onsdag 24. april 2013

KLAS - en delseier for Aksjonærforeningen

For to år siden la finansminister Sigbjørn Johnsen vårt forslag (KLAS) om skattemessig likebehandling av aksjonærer på is. Begrunnelsen var tynn og vi har ikke villet gi oss! Forslaget var for godt - og riktig - til det. Nå ser det ut til at kampen kan krones med hell. I alle fall dersom det blir regjeringsskifte til høsten.

Les hva vi har sakset fra de borgerlige medlemmene i finanskomiteens merknader til den såkalte Perspektivmeldingen 2013 som ble publisert i går:


Skisse som beskriver KLAS-modellen
«Komiteens medlemmer (fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre) mener at spredning av makt og selveierdemokrati er viktige verdier i det norske samfunnet. Det betyr at ikke for mye kapitalmakt bør være konsentrert på for få hender, ei heller statens hånd. Det er også et ideal av hver enkelt borger skal ha muligheter til å øve innflytelse på sin egen hverdag, både privat og i arbeidslivet. Å bedre vanlige privatpersoners muligheter til sparing og arbeidstakernes muligheter for eiermessig medbestemmelse over egen bedrift vil styrke disse verdiene.

Disse medlemmer mener det er et paradoks at mens forholdene aldri tidligere har ligget bedre til rette for privat aksjesparing, er det en nedgang både i antall private aksjonærer og andelen av verdiene på Oslo Børs som eies av norske privatpersoner. I dag eies bare 3,7 pst. av markedsverdiene på Oslo Børs av norske privatpersoner, en reduksjon fra 5,4 pst. i 2002. Antall private aksjonærer på Oslo Børs har i løpet av den samme tiårsperioden falt moderat fra 371 000 til 356 000 iflg. tall fra Oslo Børs og Verdipapirsentralen. Makten konsentreres på færre personer, og færre får forståelse for betydningen av investeringer i egenkapital.Disse medlemmer viser til forslag om Konti for Langsiktig Aksjesparing (KLAS) i Dokument 8:43 S (2009–2010). KLAS er en modell skissert av Oslo Børs, Verdipapirsentralen og Aksjonærforningen. Modellen går ut på at personlige aksjesparere på en ubyråkratisk måte skal få noen av de fordeler som profesjonelle investorer får gjennom sine investeringsselskaper og fritaksmetoden.»

Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at et regjeringsskifte til høsten vil gi oss KLAS og større politisk forståelse for at næringslivet trenger vanlige eiere av kjøtt og blod. Som du og jeg.

onsdag 17. april 2013

Interesserte aksjonærer blir passive forbrukere

Den typiske småsparer i aksjemarkedet er ikke lenger en interessert aksjonær og medeier i verdiskapende bedrifter, men en passiv forbruker av finansnæringens ofte overprisede spareprodukter. Slett ikke alle er Røeggen, men felles for dem er at de bidrar til å skape avstand mellom sparer og næringsliv.  


Mens sparernes interesse for bedriftenes langsiktige verdiskaping gradvis erstattes av et snevert fokus på aksjemarkedets avkastningsmuligheter, risikerer nærings-livet å miste en lojal kapitalkilde og en bred nærings-livsvennlig opinion.

Det er blitt uendelig mye enklere, billigere og sikrere å investere i børsnoterte selskapers aksjer. Likevel øker tilsynelatende paradoksalt nok ikke antallet aksjonærer. Eierskapet blir tvert om stadig snevrere idet staten, utlendinger og institusjoner blir mer og mer dominerende. I dag er bare tre prosent av børsformuen på private norske spareres hender uten at det, overraskende nok, bekymrer verken næringsdepartement eller rødgrønne partier. Trenden får fortsette til tross for at de fleste er enige om at næringslivet trenger å ha et bredt spekter av engasjerte eiere i ryggen for å lykkes. Statlig eierskap, utlendinger og institusjonelle eiere, men også et stort innslag av små og store private eiere må til. Eiere laget av kjøtt og blod.

At demokratiseringen av aksjemarkedet ikke har skapt flere aksjonærer skyldes at finansnæringen i løpet av det siste kvarte århundre har lykkes i å skape en illusjon om at det å investere i enkeltaksjer er forbundet med så stor risiko at folk flest bør holde seg unna. Et budskap som dessverre etter hvert har vunnet mer eller mindre allmenn aksept. Til og med mange politikere, journalister og næringslivsledere tror det er sant. Alle de som i samme periode har fulgt og følger sunne prinsipper for god aksjesparing, for eksempel Aksjonærforeningens 7 gylne regler, vet imidlertid bedre. Men langsiktig, regelmessig og innsiktsfull sparing i enkeltaksjer gagner bare spareren selv og selskapene hun investerer i. Ingen mellommenn tjener på slik spareadferd. Derfor står ingen kommersielle krefter klare til å stimulere den.

Vår anbefalte spareadferd har tvert om lenge blitt utfordret av noen sterke trender. Ikke fordi det er en dårlig modell, men fordi den i liten grad har tjent en stadig mer kreativ finansnærings interesser. Én trend er f.eks at meglernes kommersielle interesser taler for mange og hyppige aksjetransaksjoner. Vår grunnidé baserer seg på få, men gjennomtenkte handler. En annen trend står fondsforvalterne for. De lever av at folk ikke føler seg kompetente til å ta egne investeringsbeslutninger. Nok en mismatch i forhold til vår grunnidé.

Hadde flere børsnoterte selskapene aktivt ønsket flere småinvestorer velkommen, kunne situasjonen vært en annen. Men her er vi inne på en tredje trend, nemlig at selskapene med få hederlige unntak tradisjonelt har vært lunkne til småinvestorer. De har vært oppfattet som for ressurskrevende. Et plausibelt argument før, men ikke nå.

Tror man på viktigheten av bred allmenn deltakelse på eiersiden i norske virksomheter, er tiden inne for å ta konkrete grep egnet til å gjøre sparere mer interessert i - og interessante for - næringslivet. Det er uten tvil rom for nytenkning og denne gangen på partenes egne premisser, heller enn på finansnæringens. Et næringsdepartement som kjenner ansvar for en sunn næringsutvikling i Kongeriket bør således invitere selskaper og sparere til sammen å utvikle virkemidler egnet til å knytte næringsliv og sparere tettere sammen på, for alle parter, ressurseffektive måter. Slik kan den direkte aksjesparingen få sin renessanse. Aksjonærforeningen har prosjekter på tegnebrettet som vi med glede utdyper og utvikler i en slik prosess.

Innlegg  Finansavisen av styreleder Bernt Bangstad i 17.april 2012.

lørdag 13. april 2013

mandag 25. mars 2013





Øvrig:

SEB om ukens begivenheter, 25 - 31 Mars HER.

Citi om endringer innen IT-sektoren HER.

Goldman Sachs om britiske banker HER.


Morgenbriefing fra:



fredag 8. mars 2013

Uken 11 - 15 Mars


Om den kommende uken fra:
  • Deutsche Bank HER.
  • Helvea HER.
  • ING HER.
  • RBC Capital Markets Fixed Income & Currency HER.

Citi European Portfolio StrategistBetter Than Bonds, Better Than Buffett HER.


onsdag 6. mars 2013

HSBC: Fremvoksende markeder


HSBC Emerging Markets Index kan lastes ned HER.

Øvrig:

Morgenrapport fra Dukascopy HER.

Dukascopys tradingidéer HER.

MIGs tradingidéer HER.

fredag 1. mars 2013

Buffetts siste aksjonærbrev er ute


Året som gikk var ikke helt tilfredstillende i Buffetts øyne:

«When the partnership I ran took control of Berkshire in 1965, I could never have dreamed that a year in which we had a gain of $24.1 billion would be subpar, in terms of the comparison we present on the facing page.

But subpar it was. For the ninth time in 48 years, Berkshire’s percentage increase in book value was less than the S&P’s percentage gain (a calculation that includes dividends as well as price appreciation). In eight of those nine years, it should be noted, the S&P had a gain of 15% or more. We do better when the wind is in our face.»

Last ned hele brevet HER.

Morgenanalysene ved ukeslutt



Oppdateringer fra:
  • Deutsche Bank HER.
  • JP Morgan HER.
  • Nomura HER
  • Berenberg HER
  • Saxo Bank HER

Morgan Stanley: The Great Monetary Easing Part III


Makrorapporten lastes ned HER.