kan kalle "Aksjesparing med betalte mellommenn". Det kan sikkert være både smart og forsvarlig å la fondsforvaltere, livselskaper og andre forvalte deler av ens sparekapital. Men de tar seg for godt betalt og klipper dessuten båndene mellom sparer og næringsliv. 

For oss er det viktig at sparing i enkeltaksjer i mye større grad enn i dag fremstår som et reelt alternativ for mange flere. Vi vil derfor raskt ta initiativ til at den nye næringsministeren inviterer selskaper og sparere med på samtaler om hvordan vi sammen kan skape verktøy som gjør sparere mer interesserte i, og ikke minst interessante for, næringslivet vårt. Aksjonærforeningen har "nye ideer og bedre løsninger" som vi gjerne deler i et slik forum.

KLAS – Konto for Langsiktig Aksjesparing

SEB's Investment Outlook: Brighter days ahead

Cermaq-styrets sviende kritikk av egen ledelse

Hva er Cermaq verdt? Tja. I underkant av 8 milliarder kroner var aksjemarkedets vurdering basert på det selskapet hadde kommunisert til markedet om egne resultater og vurderinger av fremtidig verdiskaping. Nå er Harvest Marine villige til å betale ca 10 milliarder for selskapet.

Styreleder Bård Mikkelsen, Cermaq

For lite sier Cermaq-styret. "Med hensyn til styrets vurdering av det frivillige tilbudet som nå vil lanseres av Marine Harvest, fastholder styret  sin tidligere vurdering av at et slikt tilbud i betydelig grad undervurderer verdien av Cermaq", heter det i en pressemelding. Det er mulig at de har rett, men i så fall er det samtidig en sviende kritikk av Cermaqs ledelse som ikke har klart å kommunisere selskapets verdi på en bedre måte. 

Om styret mener - og har rett i - at selskapet er verd f.eks 11 milliarder kroner så hadde altså slett finansiell kommunikasjon fra ledelsens side kostet aksjonærene i størrelsesorden 3 milliarder kroner (!) før Fredriksen og vennene hans kom på banen. 

Cermaqs styre og aksjonærer bør sende Harvest Marine en varm takk for å ha gjort den jobben Cermaq-folkene selv ikke maktet. Nemlig å få markedets øyne opp for selskapets betydelige verdi.

Gratulerer, aksjesparer!

Til tross for at børsen ligger på nesten nøyaktig samme nivå i dag som for fem år siden, har den som har spart jevnt og trutt i enkeltaksjer i denne perioden hatt en strålende årlig avkastning på ca. 11 prosent. Det er bare å gratulere! Ved å gjøre jobben selv har du dessuten spart omlag 5.000 kroner som en gjennomsnitts forvalter ville belastet deg

- Jeg har arvet hundre tusen kroner og vil kjøpe aksjer. Hvordan skal jeg plassere dem? Slike spørsmål får vi ganske ofte, men svarer hver gang at slike råd bør man hente hos meglere eller andre rådgivere. Vi er nemlig ingen store tilhengere av sporadiske engangsinvesteringer i aksjemarkedet.  Tvert om. Det kan gå veldig bra, men alt for ofte går det dessverre veldig dårlig, så med en slik strategi må man være villig til å ta betydelig risiko. -Spør du meg derimot om hva jeg synes du skal bruke den tusenlappen du har til overs hver måned, så svarer jeg alltid:

Les Aksjonærforeningens 7 gylne regler - nøkkelen til fremgang, følg dem slavisk og kjøp aksjer for pengene. Lønnsomt og lærerikt.

I disse dager ligger Oslo Børs kursmessig nesten nøyaktig på samme nivå som den gjorde for fem år siden. 5 tilsynelatende bortkastede år for investorer. Og for han som kjøpte norske gjennomsnittsaksje (uttrykt ved indeksen OSEBX) 30. mai 2008 da kursen stod i 497,25 kan det virke slik siden kursen 30. mai nå fem år senere lå om lag 0,1 prosent lavere. Den sporadiske aksjehandelen har med andre ord ikke vært noen suksess. 

Hun som i stedet har fulgt vår forenings råd og investert regelmessig i aksjer i hele denne perioden ville om hun konsekvent investerte i gjennomsnittsaksjen hatt en avkastning på sine 60 månedlige sparebeløp på tilsammen 38 prosent. Det betyr at en tusenlapp investert hver måned, i dag ville gitt en portefølje verd 82.800 kroner. Og det til tross for at hun har vært gjennom en av de verste krisene aksjemarkedet har opplevd noen sinne. Banken måtte gitt henne 11 prosents rente for å matche det aksjemarkedet har gitt henne. Mer realistiske 2 prosent ville gitt henne mer beskjedne 64.200 på bok. (PS: Dette er en forenklet fremstilling for illustrasjonsformål som ikke har tatt i betraktning forhold som skatt, kurtasje m.m.).

Så nok en gang: Gratulerer, aksjesparer. Og dersom du ikke trenger pengene snart, er det ingen grunn til å stoppe sparingen nå. For stiger kursene på børsen øker porteføljen din i verdi og faller de, ja så betyr jo det bare at du får mer aksjer for pengene.

Aksjonærforeningen jobber i disse dager med et sparekonsept som skal gjøre det enda enklere og billigere med regelmessig sparing i enkeltaksjer. Spareprodukter har til nå alltid vært utviklet på finansnæringens premisser. Nå er gode krefter i gang for å få til en spareordning som tar utgangspunkt i sparernes og selskapenes interesser. Vi håper å kunne fortelle mer mot slutten av dette året.

SEB's Investment Outlook: Rising values in sight

SEB's Nordic Outlook: Fight against economic slowdown escalates

Valgkomitémedlem med ryggrad.

LO-leder Roar Flåthen ble ikke overraskende valgt som ordinært styremedlem på Kongsberg Gruppens generalforsamling fredag. Det kan han ikke takke Alexandra Morris for. Morris er medlem av KOGs valgkomité og var ikke villig til å følge de to andre medlemmene da de "etter en helhetsvurdering" valgt å foreslå at Flåthen skulle få opprykk fra det kvasimedlemskap næringsminister Giske tildelte ham i forbindelse med fjorårets generalforsamling.

Alexandra Morris, Odin Forvaltning

Valgkomiteer er normalt veldig dårlige på å begrunne sine innstillinger utover det å gjengi kandidatenes merittliste. Kongsberg er dessverre intet unntak i så måte. En smule ironisk blir det derfor at når man endelig leser en god begrunnelse i en valgkomitéinnstilling så dreier det seg om en begrunnelse for hvorfor en kandidat ikke bør velges. Morris begrunner sin dissens med følgende:

«Valgkomiteen hadde samtaler med samtlige aksjonærvalgte styremedlemmer og varamann, ansattevalgte styremedlemmer og konsernsjefen. På basis av disse samtalene utarbeidet medlemmene av valgkomiteen en kravspesifikasjon som skulle danne grunnlaget for arbeidet med å finne rett kompetanseprofil på nye styremedlemmer. Flåthens kompetanse og erfaring samsvarer i begrenset grad med den kompetanseprofil en samlet valgkomite utarbeidet for nye styremedlemmer. 

Valgkomiteen ble informert om at største eier, Nærings- og handelsdepartement likevel ville innstille Flåthen på neste generalforsamling på basis av andre kvalifikasjoner enn det komiteen hadde lagt til grunn. Morris innstiller på at komiteen arbeider videre med sikte på å fremme forslag til ny kandidat som har de kvalifikasjoner som ble etterspurt under samtalene: Inngående kjennskap og erfaring med strategiarbeid, internasjonal ledererfaring, erfaring fra og gjennomføring av internasjonale transaksjoner samt regnskap/revisjon og risikostyring. Nye medlemmer til styret må velges slik at de kan bidra med å ivareta kontinuitet samt sikre en god langsiktig rotasjon av medlemmene styret.»

Kanskje tenkte de slik de øvrige valgkomitemedlemmene også. Hvem vet. Men de sa det ikke. Etter en helhetsvurdering. Har man hele aksjonærfellesskapets interesser i tankene gjør og skriver man som Alexandra Morris gjorde her! 

3 av 4 OSEBX-selskaper får kritikk i fersk evaluering

Ernst & Young har på vegne av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) der Aksjonærforeningen er en av de ni medlemmene, gjort en evaluering av lederlønnserklæringene for 2012  som er utarbeidet av selskapene på Oslo Børs Hovedliste.

Blant funnene ser vi at hele 37 av 50 selskaper (74 prosent!) på Hovedlisten har kriterier for lederlønn som gjør det vanskelig (!) å etterprøve om vilkårene for utbetaling av variabel godtgjørelse har vært tilstede. Dette er nedslående ikke minst i lys av at undersøkelsen tross alt gjelder de selskapene som presumptivt skulle være de beste. Av de 13 selskapene som holder mål på dette området trekkes Gjensidige og Storebrand frem som eksempler til etterfølgelse.

Det er med andre ord all grunn til å være kritisk når lederlønnerklæringer legges frem for generalforsamlingen. Hva vil man skjule ved å være upresis med hensyn til hva som skal utløse ledernes bonus?

Hele evalueringen kan du lese på NUES sin hjemmeside.

Etterlysning: Digital deltakelse på generalforsamling

N

år skal det bli mulig for aksjonærer å delta fullt ut på generalforsamlingene uten å måtte være fysisk til stede? Det meste ligger jo til rette for det. Teknologien er neppe noen begrensning lenger. Lovgivningen har dessuten for lengst tatt høyde for det, men foreløpig er det ikke noen selskaper som har tatt steget og tilbudt sine eiere en slik mulighet. Det bør alle gjøre. Jo før jo heller, men når kommer det et initiativ på dette området? Og hvem tar det?

Tenk hvilken renessanse generalforsamlingene kunne fått dersom aksjonærene, gjennom å logge seg inn på et angitt nettsted, kunne følge møtet fra start til slutt uten selv å måtte være fysisk tilstede i salen. Uavhengig av hvem man er eller hvor man befinner seg i verden på det tidspunktet. Man er identifisert med BankiD eller liknende, er rettidig påmeldt og registrert ad elektronisk vei. Og vips har man tilgang på bilde, lyd, dokumenter og alt det de fysisk tilstedeværende har. Kaffe og wienerbrød unntatt. Ikke bare det, man kan selvfølgelig avgi stemme for sitt antall aksjer etterhvert som møteagendaen skrider frem.

Generalforsamlingen har for en del selskaper dessverre blitt redusert til en årlig pliktøvelse. Og alle selskaper har et større eller mindre potensial med hensyn til å bruke denne årvisse anledningen til å kommunisere direkte med alle sine eiere – store som små. 

En bred digital tilstedeværelse kan revitalisere selskapets desidert viktigste forum for eierkontakt, samt slå et betydelig slag for aksjonærdemokratiet som effektivt er blitt uthult gjennom økende makt ikke minst til ansiktsløse institusjoner.

Klart et konsept som dette vil by på utfordringer. Lovgiver stiller strenge krav til forsvarlighet i forbindelse med gjennomføringen av en slik generalforsamling og det er ikke opplagt hvordan digitalt tilstedeværende aksjonærer skal kunne delta i debatten som utspinner seg på møtet

Er man imidlertid villig til å ta alle aksjonærers rett til å delta på generalforsamlingen på alvor og det bør man være, så er det ingen tvil om at dette er spørsmål man kan finner svar på. Til syvende og sist vil det stå på penger. Det kommer til å koste penger å utvikle løsninger som kan garantere forsvarlig gjennomføring.  Heller ikke det bør være et uoverstigelig hinder.  Et samarbeid mellom de største selskapene, kontoførere og VPS burde kunne finansiere en robust løsning som i neste omgang kan tilbys andre.

Politikerne kan imidlertid for en gangs skyld ha god samvittighet. De la seg pent forrest i feltet da de vedtok allmennaksjeloven § 5-8a:

"Med mindre noe annet følger av selskapets vedtekter, kan styret beslutte at aksjeeierne skal kunne delta på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler, herunder at de kan utøve sine rettigheter som aksjeeiere elektronisk."