Takk til DNB (!) og Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet gikk seirende ut av striden de på vegne av 180.000 DNB-kunder tok mot Norges dominerende finansinstitusjon.

I Aksjonærforeningen har vi ventet spent på utfallet av denne saken ikke minst fordi vi i sin tid var en pådriver for å få Finanstilsynet til å granske det vi - med god grunn - oppfattet som skapindeksering hos enkelte fondsforvaltere.

Uansett hvilket resultat Høyesterett hadde kommet til i dag har denne saken imidlertid for lengst fått en helt annen vinner. Og ikke bare én, men mange hundre tusen aksjefondssparere som kan takke Forbrukerrådet og DNB for at aksjefond er et bedre og billigere spareprodukt enn noensinne.

Denne saken har satt fokus både på kvalitet og pris når det gjelder aksjefond. I dag kan vi være trygge på at alle forvaltere legger seg i selen for å gi sine kunder det de har betalt for. Slik har aksjefond blitt et enda bedre spareprodukt. Og billigere. For er det noe denne saken har resultert i så er det til dels betydelige kutt i honorarene for aktiv forvaltning og fremveksten av de billigere indeksfondene. I tillegg har vi takket være aksjesparekonto endelig fått reell konkurranse fondsforvalterne imellom.

Finanstilsynet slo i 2015 fast at DNB's kunder ikke hadde fått det de hadde betalt for. Straffbart? Neppe. Kritikkverdig? Helt klart. DNB aksepterte da også kritikken fra tilsynet og etterkom lydig krav om lavere priser og endret investeringstrategi. Men erstatningspliktig? Tja. Vi mener jo at DNB allerede etter tilsynets kritikk burde lagt seg flat og erkjent at de hadde levert forvaltning som ikke holdt skikkelig DNB-merke, kompensert kundene og gått videre. I stedet har de satt både ressurser og omdømme inn på å overbevise domstolene og sine kunder om at det høyst middelmådige er godt nok.

Så sparerne kan takke Forbrukerrådet, Finanstilsynet og DNB (!), samt Aksjonærforeningen som fikk drevet gjennom aksjesparekonto, for at vi i dag ser en helt ny og mer forbrukervennlig dynamikk i aksjefondmarkedet

Regjeringen viderefører 44 % straffeskatt på aksjesparing.

(7.10.19) Aksjonærforeningen reagerer sterkt på at Regjeringen har valgt å videreføre oppjusteringen av avkastningen på sparekapital plassert i aksjemarkedet. Mens annen spareavkastning beskattes med 22 prosent må aksjespareren finne seg i å betale 31,68 prosent. Når skal flere reagere?

Skatt bør ikke være styrende for folks spareadferd. Aksjeinntekter utover skjermingsfradraget ble derfor frem til 2016 beskattet på lik linje med andre kapitalinntekter. Da introduserte skattereformen en straffeskatt på aksjeinntekter som år etter år er blitt skjerpet. I dag betaler hun eller han som sparer i aksjer eller aksjefond – mer enn en million av oss gjør det - 44 prosent mer i skatt på gevinster og utbytter enn det andre gjør på sin spareavkastning. 

Ønsket adferd straffes!?

Dette skjer uten at vår borgerlige regjering gjør det aller minste for å forklare hvorfor det er en god idé å straffebeskatte akkurat aksjesparing. Det vanlige er jo at det er uønsket adferd man beskatter strengere. Det er så godt som tverrpolitisk enighet om at flere bør spare mer i aksjer og aksjefond, ref den brede enigheten om å etableringen av aksjesparekonto. Dette til tross presterer likevel regjeringen å insistere på å straffe ønsket adferd. Et slik merkverdig grep krever en god forklaring. 

Aksjonærforeningen har gjentatte ganger i årenes løp bedt politikere i regjeringskvartalet og på Stortinget om en begrunnelse for hvorfor nettopp aksjespareren skal straffes på denne måten. At vi ikke har fått noen skyldes naturligvis at den ikke finnes. 

Aksjesparere kan ikke inntektskifte
Skurken i dette eventyret heter oppjustering. Aksjeinntekter skal oppjusteres med faktor 1,44 før de beskattes som alminnelig inntekt med 22 prosent. Dette for å forhindre at de som selv eier den virksomheten de jobber i skal inntektskifte dvs velge å ta ut utbytte i stedet for lønn. Men mer enn en million nordmenn som eier aksjefond eller f.eks. børsnoterte aksjer kan ikke inntektskifte. Ikke under noen omstendigheter. Likevel skal også deres gevinster og utbytter oppjusteres, mens de som har satt sparepengene sine i banken eller kjøpt obligasjoner eller rentefond for dem slipper.

Det bør det bli slutt på og det gjøres aller enklest og formodentlig med beskjeden provenyeffekt - ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gis en oppjusteringsfaktor = 1,0.  Det kommer til å bli hovedbudskapet når Aksjonærforeningen møter Stortingets finanskomité i åpen høring.

DNB vs Forbrukerrådet. Sparerne er vinnerne

(19.03.19) I dag starter omkampen mellom Forbrukerrådet og DNB i lagmannsretten. Etter Forbrukerrådet – og Finanstilsynets – oppfatning hadde DNB tatt seg betalt for noe de ikke har levert. Kort sagt levert noe som liknet farlig mye på indeksfond, men tatt seg betalt som om det var et aktivt forvaltet fond. Tingretten mente imidlertid at DNBs hadde gitt de 180.000 kundene som Forbrukerrådet mener er rammet en såpass aktiv forvaltning at de hadde "en reell mulighet for meravkastning" og intet krav på erstatning.

DNB burde bitt i det sure eplet

Bite i det sure eplet

Uansett utfall i lagmannsretten så har dette ikke vært noen god sak for DNB. Etter vår mening burde DNB, da Forbrukerrådets krav dukket opp, bitt i det sure eplet, erkjent at den forvaltningen kundene hadde fått – og som Finanstilsynet kritiserte - ikke var av godt DNB-merke, kompensert kundene og gått videre. I stedet har de satt både ressurser og omdømme inn på å overbevise oss om at for dem er middelmådig er godt nok.

Denne saken har satt fokus både på kvalitet og pris når det gjelder aksjefond. Og uansett hvordan den ender så er det de mange hundre tusen aksjefondsparere som har gått seirende ut. For takket være Forbrukerrådet og Finanstilsynet kan de nå være ganske trygge på at alle forvaltere legger seg i selen for å gi sine kunder mer enn bare «en reell mulighet for meravkastning».  

Bedre og billigere

Slik har aksjefond blitt et enda bedre spareprodukt. Og billigere. For er det noe denne saken har resultert i så er det de billigere indeksfondenes fremvekst. Det var våren 2015 at Finanstilsynet slo ned på DNB. Da forvaltet DNB indeksfond for 1,4 mrd. kroner, det utgjorde 5,8 prosent av markedsverdien på de aksjefondene banken forvaltet. I dag, fire år senere, er tallene hhv 7,2 mrd. og 18,1 prosent. Fokuset på prisingen har dessuten brakt prisen ned også på aktiv forvaltning. Ikke overraskende er det DNB som fører an. De har jo noe å forsvare.

Det løsnet med aksjesparekonto

I all beskjedenhet tar vi på oss noe av æren for at aksjefond er blitt billigere og bedre. For takket være aksjesparekontoen som Aksjonærforeningen kjempet frem opplever vi nå en reell konkurranse fondene imellom som ikke eksisterte tidligere. Nå kan jo kundene – uten skattemessige konsekvenser – selge fond de ikke er tilfreds med og kjøpe fond de opplever er bedre eller billigere. Og det gjør de.

Våre innspill til Stortinget vedr forslag til statsbudsjett 2019

I forbindelse med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 vil Aksjonærforeningen uttrykke støtte til ytterligere senkning av selskapskatten, samt til økning av aksjerabatten i formueskatten. Utover dette ønsker vi å gi følgende kommentarer:

Fra finanskomiteens åpne høring om statsbudsjettet 2019

Avkastningen på aksjesparing bør skattemessig likestilles med avkastning på annen sparekapital. 
Det er vanlig og rasjonelt å beskatte uønsket adferd strengere. Å beskatte ønsket adferd strengere er imidlertid et uvanlig grep. (1) Det er et bredt politisk ønske om å stimulere til langsiktig sparing. (2) Å få flere til å spare mer i aksjer er også en ambisjon som har stor politisk oppslutning. (3) Likeledes at ulike spareformer bør beskattes likt. 

Likevel har Stortinget vedtatt at avkastningen på sparekapital plassert i aksjer eller aksjefond skal beskattes strengere enn all annen spareavkastning. All avkastning beskattes med samme skattesats – for 2019 foreslått til 22% - dog slik at inntekter som stammer fra bankinnskudd, rentefond, utleie av bolig mm beskattes «at face value» mens aksjeinntekter (aksjegevinster og -utbytter) skal oppjusteres med en justeringsfaktor - for 2019 foreslått til 1,44 - før de beskattes.  

Oppjustering av aksjeinntekter ble begrunnet med behovet for å forhindre det man kaller inntektskifte, at de som selv eier den bedriften de jobber i velger å ta ut vederlag for utført arbeid i form av utbytte heller enn som lønn. Aktualisert ved redusert selskapsskatt. Begrunnelsen er imidlertid heftet med mange svakheter. Den største er at den bare er relevant for de som har en så en helt dominerende eierposisjon. For det store flertallet aksjonærer og for alle aksjefondsandelseiere er inntektskifte en umulighet. 

Stortingsflertallet erkjente da også at oppjusteringen slo urimelige ut. I stedet for å fjerne oppjusteringen for de som ikke er i en posisjon der inntektskifte er relevant ble det besluttet å i stedet øke det såkalte skjermingsfradraget med 0,5%. Det reduserte skatteøkningen noe (også for de som oppjusteringen var ment å ramme), men på langt nær nok. I takt med at selskapsskatten er blitt senket har oppjusteringsfaktoren øket.

Skjermingsfradrag er et særnorsk fenomen som det er vanskelig for en alminnelig skatteyter å forholde seg. Når en oppjusteringsfaktor kommer i tillegg – og både skjermingsfradrag og oppjusteringsfaktor forandrer seg fra år til år - har man skapt skatteregler som mer enn halvannen million aksjesparere ikke har noen forutsetninger for å forstå fullt ut og enda mindre forutse konsekvensene av. Og dette er ferske regler! Vedtatt stikk i strid med gode ambisjoner om forutsigbarhet, forenkling, likebehandling og åpenhet.

Forslag
Stortinget bør i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet ta initiativ til regler som gjeninnfører forutsigbarhet, forenkling, likebehandling og åpenhet på dette området. Det gjøres aller enklest og formodentlig med beskjeden provenyeffekt - ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gir en oppjusteringsfaktor = 1,0. 

Det er ikke uten videre lett å sette en grense mellom aksjeinntekter som kan gjøres til gjenstand for inntektskifte og hvilke som ikke kan inntektskiftes. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at inntekter som stammer fra Aksjesparekonto ikke under noen omstendighet kan sammenblandes med lønnsinntekter. Et første steg mot en enklere, mer rettferdig og holdbar beskatning av aksjeinntekter burde være at oppjusteringsfaktoren for inntekter som stammer fra Aksjesparekonto fastsettes til 1,0 og at kompensasjonspåslaget i skjermingsgrunnlaget fjernes der faktoren sette = 1,0.

Støtte til forslaget om at utbytter inkluderes i Aksjesparekonto
Mer enn halvannen million nordmenn sparer i aksjer, direkte eller indirekte via aksjefond og det er så langt åpnet om lag 400.000 aksjesparekonti siden ordning Stortinget vedtok, ble lansert i fjor. Og det til tross for at ordningen bare har omfattet gevinster og ikke utbytter. 

Aksjonærforeningen og en rekke høringsinstanser har argumenter for en slik utvidelse og vi stiller oss derfor helhjertet bak regjeringens forslag om å inkludere utbytter i Aksjesparekonto. Vårt hovedargument har vært at gevinster og utbytter er to sider av samme sak og bør beskattes likt. Det er også det regjeringen legger vekt på i sin begrunnelse og det Arbeiderpartiet vektla da partiet allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 i et mindretallsforslag foreslo det samme.

Skattelovens § 10-21 (5) i lys av forslag om å inkludere utbytter
Nevnte bestemmelse slår fast at for aksjesparekonto skal skjermingsgrunnlaget settes til laveste innskudd i løpet av året. Aksjonærforeningen påpekte i sin høringsuttalelse at dette er en uheldig regel. En regel som vil stimulere til få men store innskudd, mens sunn spareadferd i aksjemarkedet tilsier at man heller skal investere mindre beløp ofte og regelmessig. Regelen og dens svakheter får ytterligere aktualitet i forbindelse med at utbytter foreslås omfattet av ordningen. 

Den typiske aksjesparer vil og bør ha en spredt aksjeportefølje. I enkelte selskaper eier man mange aksjer i andre selskaper svært få. Utbyttene kan derfor i mange tilfeller dreie seg om små innskudd på ASK ikke minst ettersom flere selskaper dessuten utbetaler utbytter fire ganger pr år. Inngår det for eksempel en post på 50 aksjer i Equinor i sparerens portefølje ville vedkommende etter dagens regel fått et skjermingsgrunnlag NOK 96,66 og skjermingsfradrag på NOK 0,68 uaktet om vedkommende har skutt inn betydelige sparebeløp i tillegg til de kvartalsvise innskuddene fra Equinor.

Begrunnelsen for dagens regel er at man ønsker å forhindre tilpasninger rundt årsskiftet. Etter vår oppfatning tillegges frykten for slike tilpasninger for stor vekt. Dessuten bør det relativt enkelt innenfor de elektroniske løsninger som utgjør ordningen kunne etableres effektive kontrollrutiner som kan avdekke unormale innskudd rundt årsskiftet som i sin tur kan møtes med alminnelige gjennomskjæringsregler. 

Forslag
Aksjonærforeningen ber Stortinget ta initiativ for å endre nevnte bestemmelse i skatteloven slik at summen av alle innskudd gjennom året utgjør skjermingsgrunnlaget.

Ta gevinst med Aksjesparekonto!

All time high - aksjesparere sitter med formidable urealiserte gevinster. Både i børsnoterte aksjer og i aksjefond. Men hvor lenge varer oppgangen? Og hvor dypt og vedvarende blir fallet når det snur? 

Det eneste vi vet er at fallet rykker nærmere dag for dag og at det kommer til å ta en masse urealiserte gevinster med seg når det kommer. Ikke nødvendigvis dine. Mye tyder på at du har lite å tape, men mye å vinne på å ta gevinst nå som kursene er høyere enn de har vært noen sinne.

Siden våre politikere gjennom skatteforliket våren 2016 slo fast at Aksjesparekonto endelig skulle bli en realitet har norske aksjonærer gjennomsnittlig hatt en avkastning på sine børsnoterte aksjer på eventyrlige 54 prosent. Bare siden spareordningen ble lansert 1. september i fjor er oppgangen 20 prosent. 

-Det er aldri feil å sikre seg en god gevinst mens man har den. La ikke grådigheten ta overhånd, skriver vi i våre gylne regler. Lett å si, vanskeligere å etterleve. Har du aksjene og fondsandelene dine på en Aksjesparekonto blir det lettere. Mye lettere. Da kan du selge når du kjenner deg usikker og la alle pengene bli stående ubeskattet til du kjenner at det er på tide å plassere dem i aksjemarkedet igjen. Slik proffene gjør.

At også småinvestorer skal kunne ta investeringsbeslutninger uten å måtte tenke skatt var en av drivkreftene bak vårt initiativ for å få til Aksjesparekonto. 
Bruk de nye mulighetene ordningen gir deg!

Slutt på fondenes tåkelegging av kostnadsbildet

Selvfølgelig er det grovt urettferdig å sammenlikne fondsforvaltning og prostitusjon. Én ting har de imidlertid til felles. Ingen av dem gir deg kvittering på beløp du har betalt for utførte tjenester. Den prostituerte forteller i det minste hva prisen er og hva du får for pengene. Der er fondsforvalterne dessverre betydelig vagere. Men nå skal det bli en slutt på det. I alle fall når det gjelder det med kvitteringen. Det vil den som leste Finansavisen muligens ha fått med seg.

For ganske nøyaktig fire år siden innledet jeg et innlegg her på denne bloggen slik:
«Gode, men ubekreftede rykter» vil ha det til at myndighetene ser positivt på Aksjonærforeningens initiativ for større åpenhet om aksjefondenes kostnader. Aksjefond kan være glimrende spareprodukter og fondsforvaltere som er stolte av det de leverer trenger vel ikke tåkelegge det faktum at de faktisk tar seg godt betalt? Likevel opplyser aksjefondene ikke noe om hvilket forvaltningshonorar de har belastet kunden. Verken uttrykt i prosent eller som beløp. Men det kan det bli slutt på etter at vi tok tak i saken.

Men det ble ikke slutt på tåkeleggingen
Fondene har ufortrødent fortsatt å la være å oppgi forvalterhonoraret sitt i kroner og øre. Politikere på storting og departement – og vi har snakket med mange i årenes løp - synes det er merkelig, men ingen gidder å gjøre noe med det. Finanstilsynet har av ulike grunner ikke fått initiativet vårt ut fra den skrivebordskuffen det åpenbart havnet i. Tross årlige purringer. Ei heller da vi spurte om ikke de nye MiFiDII /MiFIK reglene som trådt i kraft fra nyttår innebar endringer på dette området fikk vi noe klart svar fra tilsynet. Det gjorde vi imidlertid fra Verdipapirfondenes forening som svaret et klart nei på om de nye EU-reglene betyr større åpenhet også fra fondenes side.

Med pressens gode hjelp får pipa en annen lyd
Men så. Da vi kontaktet Finansavisen som hadde skrevet om dette for mer enn tre år siden for å be dem følge opp saken, fikk pipen etter hvert en annen lyd. Ved nærmere ettertanke oppdager man nemlig at MiFiDII visst legger føringer også for fondene – i alle fall indirekte.
– Dermed er (…) det åpenbart at vi må sette i gang slik at (…) forvaltningsselskaper må rapportere individualiserte kostnader til kundene (…), sier Verdipapirfondenes forenings direktør. Og Finanstilsynet lover å passe på at de gjør det. Og vi lover å passe på både VFF og Finanstilsynet. Mer kan vi vel egentlig ikke be om. Saken er ute av verden. Vi får den kvitteringen vi selvfølgelig har krav på.

Ignorante politikere gjør det vanskelig å jobbe for gode rammebetingelser
For om uttalelsen står seg, vil vi altså i tillegg til all den informasjonen vi så langt har fått om vårt fondsinnehav på årsoppgaven, heretter også få spesifiserte det beløp forvaltningen faktisk har kostet oss. Det er bra, men det er også et tankekors at et så åpenbart krav som dette skal ta så lang tid å få gjennomslag for. Forklaringen er nok ikke vanskeligere enn at det ikke finnes en eneste person verken i storting eller regjering som brenner for aksjesparere og deres rammebetingelser.

PS: Rett skal være rett. KLP har i alle år oppgitt hvilket beløp de har belastet kunden i forvaltningsgebyr og Nordnet har intet forvaltningsgebyr å informere om på sitt Superfond Norge siden gebyret er 0%.

Utbytte før unoterte aksjer i aksjesparekonto.

Kapitalmarkedsutvalget la frem sin innstilling forleden. Det skriver at de er positive til at aksjesparekonto (ASK) er innført siden det gjør det enklere og mer fleksibelt for ikke-profesjonelle investorer å investere i børsnoterte aksjer. Det stiller imidlertid samtidig spørsmål ved om ikke ordningen er for smal ettersom aksjer i unoterte selskaper ikke er omfattet. 

Faksimile Dagens Næringsliv 060318

Aksjonærforeningen er enig i at en utvidelse bør utredes. Samtidig bør man imidlertid spørre seg - og det oppfatter jeg ikke at utvalget har gjort - hvor langt man innenfor rammene av den nye spareordningen eventuelt skal gå i å gjøre det enklere og mer fleksibelt for vanlige sparere å investere i aksjer der investorbeskyttelsen kan være minimal, prisdannelsen tvilsom og mulighetene for å gjøre om investeringen til penger små. 

For litt upresist å sitere Ap's tidligere finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen fra et seminar i Oslo Børs's regi ifjor ".. det følger mye engasjement og kompetanse med småinvestorers penger." Å bygge bro mellom småinvestorers kapital og det mindre modne næringslivets kapitalbehov er derfor viktig. I dag har vi ingen gode instrumenter for dette. Det, om noe, bør utredes. ASK som er utformet med sikte på å fange et bredt sparepublikum, er neppe rett vei å gå.

Den svakeste siden ved den ellers utmerkede ASK er at aksjeavkastning og aksjeavkastning beskattes etter ulike regler. Skatt på gevinster kan utsettes. Det kan ikke skatt på utbytte. Dersom man ønsker å forbedre ASK både som spareordning og som kapitalkilde for næringslivet er det klart mest virkningsfulle å stimulere aksjesparere til å reinvestere så mye som mulig av de 3 - 5 milliarder kronene de mottar i utbytte fra børsnoterte selskaper hvert år i norsk verdiskapning. 

Før man utreder hvor langt man bør gå med hensyn til å inkludere unoterte aksjer bør en med andre ord se til at ordningen blir en komplett aksjespareordning som også inkluderer utbytter slik at all avkastning innenfor ordningen beskattes etter samme regler. 

DNB-saken undergraver finanstilsynets rolle

I mars 2015 – etter en lang og grundig granskning av DNB’s forvaltning av såkalt aktive fond konkluderte fagekspertisen i myndighetenes eget tilsynsorgan, Finanstilsynet, med at banken hadde «tatt seg betalt for noe det ikke har levert.». Nesten tre år senere kommer en dommer ved Oslo tingrett frem til stikk motsatte konklusjon: 180.000 «andelseierne (..) har fått den ytelsen de har betalt for.». Et standpunkt som etter vår mening er egnet til å undergrave Finanstilsynets viktige rolle på forbrukerområdet.

Retten mente også andelseierne har hatt krav på - og fått - en grad av aktiv forvaltning som ga dem "en reell mulighet for meravkastning". Vi vil mene at sparere som betaler 1,8 prosent i forvaltningshonorar må kunne ha berettigede forventninger om mer enn bare "reelle muligheter".

Finanstilsynets vedtak i 2015 var overraskende. Ikke fordi konklusjonen var uventet. Snarere tvert om. Fenomenet skapindeksering hadde vært en gjenganger i media og akademia i mange år. Det var det at tilsynet så kraftfullt satte foten ned, som overrasket. DNB ble pålagt å endre forvalteradferd og å senke prisen. Med godt tilslørt skamfølelse fulgte banken pålegget og anket da heller ikke tilsynets vedtak. Men betale tilbake det kundene hadde betalt for mye, kom ikke på tale. 

Noen vil mene at slik innstilling kan bare en dominerende aktør tillate seg. Andre vil mene at uansett hvor mye DNB kjemper for å bli renvasket så har Finanstilsynets reaksjon hatt den lykkelige konsekvens at fondskunder endelig begynner å bli mer kostnadsbevisste. Man kan også som vi mene begge deler.

Vi mener nok at DNB burde bitt i det sure eplet, erkjent at den forvaltningen Finanstilsynet kritiserte ikke er av godt DNB-merke, kompensert kundene og gått videre. Istedet har de satt både ressurser og omdømme inn på å overbevise oss om at selv om de de leverte ikke var bra, så var det bra nok.

Aksjonærforeningen på Stortinget

Nedenfor følger Aksjonærforeningens innlegg da Stortingets finanskomité inviterte til høring om statsbudsjettet for 2018. Det blir veldig komprimerte innlegg ved slike høringer ettersom de ikke får overstige fem minutter. Innlegget bygger imidlertid på det notat vi samtidig overleverte komiteen og som du finner på nettsiden vår. 

(Har du synspunkter eller kommentarer så del de gjerne i kommentarfeltet under eller skriv til post@aksjonaerforeningen.no)

Med litt bedre tid skulle jeg gitt Stortinget velfortjent ros for å ha innført Aksjesparekonto. ASK har gjort aksjesparing enklere, enda mer gunstig og det uten bruk av skatteincentiver. Veldig bra, men bra kan og bør bli bedre. 

UTBYTTER MÅ OMFATTES AV SKATTEUTSETTELSEN I ASK INNEN UTLØPET AV OVERGANGSPERIODEN.

Regjeringen foreslår at overgangsordningen utvides til ut 2018. Det slutter vi oss til. Den foreslår imidlertid ikke å utvide ordningen til også å omfatte utbytter slik vi og en rekke andre høringsinstanser har anbefalt. Det gjør dessverre ordningen ufullkommen ettersom gevinster og utbytter er to sider av samme sak.
Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å rette opp denne mangelen innen utløpet av overgangsperioden. 
Samtlige høringsinstanser som har berørt emnet påpekte at ikke bare gevinster, men også utbytter bør omfattes av skatteutsettelsen i ASK. Vårt inntrykk er at dette også er oppfatningen her i huset – dersom det lar seg gjøre innenfor gjeldende lover og forpliktelser.
I finansdepartementet har man imidlertid tilsynelatende slått seg til ro med at kombinasjonen EØS-forpliktelser, skatteutsettelse, utbytter og kildeskatt – altså den skatt utlendinger betaler på utbytter mottatt fra norske selskaper - er så problematisk at man har valgt å holde utbyttene utenfor. Dette er for defensivt når ambisjonen er en komplett spareordning.
Vårt forslag til løsning - som støttes helhjertet av blant andre NHO og Finans Norge – går ut på at man i stedet for å holde utbytter utenfor ordningen holder kildeskatten utenfor, men bare for privatpersoner siden det bare er privatpersoner som kan åpne ASK. Vi foreslår altså at utenlandske privatpersoner skal få slippe å betale skatt til Norge på aksjeutbytter. Subsidiært at privatpersoner hjemmehørende i EØS slipper å skatte til Norge for utbytter som stammer fra aksjesparekonto.
Det lyder kanskje både generøst og kostbart, men er det ikke. Utenlandske privatpersoner mottar en forsvinnende liten del av de utbytter norske selskaper betaler sine eiere – i størrelsesorden 2 promille når det gjelder børsnoterte selskaper. Og da snakker vi om et realistisk provenytap på et par millioner kroner om man går for det subsidiære forslaget.
Scheel-utvalget foreslo å fjerne kildeskatten for alle unntatt for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Regjeringen sa nei fordi det dermed kan oppstå en risiko for at Norge kan bli et gjennomstrømningsland for overskuddsflytting. Det er imidlertid selskapsstrukturer som driver overskuddsflytting, ikke de vi vil frita for kildeskatt, nemlig privatpersoner. 
150.000 sparere har allerede åpnet aksjesparekonto og mange flere blir det og de fortjener alle en best mulig ordning senest i løpet av overgangsperioden slik at man - når den tid kommer - kan evaluere en komplett spareordning fremfor en man vet haltet allerede i starten.

ALLE INNSKUDD PÅ KONTOEN I LØPET AV ÅRET MÅ INNGÅ I SKJERMINGSGRUNNLAGET

I følge skattelovens skal skjermingsgrunnlaget settes til kontohavers laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret………». I denne setningen må ordet laveste erstattes med samlede. Dagens formulering møtte av gode grunner massiv motstand fra samtlige høringsinstanser som berørte temaet. Regjeringen har likevel ikke foreslått å endre den. Det bør Stortinget gjøre noe med.

OPPJUSTERING AV AVKASTNINGEN PÅ SPAREKAPITAL PLASSERT I AKSJER OG AKSJEFOND MÅ FJERNES.

Mer enn en million aksje og aksjefondsparere har enda ikke fått noen forklaring på hvorfor Stortinget år etter år insisterer på at de som setter sparepengene sine i aksjer eller aksjefond skal betale en betydelig ekstraskatt på avkastningen sin – en ekstraskatt som de som setter sparepengene sine i bank, rentefond eller utleieboliger (sic!) slipper å betale. Det vanlige er jo å ekstrabeskatte uønsket adferd. Her insisterer man altså på det motsatte. Det krever en forklaring.Røveren i eventyret heter «Oppjustering» og må i anstendighetens navn fjernes for all avkastning som ikke kan sammenblandes med lønn. Vårt notat beskriver hvor enkelt det kan gjøres. Rett og slett ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gis en oppjusteringsfaktor = 1,0.

Takk for oppmerksomheten.

Fremdeles Hafslundaksjonær?

Husk at 9. oktober er siste frist for å protestere mot innløsningskursen.

Hafslund er som kjent snart en saga blott som børsnotert selskap. Oslo Energi Holding AS (OEH) eier over 90 % og har dermed rett til å tvangsinnløse de aksjonærene som i sommer syntes at NOK 96,75 pr aksje var for lite og derfor valgte å ikke akseptere tilbudet. Det er ikke mulig å protestere på innløsningen som sådan, men som aksjonær kan du fremdeles protestere mot innløsningskursen!
Dersom du fremdeles mener at NOK 96,75 pr aksje er for lavt – og det er du i så fall ikke alene om – så er det ingen grunn til å nøle med å protestere. Fristen går nemlig ut 9. oktober. De som ikke har protestert innen fristen anses å ha akseptert og vil således etter kort tid få utbetalt det tilbudte beløpet.

Hvordan protesterer jeg?   

Alt du trenger gjøre er å sende en epost til Oslo Energi Holding med følgende tekst: «Som aksjonær i Hafslund ASA avslår jeg, [navn], den tilbudte innløsningssummen for mine aksjer.». Bruk adressen at@bahr.no og skriv Oslo Energi Holding i emnefeltet så havner den hos rette vedkommende.

For de som protesterer vil innløsningskursen bli fastsatt ved skjønn. 
Hvordan dette skjønnet skal igangsettes er ennå ikke klarlagt. Enten vil OEH ta ut begjæring om skjønn, eller så må minoritetsaksjonærene selv gjøre det. OEH har ennå ikke bestemt seg hva de vil gjøre. Kostnadene for et slikt skjønn skal i utgangspunktet bekostes av OEH dersom det ikke besluttes at utgiftene likevel helt eller delvis skal dekkes av minoritetsaksjonærene.

Det er viktig å huske på at det tidligere styret i Hafslund ASA har anbefalt minoritetsaksjonærene ikke å godta OEHs innløsningstilbud. Styret har innhentet en vurdering av verdien på aksjene fra Sparebank 1 Markets, som har konkludert med at selskapets underliggende verdier per aksje er NOK 139 dersom man tar utgangspunkt i forventede transaksjonsverdier i dag og NOK 168 dersom man tar utgangspunkt i diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Det er med andre ord gode grunner til å stille spørsmålstegn ved innløsningskursen på NOK 96,75. 

Trenger jeg advokatbistand?
Egentlig ikke. Har du bare protestert i tide vil du uansett nyte godt av den eventuelt høyere innløsningskurs som skjønnet måtte resultere i. Ettersom dette er prosesser de fleste av oss opplever ganske sjelden, anbefaler Aksjonærforeningen likevel minoritetsaksjonærer å la seg bistå av advokat.  Kontakt derfor din egen advokat eller kontakt advokat Sigurd Knudtzon i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som vi vet er engasjert av flere Hafslund-aksjonærer. Han kan nås på skn@svw.no eller mobil 934 68 087.

Utsatt skatt er ikke spart skatt

Du blir ikke tøffere av å røyke Marlboro og du oppnår ingen skattereduksjon av å åpne Aksjesparekonto. At man i markedsføringen av et dårlig produkt tillegger det gode egenskaper det ikke har og kjører hardt på disse, er en ting. Men å bruke samme taktikk når man vil markedsføre et så glimrende produkt som Aksjesparekonto, er noe helt annet. 

-Den nye ordningen med aksjesparekonto er tungt markedsført av finansnæringen som «skattegunstig», «spar skatt!», «skattegavepakke». «skatteamnesti», «spesielt gunstige skatteregler» og milliarder som ligger på gaten, klare til plukking. Så skriver media og retter søkelyset mot et forhold som jeg oppfatter som problematisk. Dagens Næringsliv gjør det også i denne artikkelen. Gjennom det massive kjøret på skatt skaper man (jeg kunne skrevet bevisst eller ubevisst, men det er naturligvis bevisst) et inntrykk av at her er det skatt å spare. Vel vitende om at argumentet om skattereduksjon trumfer alle andre argumenter når finansielle tjenester og produkter skal markedsføres. Ut fra et kommersielt perspektiv er det derfor lett å forstå at man bruker skatteargumentet for alt det det er verd.

De virkelige fordelene drukner i skattefokuset.

For en som «har vært med fra starten» er det moro å se at Aksjesparekonto markedsføres så kraftig som ordningen blir i disse dager. Og gledelig at kundene strømmer til. Jeg er sikker på at vi med denne ordningen med tiden får flere aksjesparere. Og enda mer tilfredse aksjesparere. Min bekymring bunner imidlertid i at de reelle fordelene med Aksjesparekonto ikke kommer godt nok frem når så stor vekt legges på skatt. For dersom man ad akademisk vei skulle kunne klare å dokumentere skattereduksjon så er de under enhver omstendighet ubetydelige i forhold til de reelle fordelene.

Langsiktig aksjesparing er sparing som i seg selv gir god avkastning. En avkastning som kan bli enda bedre dersom man nyttiggjør seg de muligheter som ligger i ASK-ordningen. Det ironiske er jo at den kanskje største fordelen er at man ikke lenger trenger å tenke skatt når man bestemmer seg for om man vil kjøpe eller selge. Endelig kan vi småinvestorer gjøre som proffene med egne investeringsselskaper; glemme alt som har med skatt å gjøre når vi vurderer endringer i porteføljen.

Utsatt skatt er veldig bra og bra nok, men det gir ingen skattebesparelser verd å snakke om.

Bernt Bangstad, styreleder

Kildeskatt ut - utbytter inn

Aksjesparekontoen (ASK) er endelig i ferd med å bli en realitet. I løpet av de neste ukene skal Finansdepartementet legge siste hånd på verket når det gjelder forskriftene som skal komplettere den nye paragrafen i skatteloven (§10-21) som omhandler aksjesparekontoen. Dessverre kan ikke departementet rette opp den største mangelen ved den nye ordningen, nemlig at utbytter ikke inngår. Ettersom målet er en komplett og fullverdig spareordning så må Stortinget på banen for å se til at alle inntekter innenfor ASK-ordningen beskattes likt uansett om det dreier seg om gevinster eller utbytte. Det det bør skje jo før jo heller. Og det er kildeskatten som må vike.

Hvorfor bare gevinster og ikke utbytter?
Våre EØS-forpliktelser tilsier visstnok at ASK må kunne åpnes av alle EØS-borgere og ikke bare av nordmenn. Så lenge ASK bare omfatter gevinster er ordningen uinteressant for utlendinger ettersom de likevel ikke betaler skatt på gevinster, m.a.o. ingen skatteutsettelse. Inkluderes utbytter blir det derimot verre. Utlendinger må nemlig betale skatt på utbytter de får fra norske selskaper. Den såkalte kildeskatten. Og skal man tro de som bestemmer så er miksen EØS-forpliktelser, utbytter og kildeskatt en blanding som ikke kan kombineres i denne sammenhengen. 

Når du spør politikerne

Hvordan og hvorfor er vanskelig å forstå og så godt som umulig å forklare på en pedagogisk måte. Jeg skal derfor ikke prøve. Bare slå fast at dersom man fjerner utbytter av blandingen slik man nå har gjort, så går det greit. Men da har man altså dessverre skapt en ordning som behandler gevinster og utbytter forskjellig.

Men siden målet er å gjøre aksjesparing enklere og mer attraktivt for flere så må det jo for alle parter være viktig at utbytter og gevinster behandles likt. Den aller enkleste måten å oppnå det på er å fjerne kildeskatten fra den nevnte miksen i stedet for å fjerne utbytter. For fjerner man utlendingenes plikt til å betale kildeskatt så har man også fjernet begrunnelsen for å behandle gevinster og utbytter forskjellig.

Når du spør Aksjonærforeningen

Å fjerne kildeskatten burde ikke sitte langt inne. I alle fall ikke om man begrenser seg til å fjerne den på utbytter EØS-borgere mottar fra ASK-eide aksjer. Det er nemlig ikke rare greiene. Innenfor EØS er kildeskatt nemlig noe som bare rammer (1) personlige aksjonærer som (2) investerer i enkeltaksjer. Den absolutte majoriteten, selskapsaksjonærene, har nemlig krav på fritak! Og de som kjøper andeler i norske aksjefond heller enn aksjer i norske selskaper betaler heller ikke kildeskatt!

Med andre ord: For å kunne innkassere noen få millioner i kildeskatt fra den lille gruppen* det her er snakk om, velger altså våre politikere å spolere mange hundre tusen norske spareres mulighet til en komplett og fullverdig aksjespareordning. Assosiasjonene rundt dette med barnet og badevannet har sjelden vært så påtrengende. 

Den åpenbare løsningen er å fjerne kildeskatten (i alle fall for utbytter som stammer fra ASK). Da kan utbytter inkluderes i ASK og det sparende publikum har fått den komplette aksjespareordningen de har fortjent. Dette har vi blant annet i brevs form tatt opp med både storting og regjering. Brevet kan du lese her.

Det hører med til historien at Scheel-utvalget i sin tid foreslo å oppheve kildeskatten for alle unntatt for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Regjeringen sa nei fordi det dermed kunne oppstå en risiko for at Norge kunne bli et gjennomstrømmingsland i forbindelse med overskuddsflytting. Styrken på dette argumentet kan diskuteres, men vårt forslag omfatter utelukkende utbytter fra børsnoterte selskaper og aksjefond på den ene siden og til personlige aksje- og aksjefondsparere på den andre. Begge grupper hjemmehørende innenfor EØS. Ettersom dette neppe er de typiske aktørene når det gjelder uønsket overskuddsflytting så vil vårt forslag ikke innebære noen øket risiko for at Norge skal bli et gjennomstrømmingsland. 

*) I følge VPS er det i underkant av 15.000 personlige aksjonærer i selskapene notert på Oslo Børs som ikke er hjemmehørende i Norge. Til sammen eier de 0,15 prosent av børsformuen. Dersom selskapene notert på Oslo Børs et år utbetaler 100 mrd kroner i utbytte, havner 150 millioner av disse hos utenlandske personlige aksjonærer som enten betaler 15 eller 25 prosent i kildeskatt. Dersom samtlige ikke-norske personlige aksjonærer skulle åpne ASK-konto – og det er naturligvis utenkelig – så vil Norge altså gå glipp av et sted mellom 20 og 30 mill kroner i skatteinntekter. 

Ønsker dialog med Finansdepartementet

Dagens Næringsliv publiserte 9. januar mitt innlegg om den aksjesparekonto regjeringen innfører i løpet av året. Konklusjonen er at ordningen er god (skulle bare mangle at vi synes det ettersom den nesten er en blåkopi av den ordningen vår forening har jobbet og lobbet for i mer enn ti år), men at den kan bli bedre. Det vi etterlyser er at ordningen skal omfatte reinvestering av utbytter og ikke bare gevinster. Dessuten vil vi at avkastningen fra aksjesparekontoen skal skattlegges på lik linje med hvordan avkastningen fra andre sparekontoer skattlegges, dvs uten såkalt oppjustering.

I dagens avis kommer statssekretær Jørgen Næsje (FrP) i Finansdepartementet med et tilsvar som har utløst følgende epost blant annet med en  forespørsel om å få i stand et møte:

Statssekr. Jørgen Næsje

Statssekretær Jørgen Næsje
Hei. Jeg leser med stor interesse ditt tilsvar til mitt innlegg i Dagens Næringsliv forleden. Fint at vi er enige om at ordningen er god. Jeg tror også at vi kan klare å bli enige om at den kan bli enda bedre.

Vi ville derfor sette stor pris på en samtale med politisk ledelse i departementet om dette spesielt og om den langsiktige aksjesparingens betydning og betingelser mer generelt, og ser frem til et forslag om møtetidspunkt.

At departementet mener at beskatning av utbytte reiser flere problemstillinger knyttet til EØS-reglene og skatteavtalene fremgår av statsbudsjettet for 2017. Det er riktig at det reiser enkelte problemstillinger, men det virker påfallende defensivt bare å fastslå dette uten å gjøre konstruktive forsøk på å finne gode løsninger som gjør det mulig å inkludere utbytter - og dermed fullt ut levere på det som er Stortingets egentlige intensjon med ordningen. Vi har innspill på dette området som vi håper departementet vil lytte til.

I ditt tilsvar skriver du at "Bangstad (kritiserer) at uttak fra aksjesparekontoen skattlegges på samme måte som avkastning på aksjer som eies direkte". Det jeg kritiserer er jo ikke at avkastningen fra aksjesparekontoen skattlegges på samme måte som annen aksjeavkastning, men at den skattlegges annerledes en avkastningen fra andre sparekonti. Å skattlegge avkastning på sparekapital plassert i aksjer og aksjefond for å forhindre inntektskifting er i beste fall ulogisk. Særlig i en situasjon der man ønsker mer langsiktig aksjesparing.

med vennlig hilsen
Bernt Bangstad, styreleder


Så får vi se hva et slik møte kan avstedkomme.
Fortsettelse følger,

Høring om statsbudsjettet 2017

Aksjonærforeningen deltok på den høringen som Stortingets finanskomité inviterte til vedrørende regjeringens forslag til statsbudsjett. En på mange måter selsom affære. Ettersom det er mange organisasjoner som vil ytre seg får man bare fem minutter hver. Så det gjelder å være presis i formuleringene og ikke ta opp for mange saker. 

Vi konsentrerte oss om to saker som vi summerte opp i forslag om :

• at Stortinget ber regjeringen legge opp til en aksjesparekonto som inkluderer utbytter og som forbeholdes privatpersoner med skatteplikt til Norge og
• at oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter senkes fra 1,15 til 1,0 for all avkastning som stammer fra sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond

Her gjengir vi innlegget:

1. AD REGJERINGENS FORSLAG OM AKSJESPAREKONTO
Forslaget om AKSJESPAREKONTO er et godt fundament å bygge en fornuftig og holdbar aksjesparebeskatning på. Forslaget har en rekke positive elementer, men også svakheter som Aksjonærforeningen vil drøfte mer i detalj når det om ikke lenge kommer på høring.

Ulempe at utbytter ikke inngår i ordningen
Én vesentlig svakhet med modellen er imidlertid at den ikke inkluderer utbytter. Man stimulerer reinvestering av gevinster, men stimulerer ikke til at den delen av bedriftenes overskudd som utbetales som utbytte til eierne, pløyes tilbake til bedriftene. Dette skurrer. 
For en aksjesparer er gevinster og utbytter to sider av samme sak. At en del av avkastning skal beskattes sånn og en annen slik, vitner dessverre om at man ikke riktig har tatt inn over seg den langsiktige aksjesparingens vesen der det å akkumulere og reinvestere avkastning er helt sentralt.  

Vi tror regjeringen er enig med oss om at det er knyttet en rekke ulemper til at utbytter ekskluderes fra ordningen. Regjeringen opplever seg nok - slik vi leser statsbudsjettet – som fanget av EØS avtalens bestemmelser om likebehandling. For dersom utenlandske EØS-sparere skal kunne åpne en norsk AKSJESPAREKONTO blir utbyttedelen uhyre krevende å håndtere rent administrativt og skattemessig. Regjeringen redegjør grundig for det i statsbudsjettet. Men av den grunn å ekskludere alt som heter utbytte (alt over den horisontale streken) er etter vår mening å gå unødvendig langt.

For sett fra et norsk perspektiv ville det jo være mye bedre å ekskludere på individnivå, altså de som ligger til høyre for den vertikale streken, mao privatpersoner som ikke har skatteplikt til Norge. 

Vårt forslag er derfor at Stortinget ber regjeringen om å legge opp til at kontoen forbeholdes privatpersoner med skatteplikt til Norge slik at den kan gjøres gjeldende for både utbytter og gevinster. Da først blir ordningen intakt og kan fungere etter forutsetningene. 

Kan man ekskludere EØS-sparere som ikke er skattepliktige til landet? 
Svenskene gjør det i alle fall! Deres suksessrike investeringssparkonto ISK som i likhet med den ordningen vi snakker om her har til formål å stimulere aksjesparing, ikke med skattelette, men med ved å gjøre det enklere for folk, kan bare åpnes av privatpersoner med skatteplikt til Sverige.  

Regjeringen er tydelig på at en norsk AKSJESPAREKONTO ikke innebærer noen skattebesparelse. Det i seg selv burde gjøre en ekskludering av utenlandske sparere nær på uproblematisk. Vi bør dessuten se i øynene at en AKSJESPAREKONTO som den regjeringen skisserer er bra for norske sparere, men den kommer garantert ikke til å bli en kioskvelter blant EØS-sparere. Blant annet fordi utenlandske sparere som investerer i norske aksjer stort sett gjør det gjennom nasjonale ordninger som for dem er gunstigere. 

Hensynet til Norge og norske sparere bør gå foran hensynet til utenlandske sparere som likevel ikke kommer til å benytte seg av ordningen. 

2. AD OPPJUSTERING AV AKSJEUTBYTTE
Regjeringen har innført en oppjustering av aksjeinntekter for å motvirke inntektskifte. I den forbindelse foreslås det å øke oppjusteringsfaktoren for alle aksjeinntekter fra 1,15 i år til 1,24 neste år. Aksjonærforeningen foreslår at den samme faktoren senkes fra 1,15 til 1,0 for all avkastning som stammer fra sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond. 

Dette er inntekter som ikke kan forveksles med lønn og som aldri kan inntektskiftes. Det tar regjeringen innover seg og forsøker å dempe den uheldige bivirkningen gjennom økt skjerming. Vel og bra, men bedre enn å medisinere bivirkningene av en medisin man vet ikke har effekt, er rett og slett å la være å sette inn den virkningsløse medisinen. 

Oppjusteringen har nok kommet for å bli. I alle fall til neste skattereform. I mens kan uheldige bivirkninger for sparerne langt på vei elimineres gjennom at faktoren settes til 1,0 for avkastning fra børsnoterte aksjer og aksjefond. Da nærmer man seg dessuten betydelig det Stortinget har etterlyst, nemlig lik beskatning av like spareformer. For den foreslåtte økningen i skjermingsrenten på 0,5 prosent er likevel ikke på langt nær nok til å utjevne de urimelige skatteforskjellene mellom unit link-produkter, banksparing og sparing direkte i aksjer.

Tause i kampen om utbytteskatten

Stortinget har dessverre og etter mye om og men sluttet seg til regjeringens forslag om at aksjeinntekter skal beskattes hardere enn avkastningen på annen sparekapital. Utbytteskatten, som jeg uten å nøle kaller en straffeskatt på aksjesparing, er et langt steg i helt feil retning. Alle så dette komme, men at det var så få av oss som hevet røsten mot aksjeskatten mens det enda fantes en mulighet til å få politikerne på bedre tanker, overrasker og bekymrer.

Hvor var alle de som bygger hele sin eksistens på at folk eier og handler aksjer og aksjefond da rammebetingelsene for investeringer i næringslivet ble foreslått vesentlig forverret?

Hvor var fondsforvalterne?

Til sammen har de en million personkunder som alle som en vil bli rammet av skatteskjerpelsen. Aksjefond har over natten blitt en betydelig mindre lønnsom spareform. Fondsforvaltere med en smule selvbevarelsedrift – og kundefokus – burde jo mobilisert til rene folkebevegelsen for å stoppe den straffeskatten som kunde deres påføres. Men intet skjedde. Jeg er sikker på at aksjefondene – ikke minst omdømmemessig – hadde kunnet høste mye ved tydelig og offensivt å ta kundenes parti i det offentlige rom. Nå er det for sent.

Eller konsernsjefene?

Hvor var lederne i børsnoterte selskaper med tusenvis av store og små aksjonærer, mange av dem er dessuten deres egne ansatte? Jeg har ikke sett en eneste en av dem reagere på at øket skatt på aksjeinntekter gjør det mindre attraktivt å være medeier i selskapene deres. At øket skatt på aksjeinntekter gjør «aksjer for ansatte»-programmene deres mindre lokkende. At det med øket skatt på aksjeinntekter blir gunstigere å være långiver enn medeier. En gyllen mulighet til å styrke båndene mellom selskap og eiere gikk tapt da selskapene unnlot å ta eiernes parti i det offentlige rom.

Og meglerapparatet?

Er de virkelig ikke bekymret over det for norske investorer – små og store – blir merkbart mindre lønnsomt å kjøpe, selge og eie aksjer i norsk næringsliv? Med Nordnets Anders Skar som hederlig unntak hørte jeg ikke en eneste megler argumentere offentlig mot forslaget om å skjerpe beskatningen av kundene deres.  Ikke en gang børsen hadde innvendinger mot utbytteskatten.


Hva alle disse aktørene har gjort i det stille, vet jeg ikke mye om. De har kanskje vært aktive bak kulissene, men det er i så fall ikke godt nok. For mange hundre tusen aksjonærer og en million aksjefondsandelseiere fortjener å se at de som forvalter sparepengene deres virkelig anstrenger seg for å skape maksimal avkastning. Også etter skatt.