DNB vs Forbrukerrådet. Sparerne er vinnerne

(19.03.19) I dag starter omkampen mellom Forbrukerrådet og DNB i lagmannsretten. Etter Forbrukerrådet – og Finanstilsynets – oppfatning hadde DNB tatt seg betalt for noe de ikke har levert. Kort sagt levert noe som liknet farlig mye på indeksfond, men tatt seg betalt som om det var et aktivt forvaltet fond. Tingretten mente imidlertid at DNBs hadde gitt de 180.000 kundene som Forbrukerrådet mener er rammet en såpass aktiv forvaltning at de hadde "en reell mulighet for meravkastning" og intet krav på erstatning.

DNB burde bitt i det sure eplet

Bite i det sure eplet

Uansett utfall i lagmannsretten så har dette ikke vært noen god sak for DNB. Etter vår mening burde DNB, da Forbrukerrådets krav dukket opp, bitt i det sure eplet, erkjent at den forvaltningen kundene hadde fått – og som Finanstilsynet kritiserte - ikke var av godt DNB-merke, kompensert kundene og gått videre. I stedet har de satt både ressurser og omdømme inn på å overbevise oss om at for dem er middelmådig er godt nok.

Denne saken har satt fokus både på kvalitet og pris når det gjelder aksjefond. Og uansett hvordan den ender så er det de mange hundre tusen aksjefondsparere som har gått seirende ut. For takket være Forbrukerrådet og Finanstilsynet kan de nå være ganske trygge på at alle forvaltere legger seg i selen for å gi sine kunder mer enn bare «en reell mulighet for meravkastning».  

Bedre og billigere

Slik har aksjefond blitt et enda bedre spareprodukt. Og billigere. For er det noe denne saken har resultert i så er det de billigere indeksfondenes fremvekst. Det var våren 2015 at Finanstilsynet slo ned på DNB. Da forvaltet DNB indeksfond for 1,4 mrd. kroner, det utgjorde 5,8 prosent av markedsverdien på de aksjefondene banken forvaltet. I dag, fire år senere, er tallene hhv 7,2 mrd. og 18,1 prosent. Fokuset på prisingen har dessuten brakt prisen ned også på aktiv forvaltning. Ikke overraskende er det DNB som fører an. De har jo noe å forsvare.

Det løsnet med aksjesparekonto

I all beskjedenhet tar vi på oss noe av æren for at aksjefond er blitt billigere og bedre. For takket være aksjesparekontoen som Aksjonærforeningen kjempet frem opplever vi nå en reell konkurranse fondene imellom som ikke eksisterte tidligere. Nå kan jo kundene – uten skattemessige konsekvenser – selge fond de ikke er tilfreds med og kjøpe fond de opplever er bedre eller billigere. Og det gjør de.

Våre innspill til Stortinget vedr forslag til statsbudsjett 2019

I forbindelse med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 vil Aksjonærforeningen uttrykke støtte til ytterligere senkning av selskapskatten, samt til økning av aksjerabatten i formueskatten. Utover dette ønsker vi å gi følgende kommentarer:

Fra finanskomiteens åpne høring om statsbudsjettet 2019

Avkastningen på aksjesparing bør skattemessig likestilles med avkastning på annen sparekapital. 
Det er vanlig og rasjonelt å beskatte uønsket adferd strengere. Å beskatte ønsket adferd strengere er imidlertid et uvanlig grep. (1) Det er et bredt politisk ønske om å stimulere til langsiktig sparing. (2) Å få flere til å spare mer i aksjer er også en ambisjon som har stor politisk oppslutning. (3) Likeledes at ulike spareformer bør beskattes likt. 

Likevel har Stortinget vedtatt at avkastningen på sparekapital plassert i aksjer eller aksjefond skal beskattes strengere enn all annen spareavkastning. All avkastning beskattes med samme skattesats – for 2019 foreslått til 22% - dog slik at inntekter som stammer fra bankinnskudd, rentefond, utleie av bolig mm beskattes «at face value» mens aksjeinntekter (aksjegevinster og -utbytter) skal oppjusteres med en justeringsfaktor - for 2019 foreslått til 1,44 - før de beskattes.  

Oppjustering av aksjeinntekter ble begrunnet med behovet for å forhindre det man kaller inntektskifte, at de som selv eier den bedriften de jobber i velger å ta ut vederlag for utført arbeid i form av utbytte heller enn som lønn. Aktualisert ved redusert selskapsskatt. Begrunnelsen er imidlertid heftet med mange svakheter. Den største er at den bare er relevant for de som har en så en helt dominerende eierposisjon. For det store flertallet aksjonærer og for alle aksjefondsandelseiere er inntektskifte en umulighet. 

Stortingsflertallet erkjente da også at oppjusteringen slo urimelige ut. I stedet for å fjerne oppjusteringen for de som ikke er i en posisjon der inntektskifte er relevant ble det besluttet å i stedet øke det såkalte skjermingsfradraget med 0,5%. Det reduserte skatteøkningen noe (også for de som oppjusteringen var ment å ramme), men på langt nær nok. I takt med at selskapsskatten er blitt senket har oppjusteringsfaktoren øket.

Skjermingsfradrag er et særnorsk fenomen som det er vanskelig for en alminnelig skatteyter å forholde seg. Når en oppjusteringsfaktor kommer i tillegg – og både skjermingsfradrag og oppjusteringsfaktor forandrer seg fra år til år - har man skapt skatteregler som mer enn halvannen million aksjesparere ikke har noen forutsetninger for å forstå fullt ut og enda mindre forutse konsekvensene av. Og dette er ferske regler! Vedtatt stikk i strid med gode ambisjoner om forutsigbarhet, forenkling, likebehandling og åpenhet.

Forslag
Stortinget bør i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet ta initiativ til regler som gjeninnfører forutsigbarhet, forenkling, likebehandling og åpenhet på dette området. Det gjøres aller enklest og formodentlig med beskjeden provenyeffekt - ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gir en oppjusteringsfaktor = 1,0. 

Det er ikke uten videre lett å sette en grense mellom aksjeinntekter som kan gjøres til gjenstand for inntektskifte og hvilke som ikke kan inntektskiftes. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at inntekter som stammer fra Aksjesparekonto ikke under noen omstendighet kan sammenblandes med lønnsinntekter. Et første steg mot en enklere, mer rettferdig og holdbar beskatning av aksjeinntekter burde være at oppjusteringsfaktoren for inntekter som stammer fra Aksjesparekonto fastsettes til 1,0 og at kompensasjonspåslaget i skjermingsgrunnlaget fjernes der faktoren sette = 1,0.

Støtte til forslaget om at utbytter inkluderes i Aksjesparekonto
Mer enn halvannen million nordmenn sparer i aksjer, direkte eller indirekte via aksjefond og det er så langt åpnet om lag 400.000 aksjesparekonti siden ordning Stortinget vedtok, ble lansert i fjor. Og det til tross for at ordningen bare har omfattet gevinster og ikke utbytter. 

Aksjonærforeningen og en rekke høringsinstanser har argumenter for en slik utvidelse og vi stiller oss derfor helhjertet bak regjeringens forslag om å inkludere utbytter i Aksjesparekonto. Vårt hovedargument har vært at gevinster og utbytter er to sider av samme sak og bør beskattes likt. Det er også det regjeringen legger vekt på i sin begrunnelse og det Arbeiderpartiet vektla da partiet allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 i et mindretallsforslag foreslo det samme.

Skattelovens § 10-21 (5) i lys av forslag om å inkludere utbytter
Nevnte bestemmelse slår fast at for aksjesparekonto skal skjermingsgrunnlaget settes til laveste innskudd i løpet av året. Aksjonærforeningen påpekte i sin høringsuttalelse at dette er en uheldig regel. En regel som vil stimulere til få men store innskudd, mens sunn spareadferd i aksjemarkedet tilsier at man heller skal investere mindre beløp ofte og regelmessig. Regelen og dens svakheter får ytterligere aktualitet i forbindelse med at utbytter foreslås omfattet av ordningen. 

Den typiske aksjesparer vil og bør ha en spredt aksjeportefølje. I enkelte selskaper eier man mange aksjer i andre selskaper svært få. Utbyttene kan derfor i mange tilfeller dreie seg om små innskudd på ASK ikke minst ettersom flere selskaper dessuten utbetaler utbytter fire ganger pr år. Inngår det for eksempel en post på 50 aksjer i Equinor i sparerens portefølje ville vedkommende etter dagens regel fått et skjermingsgrunnlag NOK 96,66 og skjermingsfradrag på NOK 0,68 uaktet om vedkommende har skutt inn betydelige sparebeløp i tillegg til de kvartalsvise innskuddene fra Equinor.

Begrunnelsen for dagens regel er at man ønsker å forhindre tilpasninger rundt årsskiftet. Etter vår oppfatning tillegges frykten for slike tilpasninger for stor vekt. Dessuten bør det relativt enkelt innenfor de elektroniske løsninger som utgjør ordningen kunne etableres effektive kontrollrutiner som kan avdekke unormale innskudd rundt årsskiftet som i sin tur kan møtes med alminnelige gjennomskjæringsregler. 

Forslag
Aksjonærforeningen ber Stortinget ta initiativ for å endre nevnte bestemmelse i skatteloven slik at summen av alle innskudd gjennom året utgjør skjermingsgrunnlaget.

Ta gevinst med Aksjesparekonto!

All time high - aksjesparere sitter med formidable urealiserte gevinster. Både i børsnoterte aksjer og i aksjefond. Men hvor lenge varer oppgangen? Og hvor dypt og vedvarende blir fallet når det snur? 

Det eneste vi vet er at fallet rykker nærmere dag for dag og at det kommer til å ta en masse urealiserte gevinster med seg når det kommer. Ikke nødvendigvis dine. Mye tyder på at du har lite å tape, men mye å vinne på å ta gevinst nå som kursene er høyere enn de har vært noen sinne.

Siden våre politikere gjennom skatteforliket våren 2016 slo fast at Aksjesparekonto endelig skulle bli en realitet har norske aksjonærer gjennomsnittlig hatt en avkastning på sine børsnoterte aksjer på eventyrlige 54 prosent. Bare siden spareordningen ble lansert 1. september i fjor er oppgangen 20 prosent. 

-Det er aldri feil å sikre seg en god gevinst mens man har den. La ikke grådigheten ta overhånd, skriver vi i våre gylne regler. Lett å si, vanskeligere å etterleve. Har du aksjene og fondsandelene dine på en Aksjesparekonto blir det lettere. Mye lettere. Da kan du selge når du kjenner deg usikker og la alle pengene bli stående ubeskattet til du kjenner at det er på tide å plassere dem i aksjemarkedet igjen. Slik proffene gjør.

At også småinvestorer skal kunne ta investeringsbeslutninger uten å måtte tenke skatt var en av drivkreftene bak vårt initiativ for å få til Aksjesparekonto. 
Bruk de nye mulighetene ordningen gir deg!

Utbytte før unoterte aksjer i aksjesparekonto.

Kapitalmarkedsutvalget la frem sin innstilling forleden. Det skriver at de er positive til at aksjesparekonto (ASK) er innført siden det gjør det enklere og mer fleksibelt for ikke-profesjonelle investorer å investere i børsnoterte aksjer. Det stiller imidlertid samtidig spørsmål ved om ikke ordningen er for smal ettersom aksjer i unoterte selskaper ikke er omfattet. 

Faksimile Dagens Næringsliv 060318

Aksjonærforeningen er enig i at en utvidelse bør utredes. Samtidig bør man imidlertid spørre seg - og det oppfatter jeg ikke at utvalget har gjort - hvor langt man innenfor rammene av den nye spareordningen eventuelt skal gå i å gjøre det enklere og mer fleksibelt for vanlige sparere å investere i aksjer der investorbeskyttelsen kan være minimal, prisdannelsen tvilsom og mulighetene for å gjøre om investeringen til penger små. 

For litt upresist å sitere Ap's tidligere finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen fra et seminar i Oslo Børs's regi ifjor ".. det følger mye engasjement og kompetanse med småinvestorers penger." Å bygge bro mellom småinvestorers kapital og det mindre modne næringslivets kapitalbehov er derfor viktig. I dag har vi ingen gode instrumenter for dette. Det, om noe, bør utredes. ASK som er utformet med sikte på å fange et bredt sparepublikum, er neppe rett vei å gå.

Den svakeste siden ved den ellers utmerkede ASK er at aksjeavkastning og aksjeavkastning beskattes etter ulike regler. Skatt på gevinster kan utsettes. Det kan ikke skatt på utbytte. Dersom man ønsker å forbedre ASK både som spareordning og som kapitalkilde for næringslivet er det klart mest virkningsfulle å stimulere aksjesparere til å reinvestere så mye som mulig av de 3 - 5 milliarder kronene de mottar i utbytte fra børsnoterte selskaper hvert år i norsk verdiskapning. 

Før man utreder hvor langt man bør gå med hensyn til å inkludere unoterte aksjer bør en med andre ord se til at ordningen blir en komplett aksjespareordning som også inkluderer utbytter slik at all avkastning innenfor ordningen beskattes etter samme regler. 

Aksjonærforeningen på Stortinget

Nedenfor følger Aksjonærforeningens innlegg da Stortingets finanskomité inviterte til høring om statsbudsjettet for 2018. Det blir veldig komprimerte innlegg ved slike høringer ettersom de ikke får overstige fem minutter. Innlegget bygger imidlertid på det notat vi samtidig overleverte komiteen og som du finner på nettsiden vår. 

(Har du synspunkter eller kommentarer så del de gjerne i kommentarfeltet under eller skriv til post@aksjonaerforeningen.no)

Med litt bedre tid skulle jeg gitt Stortinget velfortjent ros for å ha innført Aksjesparekonto. ASK har gjort aksjesparing enklere, enda mer gunstig og det uten bruk av skatteincentiver. Veldig bra, men bra kan og bør bli bedre. 

UTBYTTER MÅ OMFATTES AV SKATTEUTSETTELSEN I ASK INNEN UTLØPET AV OVERGANGSPERIODEN.

Regjeringen foreslår at overgangsordningen utvides til ut 2018. Det slutter vi oss til. Den foreslår imidlertid ikke å utvide ordningen til også å omfatte utbytter slik vi og en rekke andre høringsinstanser har anbefalt. Det gjør dessverre ordningen ufullkommen ettersom gevinster og utbytter er to sider av samme sak.
Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å rette opp denne mangelen innen utløpet av overgangsperioden. 
Samtlige høringsinstanser som har berørt emnet påpekte at ikke bare gevinster, men også utbytter bør omfattes av skatteutsettelsen i ASK. Vårt inntrykk er at dette også er oppfatningen her i huset – dersom det lar seg gjøre innenfor gjeldende lover og forpliktelser.
I finansdepartementet har man imidlertid tilsynelatende slått seg til ro med at kombinasjonen EØS-forpliktelser, skatteutsettelse, utbytter og kildeskatt – altså den skatt utlendinger betaler på utbytter mottatt fra norske selskaper - er så problematisk at man har valgt å holde utbyttene utenfor. Dette er for defensivt når ambisjonen er en komplett spareordning.
Vårt forslag til løsning - som støttes helhjertet av blant andre NHO og Finans Norge – går ut på at man i stedet for å holde utbytter utenfor ordningen holder kildeskatten utenfor, men bare for privatpersoner siden det bare er privatpersoner som kan åpne ASK. Vi foreslår altså at utenlandske privatpersoner skal få slippe å betale skatt til Norge på aksjeutbytter. Subsidiært at privatpersoner hjemmehørende i EØS slipper å skatte til Norge for utbytter som stammer fra aksjesparekonto.
Det lyder kanskje både generøst og kostbart, men er det ikke. Utenlandske privatpersoner mottar en forsvinnende liten del av de utbytter norske selskaper betaler sine eiere – i størrelsesorden 2 promille når det gjelder børsnoterte selskaper. Og da snakker vi om et realistisk provenytap på et par millioner kroner om man går for det subsidiære forslaget.
Scheel-utvalget foreslo å fjerne kildeskatten for alle unntatt for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Regjeringen sa nei fordi det dermed kan oppstå en risiko for at Norge kan bli et gjennomstrømningsland for overskuddsflytting. Det er imidlertid selskapsstrukturer som driver overskuddsflytting, ikke de vi vil frita for kildeskatt, nemlig privatpersoner. 
150.000 sparere har allerede åpnet aksjesparekonto og mange flere blir det og de fortjener alle en best mulig ordning senest i løpet av overgangsperioden slik at man - når den tid kommer - kan evaluere en komplett spareordning fremfor en man vet haltet allerede i starten.

ALLE INNSKUDD PÅ KONTOEN I LØPET AV ÅRET MÅ INNGÅ I SKJERMINGSGRUNNLAGET

I følge skattelovens skal skjermingsgrunnlaget settes til kontohavers laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret………». I denne setningen må ordet laveste erstattes med samlede. Dagens formulering møtte av gode grunner massiv motstand fra samtlige høringsinstanser som berørte temaet. Regjeringen har likevel ikke foreslått å endre den. Det bør Stortinget gjøre noe med.

OPPJUSTERING AV AVKASTNINGEN PÅ SPAREKAPITAL PLASSERT I AKSJER OG AKSJEFOND MÅ FJERNES.

Mer enn en million aksje og aksjefondsparere har enda ikke fått noen forklaring på hvorfor Stortinget år etter år insisterer på at de som setter sparepengene sine i aksjer eller aksjefond skal betale en betydelig ekstraskatt på avkastningen sin – en ekstraskatt som de som setter sparepengene sine i bank, rentefond eller utleieboliger (sic!) slipper å betale. Det vanlige er jo å ekstrabeskatte uønsket adferd. Her insisterer man altså på det motsatte. Det krever en forklaring.Røveren i eventyret heter «Oppjustering» og må i anstendighetens navn fjernes for all avkastning som ikke kan sammenblandes med lønn. Vårt notat beskriver hvor enkelt det kan gjøres. Rett og slett ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gis en oppjusteringsfaktor = 1,0.

Takk for oppmerksomheten.

Utsatt skatt er ikke spart skatt

Du blir ikke tøffere av å røyke Marlboro og du oppnår ingen skattereduksjon av å åpne Aksjesparekonto. At man i markedsføringen av et dårlig produkt tillegger det gode egenskaper det ikke har og kjører hardt på disse, er en ting. Men å bruke samme taktikk når man vil markedsføre et så glimrende produkt som Aksjesparekonto, er noe helt annet. 

-Den nye ordningen med aksjesparekonto er tungt markedsført av finansnæringen som «skattegunstig», «spar skatt!», «skattegavepakke». «skatteamnesti», «spesielt gunstige skatteregler» og milliarder som ligger på gaten, klare til plukking. Så skriver media og retter søkelyset mot et forhold som jeg oppfatter som problematisk. Dagens Næringsliv gjør det også i denne artikkelen. Gjennom det massive kjøret på skatt skaper man (jeg kunne skrevet bevisst eller ubevisst, men det er naturligvis bevisst) et inntrykk av at her er det skatt å spare. Vel vitende om at argumentet om skattereduksjon trumfer alle andre argumenter når finansielle tjenester og produkter skal markedsføres. Ut fra et kommersielt perspektiv er det derfor lett å forstå at man bruker skatteargumentet for alt det det er verd.

De virkelige fordelene drukner i skattefokuset.

For en som «har vært med fra starten» er det moro å se at Aksjesparekonto markedsføres så kraftig som ordningen blir i disse dager. Og gledelig at kundene strømmer til. Jeg er sikker på at vi med denne ordningen med tiden får flere aksjesparere. Og enda mer tilfredse aksjesparere. Min bekymring bunner imidlertid i at de reelle fordelene med Aksjesparekonto ikke kommer godt nok frem når så stor vekt legges på skatt. For dersom man ad akademisk vei skulle kunne klare å dokumentere skattereduksjon så er de under enhver omstendighet ubetydelige i forhold til de reelle fordelene.

Langsiktig aksjesparing er sparing som i seg selv gir god avkastning. En avkastning som kan bli enda bedre dersom man nyttiggjør seg de muligheter som ligger i ASK-ordningen. Det ironiske er jo at den kanskje største fordelen er at man ikke lenger trenger å tenke skatt når man bestemmer seg for om man vil kjøpe eller selge. Endelig kan vi småinvestorer gjøre som proffene med egne investeringsselskaper; glemme alt som har med skatt å gjøre når vi vurderer endringer i porteføljen.

Utsatt skatt er veldig bra og bra nok, men det gir ingen skattebesparelser verd å snakke om.

Bernt Bangstad, styreleder