Aksjonærforeningen deltok på den høringen som Stortingets finanskomité inviterte til vedrørende regjeringens forslag til statsbudsjett. En på mange måter selsom affære. Ettersom det er mange organisasjoner som vil ytre seg får man bare fem minutter hver. Så det gjelder å være presis i formuleringene og ikke ta opp for mange saker.
Vi konsentrerte oss om to saker som vi summerte opp i forslag om :
Her gjengir vi innlegget:
1. AD REGJERINGENS FORSLAG OM AKSJESPAREKONTO
Forslaget om AKSJESPAREKONTO er et godt fundament å bygge en fornuftig og holdbar aksjesparebeskatning på. Forslaget har en rekke positive elementer, men også svakheter som Aksjonærforeningen vil drøfte mer i detalj når det om ikke lenge kommer på høring.
Ulempe at utbytter ikke inngår i ordningen
Én vesentlig svakhet med modellen er imidlertid at den ikke inkluderer utbytter. Man stimulerer reinvestering av gevinster, men stimulerer ikke til at den delen av bedriftenes overskudd som utbetales som utbytte til eierne, pløyes tilbake til bedriftene. Dette skurrer.
For en aksjesparer er gevinster og utbytter to sider av samme sak. At en del av avkastning skal beskattes sånn og en annen slik, vitner dessverre om at man ikke riktig har tatt inn over seg den langsiktige aksjesparingens vesen der det å akkumulere og reinvestere avkastning er helt sentralt.
Vi tror regjeringen er enig med oss om at det er knyttet en rekke ulemper til at utbytter ekskluderes fra ordningen. Regjeringen opplever seg nok - slik vi leser statsbudsjettet – som fanget av EØS avtalens bestemmelser om likebehandling. For dersom utenlandske EØS-sparere skal kunne åpne en norsk AKSJESPAREKONTO blir utbyttedelen uhyre krevende å håndtere rent administrativt og skattemessig. Regjeringen redegjør grundig for det i statsbudsjettet. Men av den grunn å ekskludere alt som heter utbytte (alt over den horisontale streken) er etter vår mening å gå unødvendig langt.
For sett fra et norsk perspektiv ville det jo være mye bedre å ekskludere på individnivå, altså de som ligger til høyre for den vertikale streken, mao privatpersoner som ikke har skatteplikt til Norge.
Vårt forslag er derfor at Stortinget ber regjeringen om å legge opp til at kontoen forbeholdes privatpersoner med skatteplikt til Norge slik at den kan gjøres gjeldende for både utbytter og gevinster. Da først blir ordningen intakt og kan fungere etter forutsetningene.
Kan man ekskludere EØS-sparere som ikke er skattepliktige til landet?
Svenskene gjør det i alle fall! Deres suksessrike investeringssparkonto ISK som i likhet med den ordningen vi snakker om her har til formål å stimulere aksjesparing, ikke med skattelette, men med ved å gjøre det enklere for folk, kan bare åpnes av privatpersoner med skatteplikt til Sverige.
Regjeringen er tydelig på at en norsk AKSJESPAREKONTO ikke innebærer noen skattebesparelse. Det i seg selv burde gjøre en ekskludering av utenlandske sparere nær på uproblematisk. Vi bør dessuten se i øynene at en AKSJESPAREKONTO som den regjeringen skisserer er bra for norske sparere, men den kommer garantert ikke til å bli en kioskvelter blant EØS-sparere. Blant annet fordi utenlandske sparere som investerer i norske aksjer stort sett gjør det gjennom nasjonale ordninger som for dem er gunstigere.
Hensynet til Norge og norske sparere bør gå foran hensynet til utenlandske sparere som likevel ikke kommer til å benytte seg av ordningen.
2. AD OPPJUSTERING AV AKSJEUTBYTTE
Regjeringen har innført en oppjustering av aksjeinntekter for å motvirke inntektskifte. I den forbindelse foreslås det å øke oppjusteringsfaktoren for alle aksjeinntekter fra 1,15 i år til 1,24 neste år. Aksjonærforeningen foreslår at den samme faktoren senkes fra 1,15 til 1,0 for all avkastning som stammer fra sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond.
Dette er inntekter som ikke kan forveksles med lønn og som aldri kan inntektskiftes. Det tar regjeringen innover seg og forsøker å dempe den uheldige bivirkningen gjennom økt skjerming. Vel og bra, men bedre enn å medisinere bivirkningene av en medisin man vet ikke har effekt, er rett og slett å la være å sette inn den virkningsløse medisinen.
Oppjusteringen har nok kommet for å bli. I alle fall til neste skattereform. I mens kan uheldige bivirkninger for sparerne langt på vei elimineres gjennom at faktoren settes til 1,0 for avkastning fra børsnoterte aksjer og aksjefond. Da nærmer man seg dessuten betydelig det Stortinget har etterlyst, nemlig lik beskatning av like spareformer. For den foreslåtte økningen i skjermingsrenten på 0,5 prosent er likevel ikke på langt nær nok til å utjevne de urimelige skatteforskjellene mellom unit link-produkter, banksparing og sparing direkte i aksjer.
Vi konsentrerte oss om to saker som vi summerte opp i forslag om :
- at Stortinget ber regjeringen legge opp til en aksjesparekonto som inkluderer utbytter og som forbeholdes privatpersoner med skatteplikt til Norge og
- at oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter senkes fra 1,15 til 1,0 for all avkastning som stammer fra sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond
Her gjengir vi innlegget:
1. AD REGJERINGENS FORSLAG OM AKSJESPAREKONTO
Forslaget om AKSJESPAREKONTO er et godt fundament å bygge en fornuftig og holdbar aksjesparebeskatning på. Forslaget har en rekke positive elementer, men også svakheter som Aksjonærforeningen vil drøfte mer i detalj når det om ikke lenge kommer på høring.
Ulempe at utbytter ikke inngår i ordningen
Én vesentlig svakhet med modellen er imidlertid at den ikke inkluderer utbytter. Man stimulerer reinvestering av gevinster, men stimulerer ikke til at den delen av bedriftenes overskudd som utbetales som utbytte til eierne, pløyes tilbake til bedriftene. Dette skurrer.
For en aksjesparer er gevinster og utbytter to sider av samme sak. At en del av avkastning skal beskattes sånn og en annen slik, vitner dessverre om at man ikke riktig har tatt inn over seg den langsiktige aksjesparingens vesen der det å akkumulere og reinvestere avkastning er helt sentralt.
For sett fra et norsk perspektiv ville det jo være mye bedre å ekskludere på individnivå, altså de som ligger til høyre for den vertikale streken, mao privatpersoner som ikke har skatteplikt til Norge.
Vårt forslag er derfor at Stortinget ber regjeringen om å legge opp til at kontoen forbeholdes privatpersoner med skatteplikt til Norge slik at den kan gjøres gjeldende for både utbytter og gevinster. Da først blir ordningen intakt og kan fungere etter forutsetningene.
Kan man ekskludere EØS-sparere som ikke er skattepliktige til landet?
Svenskene gjør det i alle fall! Deres suksessrike investeringssparkonto ISK som i likhet med den ordningen vi snakker om her har til formål å stimulere aksjesparing, ikke med skattelette, men med ved å gjøre det enklere for folk, kan bare åpnes av privatpersoner med skatteplikt til Sverige.
Regjeringen er tydelig på at en norsk AKSJESPAREKONTO ikke innebærer noen skattebesparelse. Det i seg selv burde gjøre en ekskludering av utenlandske sparere nær på uproblematisk. Vi bør dessuten se i øynene at en AKSJESPAREKONTO som den regjeringen skisserer er bra for norske sparere, men den kommer garantert ikke til å bli en kioskvelter blant EØS-sparere. Blant annet fordi utenlandske sparere som investerer i norske aksjer stort sett gjør det gjennom nasjonale ordninger som for dem er gunstigere.
Hensynet til Norge og norske sparere bør gå foran hensynet til utenlandske sparere som likevel ikke kommer til å benytte seg av ordningen.
2. AD OPPJUSTERING AV AKSJEUTBYTTE
Regjeringen har innført en oppjustering av aksjeinntekter for å motvirke inntektskifte. I den forbindelse foreslås det å øke oppjusteringsfaktoren for alle aksjeinntekter fra 1,15 i år til 1,24 neste år. Aksjonærforeningen foreslår at den samme faktoren senkes fra 1,15 til 1,0 for all avkastning som stammer fra sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond.
Dette er inntekter som ikke kan forveksles med lønn og som aldri kan inntektskiftes. Det tar regjeringen innover seg og forsøker å dempe den uheldige bivirkningen gjennom økt skjerming. Vel og bra, men bedre enn å medisinere bivirkningene av en medisin man vet ikke har effekt, er rett og slett å la være å sette inn den virkningsløse medisinen.
Oppjusteringen har nok kommet for å bli. I alle fall til neste skattereform. I mens kan uheldige bivirkninger for sparerne langt på vei elimineres gjennom at faktoren settes til 1,0 for avkastning fra børsnoterte aksjer og aksjefond. Da nærmer man seg dessuten betydelig det Stortinget har etterlyst, nemlig lik beskatning av like spareformer. For den foreslåtte økningen i skjermingsrenten på 0,5 prosent er likevel ikke på langt nær nok til å utjevne de urimelige skatteforskjellene mellom unit link-produkter, banksparing og sparing direkte i aksjer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar