SEB's Investment Outlook: Brighter days ahead

Cermaq-styrets sviende kritikk av egen ledelse

Hva er Cermaq verdt? Tja. I underkant av 8 milliarder kroner var aksjemarkedets vurdering basert på det selskapet hadde kommunisert til markedet om egne resultater og vurderinger av fremtidig verdiskaping. Nå er Harvest Marine villige til å betale ca 10 milliarder for selskapet.

Styreleder Bård Mikkelsen, Cermaq

For lite sier Cermaq-styret. "Med hensyn til styrets vurdering av det frivillige tilbudet som nå vil lanseres av Marine Harvest, fastholder styret  sin tidligere vurdering av at et slikt tilbud i betydelig grad undervurderer verdien av Cermaq", heter det i en pressemelding. Det er mulig at de har rett, men i så fall er det samtidig en sviende kritikk av Cermaqs ledelse som ikke har klart å kommunisere selskapets verdi på en bedre måte. 

Om styret mener - og har rett i - at selskapet er verd f.eks 11 milliarder kroner så hadde altså slett finansiell kommunikasjon fra ledelsens side kostet aksjonærene i størrelsesorden 3 milliarder kroner (!) før Fredriksen og vennene hans kom på banen. 

Cermaqs styre og aksjonærer bør sende Harvest Marine en varm takk for å ha gjort den jobben Cermaq-folkene selv ikke maktet. Nemlig å få markedets øyne opp for selskapets betydelige verdi.

Gratulerer, aksjesparer!

Til tross for at børsen ligger på nesten nøyaktig samme nivå i dag som for fem år siden, har den som har spart jevnt og trutt i enkeltaksjer i denne perioden hatt en strålende årlig avkastning på ca. 11 prosent. Det er bare å gratulere! Ved å gjøre jobben selv har du dessuten spart omlag 5.000 kroner som en gjennomsnitts forvalter ville belastet deg

- Jeg har arvet hundre tusen kroner og vil kjøpe aksjer. Hvordan skal jeg plassere dem? Slike spørsmål får vi ganske ofte, men svarer hver gang at slike råd bør man hente hos meglere eller andre rådgivere. Vi er nemlig ingen store tilhengere av sporadiske engangsinvesteringer i aksjemarkedet.  Tvert om. Det kan gå veldig bra, men alt for ofte går det dessverre veldig dårlig, så med en slik strategi må man være villig til å ta betydelig risiko. -Spør du meg derimot om hva jeg synes du skal bruke den tusenlappen du har til overs hver måned, så svarer jeg alltid:

Les Aksjonærforeningens 7 gylne regler - nøkkelen til fremgang, følg dem slavisk og kjøp aksjer for pengene. Lønnsomt og lærerikt.

I disse dager ligger Oslo Børs kursmessig nesten nøyaktig på samme nivå som den gjorde for fem år siden. 5 tilsynelatende bortkastede år for investorer. Og for han som kjøpte norske gjennomsnittsaksje (uttrykt ved indeksen OSEBX) 30. mai 2008 da kursen stod i 497,25 kan det virke slik siden kursen 30. mai nå fem år senere lå om lag 0,1 prosent lavere. Den sporadiske aksjehandelen har med andre ord ikke vært noen suksess. 

Hun som i stedet har fulgt vår forenings råd og investert regelmessig i aksjer i hele denne perioden ville om hun konsekvent investerte i gjennomsnittsaksjen hatt en avkastning på sine 60 månedlige sparebeløp på tilsammen 38 prosent. Det betyr at en tusenlapp investert hver måned, i dag ville gitt en portefølje verd 82.800 kroner. Og det til tross for at hun har vært gjennom en av de verste krisene aksjemarkedet har opplevd noen sinne. Banken måtte gitt henne 11 prosents rente for å matche det aksjemarkedet har gitt henne. Mer realistiske 2 prosent ville gitt henne mer beskjedne 64.200 på bok. (PS: Dette er en forenklet fremstilling for illustrasjonsformål som ikke har tatt i betraktning forhold som skatt, kurtasje m.m.).

Så nok en gang: Gratulerer, aksjesparer. Og dersom du ikke trenger pengene snart, er det ingen grunn til å stoppe sparingen nå. For stiger kursene på børsen øker porteføljen din i verdi og faller de, ja så betyr jo det bare at du får mer aksjer for pengene.

Aksjonærforeningen jobber i disse dager med et sparekonsept som skal gjøre det enda enklere og billigere med regelmessig sparing i enkeltaksjer. Spareprodukter har til nå alltid vært utviklet på finansnæringens premisser. Nå er gode krefter i gang for å få til en spareordning som tar utgangspunkt i sparernes og selskapenes interesser. Vi håper å kunne fortelle mer mot slutten av dette året.

SEB's Investment Outlook: Rising values in sight

SEB's Nordic Outlook: Fight against economic slowdown escalates

Valgkomitémedlem med ryggrad.

LO-leder Roar Flåthen ble ikke overraskende valgt som ordinært styremedlem på Kongsberg Gruppens generalforsamling fredag. Det kan han ikke takke Alexandra Morris for. Morris er medlem av KOGs valgkomité og var ikke villig til å følge de to andre medlemmene da de "etter en helhetsvurdering" valgt å foreslå at Flåthen skulle få opprykk fra det kvasimedlemskap næringsminister Giske tildelte ham i forbindelse med fjorårets generalforsamling.

Alexandra Morris, Odin Forvaltning

Valgkomiteer er normalt veldig dårlige på å begrunne sine innstillinger utover det å gjengi kandidatenes merittliste. Kongsberg er dessverre intet unntak i så måte. En smule ironisk blir det derfor at når man endelig leser en god begrunnelse i en valgkomitéinnstilling så dreier det seg om en begrunnelse for hvorfor en kandidat ikke bør velges. Morris begrunner sin dissens med følgende:

«Valgkomiteen hadde samtaler med samtlige aksjonærvalgte styremedlemmer og varamann, ansattevalgte styremedlemmer og konsernsjefen. På basis av disse samtalene utarbeidet medlemmene av valgkomiteen en kravspesifikasjon som skulle danne grunnlaget for arbeidet med å finne rett kompetanseprofil på nye styremedlemmer. Flåthens kompetanse og erfaring samsvarer i begrenset grad med den kompetanseprofil en samlet valgkomite utarbeidet for nye styremedlemmer. 

Valgkomiteen ble informert om at største eier, Nærings- og handelsdepartement likevel ville innstille Flåthen på neste generalforsamling på basis av andre kvalifikasjoner enn det komiteen hadde lagt til grunn. Morris innstiller på at komiteen arbeider videre med sikte på å fremme forslag til ny kandidat som har de kvalifikasjoner som ble etterspurt under samtalene: Inngående kjennskap og erfaring med strategiarbeid, internasjonal ledererfaring, erfaring fra og gjennomføring av internasjonale transaksjoner samt regnskap/revisjon og risikostyring. Nye medlemmer til styret må velges slik at de kan bidra med å ivareta kontinuitet samt sikre en god langsiktig rotasjon av medlemmene styret.»

Kanskje tenkte de slik de øvrige valgkomitemedlemmene også. Hvem vet. Men de sa det ikke. Etter en helhetsvurdering. Har man hele aksjonærfellesskapets interesser i tankene gjør og skriver man som Alexandra Morris gjorde her! 

3 av 4 OSEBX-selskaper får kritikk i fersk evaluering

Ernst & Young har på vegne av Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) der Aksjonærforeningen er en av de ni medlemmene, gjort en evaluering av lederlønnserklæringene for 2012  som er utarbeidet av selskapene på Oslo Børs Hovedliste.

Blant funnene ser vi at hele 37 av 50 selskaper (74 prosent!) på Hovedlisten har kriterier for lederlønn som gjør det vanskelig (!) å etterprøve om vilkårene for utbetaling av variabel godtgjørelse har vært tilstede. Dette er nedslående ikke minst i lys av at undersøkelsen tross alt gjelder de selskapene som presumptivt skulle være de beste. Av de 13 selskapene som holder mål på dette området trekkes Gjensidige og Storebrand frem som eksempler til etterfølgelse.

Det er med andre ord all grunn til å være kritisk når lederlønnerklæringer legges frem for generalforsamlingen. Hva vil man skjule ved å være upresis med hensyn til hva som skal utløse ledernes bonus?

Hele evalueringen kan du lese på NUES sin hjemmeside.

Etterlysning: Digital deltakelse på generalforsamling

N

år skal det bli mulig for aksjonærer å delta fullt ut på generalforsamlingene uten å måtte være fysisk til stede? Det meste ligger jo til rette for det. Teknologien er neppe noen begrensning lenger. Lovgivningen har dessuten for lengst tatt høyde for det, men foreløpig er det ikke noen selskaper som har tatt steget og tilbudt sine eiere en slik mulighet. Det bør alle gjøre. Jo før jo heller, men når kommer det et initiativ på dette området? Og hvem tar det?

Tenk hvilken renessanse generalforsamlingene kunne fått dersom aksjonærene, gjennom å logge seg inn på et angitt nettsted, kunne følge møtet fra start til slutt uten selv å måtte være fysisk tilstede i salen. Uavhengig av hvem man er eller hvor man befinner seg i verden på det tidspunktet. Man er identifisert med BankiD eller liknende, er rettidig påmeldt og registrert ad elektronisk vei. Og vips har man tilgang på bilde, lyd, dokumenter og alt det de fysisk tilstedeværende har. Kaffe og wienerbrød unntatt. Ikke bare det, man kan selvfølgelig avgi stemme for sitt antall aksjer etterhvert som møteagendaen skrider frem.

Generalforsamlingen har for en del selskaper dessverre blitt redusert til en årlig pliktøvelse. Og alle selskaper har et større eller mindre potensial med hensyn til å bruke denne årvisse anledningen til å kommunisere direkte med alle sine eiere – store som små. 

En bred digital tilstedeværelse kan revitalisere selskapets desidert viktigste forum for eierkontakt, samt slå et betydelig slag for aksjonærdemokratiet som effektivt er blitt uthult gjennom økende makt ikke minst til ansiktsløse institusjoner.

Klart et konsept som dette vil by på utfordringer. Lovgiver stiller strenge krav til forsvarlighet i forbindelse med gjennomføringen av en slik generalforsamling og det er ikke opplagt hvordan digitalt tilstedeværende aksjonærer skal kunne delta i debatten som utspinner seg på møtet

Er man imidlertid villig til å ta alle aksjonærers rett til å delta på generalforsamlingen på alvor og det bør man være, så er det ingen tvil om at dette er spørsmål man kan finner svar på. Til syvende og sist vil det stå på penger. Det kommer til å koste penger å utvikle løsninger som kan garantere forsvarlig gjennomføring.  Heller ikke det bør være et uoverstigelig hinder.  Et samarbeid mellom de største selskapene, kontoførere og VPS burde kunne finansiere en robust løsning som i neste omgang kan tilbys andre.

Politikerne kan imidlertid for en gangs skyld ha god samvittighet. De la seg pent forrest i feltet da de vedtok allmennaksjeloven § 5-8a:

"Med mindre noe annet følger av selskapets vedtekter, kan styret beslutte at aksjeeierne skal kunne delta på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler, herunder at de kan utøve sine rettigheter som aksjeeiere elektronisk."

KLAS - en delseier for Aksjonærforeningen

For to år siden la finansminister Sigbjørn Johnsen vårt forslag (KLAS) om skattemessig likebehandling av aksjonærer på is. Begrunnelsen var tynn og vi har ikke villet gi oss! Forslaget var for godt - og riktig - til det. Nå ser det ut til at kampen kan krones med hell. I alle fall dersom det blir regjeringsskifte til høsten.

Les hva vi har sakset fra de borgerlige medlemmene i finanskomiteens merknader til den såkalte Perspektivmeldingen 2013 som ble publisert i går:

Skisse som beskriver KLAS-modellen

«Komiteens medlemmer (fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre) mener at spredning av makt og selveierdemokrati er viktige verdier i det norske samfunnet. Det betyr at ikke for mye kapitalmakt bør være konsentrert på for få hender, ei heller statens hånd. Det er også et ideal av hver enkelt borger skal ha muligheter til å øve innflytelse på sin egen hverdag, både privat og i arbeidslivet. Å bedre vanlige privatpersoners muligheter til sparing og arbeidstakernes muligheter for eiermessig medbestemmelse over egen bedrift vil styrke disse verdiene.

Disse medlemmer mener det er et paradoks at mens forholdene aldri tidligere har ligget bedre til rette for privat aksjesparing, er det en nedgang både i antall private aksjonærer og andelen av verdiene på Oslo Børs som eies av norske privatpersoner. I dag eies bare 3,7 pst. av markedsverdiene på Oslo Børs av norske privatpersoner, en reduksjon fra 5,4 pst. i 2002. Antall private aksjonærer på Oslo Børs har i løpet av den samme tiårsperioden falt moderat fra 371 000 til 356 000 iflg. tall fra Oslo Børs og Verdipapirsentralen. Makten konsentreres på færre personer, og færre får forståelse for betydningen av investeringer i egenkapital.Disse medlemmer viser til forslag om Konti for Langsiktig Aksjesparing (KLAS) i Dokument 8:43 S (2009–2010). KLAS er en modell skissert av Oslo Børs, Verdipapirsentralen og Aksjonærforningen. Modellen går ut på at personlige aksjesparere på en ubyråkratisk måte skal få noen av de fordeler som profesjonelle investorer får gjennom sine investeringsselskaper og fritaksmetoden.»

Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at et regjeringsskifte til høsten vil gi oss KLAS og større politisk forståelse for at næringslivet trenger vanlige eiere av kjøtt og blod. Som du og jeg.

Interesserte aksjonærer blir passive forbrukere

Den typiske småsparer i aksjemarkedet er ikke lenger en interessert aksjonær og medeier i verdiskapende bedrifter, men en passiv forbruker av finansnæringens ofte overprisede spareprodukter. Slett ikke alle er Røeggen, men felles for dem er at de bidrar til å skape avstand mellom sparer og næringsliv.  

Mens sparernes interesse for bedriftenes langsiktige verdiskaping gradvis erstattes av et snevert fokus på aksjemarkedets avkastningsmuligheter, risikerer nærings-livet å miste en lojal kapitalkilde og en bred nærings-livsvennlig opinion.

Det er blitt uendelig mye enklere, billigere og sikrere å investere i børsnoterte selskapers aksjer. Likevel øker tilsynelatende paradoksalt nok ikke antallet aksjonærer. Eierskapet blir tvert om stadig snevrere idet staten, utlendinger og institusjoner blir mer og mer dominerende. I dag er bare tre prosent av børsformuen på private norske spareres hender uten at det, overraskende nok, bekymrer verken næringsdepartement eller rødgrønne partier. Trenden får fortsette til tross for at de fleste er enige om at næringslivet trenger å ha et bredt spekter av engasjerte eiere i ryggen for å lykkes. Statlig eierskap, utlendinger og institusjonelle eiere, men også et stort innslag av små og store private eiere må til. Eiere laget av kjøtt og blod.

At demokratiseringen av aksjemarkedet ikke har skapt flere aksjonærer skyldes at finansnæringen i løpet av det siste kvarte århundre har lykkes i å skape en illusjon om at det å investere i enkeltaksjer er forbundet med så stor risiko at folk flest bør holde seg unna. Et budskap som dessverre etter hvert har vunnet mer eller mindre allmenn aksept. Til og med mange politikere, journalister og næringslivsledere tror det er sant. Alle de som i samme periode har fulgt og følger sunne prinsipper for god aksjesparing, for eksempel Aksjonærforeningens 7 gylne regler, vet imidlertid bedre. Men langsiktig, regelmessig og innsiktsfull sparing i enkeltaksjer gagner bare spareren selv og selskapene hun investerer i. Ingen mellommenn tjener på slik spareadferd. Derfor står ingen kommersielle krefter klare til å stimulere den.

Vår anbefalte spareadferd har tvert om lenge blitt utfordret av noen sterke trender. Ikke fordi det er en dårlig modell, men fordi den i liten grad har tjent en stadig mer kreativ finansnærings interesser. Én trend er f.eks at meglernes kommersielle interesser taler for mange og hyppige aksjetransaksjoner. Vår grunnidé baserer seg på få, men gjennomtenkte handler. En annen trend står fondsforvalterne for. De lever av at folk ikke føler seg kompetente til å ta egne investeringsbeslutninger. Nok en mismatch i forhold til vår grunnidé.

Hadde flere børsnoterte selskapene aktivt ønsket flere småinvestorer velkommen, kunne situasjonen vært en annen. Men her er vi inne på en tredje trend, nemlig at selskapene med få hederlige unntak tradisjonelt har vært lunkne til småinvestorer. De har vært oppfattet som for ressurskrevende. Et plausibelt argument før, men ikke nå.

Tror man på viktigheten av bred allmenn deltakelse på eiersiden i norske virksomheter, er tiden inne for å ta konkrete grep egnet til å gjøre sparere mer interessert i - og interessante for - næringslivet. Det er uten tvil rom for nytenkning og denne gangen på partenes egne premisser, heller enn på finansnæringens. Et næringsdepartement som kjenner ansvar for en sunn næringsutvikling i Kongeriket bør således invitere selskaper og sparere til sammen å utvikle virkemidler egnet til å knytte næringsliv og sparere tettere sammen på, for alle parter, ressurseffektive måter. Slik kan den direkte aksjesparingen få sin renessanse. Aksjonærforeningen har prosjekter på tegnebrettet som vi med glede utdyper og utvikler i en slik prosess.

Innlegg  Finansavisen av styreleder Bernt Bangstad i 17.april 2012.

Makroøkonomiske innsikter fra den nordiske sfæren

SEB report: Firmer momentum, lower inflation in Norway

SEB report: Growth still elusive in Denmark

SEB report: Shaky recovery on track in Sweden

SEB report: Zero growth in Finland in 2013

Kreil om finansmarkedene

Anton Kreil, finansdirektør kjent fra BBC-serien Million Dollar Traders, ble intervjuet av studenter ved Cass Business School i London tidligere i år. I klippet over advarer han mot interessekonflikter mellom megler og kunde (fra rundt 1:38 i klippet). Resten av hans tanker, tips og øvrige erfaringer fra finansmarkedene finner du i serien under:

• Del 1.
• Del 2.
• Del 3.
• Del 4.
• Del 5.
• Del 6.

Continued decent growth in North-eastern Europe

Øvrig:

SEB om ukens begivenheter, 25 - 31 Mars HER.

Citi om endringer innen IT-sektoren HER.

Goldman Sachs om britiske banker HER.


Morgenbriefing fra:

• Deutsche Bank HER.
• Citi HER.
• Berenberg HER.
• Nomura HER.

SEB-krönika: Cypernkrisen löst men får vi två eurovalutor nu?

SEB's Oil Market Report: Downside risk well into Q2

Asia Strategy: Japanese yen weaker, still like Korean won

Uken 11 - 15 Mars

Om den kommende uken fra:

• Deutsche Bank HER.
• Helvea HER.
• ING HER.
• RBC Capital Markets Fixed Income & Currency HER.

Citi European Portfolio Strategist: Better Than Bonds, Better Than Buffett HER.

HSBC: Fremvoksende markeder

HSBC Emerging Markets Index kan lastes ned HER.

Øvrig:

Morgenrapport fra Dukascopy HER.

Dukascopys tradingidéer HER.

MIGs tradingidéer HER.