Flere på banen mot Regjeringens skattediskriminering

Verdipapirfondenes forening (VFF) har endelig kommet på banen med synspunkter som Aksjonærforeningen har fremmet - med få, men hederlige unntak nokså alene - helt siden det ble kjent at regjeringen ville innføre en "straffeskatt" på aksjeinntekter. Du kan lese VFF's utspill på E24 her. Godt å se at flere som til nå har vært tause endelig tar bladet fra munnen. 
Regjeringen foreslår jo en straffeskatt på alle aksjeinntekter for å hindre at folk som eier den bedriften de jobber i skal ta ut lønnen sin i form av utbytte. At de aller, aller fleste aksjonærer og absolutt alle aksjefondsandelseiere ikke kan inntektskifte, bryr vår borgerlige regjering seg ikke om. Alle skal straffeskattes.
Da finanskomiteen på Stortinget holdt høring om dette, var det bare Aksjonærforeningen og AksjeNorge som benyttet anledningen til å slå et slag for at alle som ikke kan inntektskifte heller ikke skal omfattes av skatteøkningen.
Og av alle organisasjoner som ga innspill til Regjeringen i forkant av skattemeldingen ("alle" var med) var det bare Skattedirektoratet og Aksjonærforeningen som talte småinvestorenes sak gjennom å foreslå modeller for avgrensning av skatteøkningens virkeområde. 
Regjeringen hørte dessverre ikke på oss. Men nå ligger skattemeldingen på Stortingets bord så la oss virkelig håpe at man der har virkelighetsforankring nok til å gjøre det. Det vil vi få vite i løpet av vinteren for meldingen skal etter planen vedtas i begynnelsen av mars. 
Kjenner du en stortingsrepresentant, så ring henne eller ham!!

Fra mageplask til svalestup?

Halvannen million aksje- og aksjefondssparere får økt skatt på sparingen sin. Det står ikke svart på hvitt noe sted, men når man finleser statsbudsjett og tilhørende dokumenter nøye så fremgår det at alle aksjeinntekter (i statsbudsjettet kalt «utbytter mv») skal oppjusteres med faktor 1,15 før de tillegges alminnelig inntekt og beskattes som sådan. Et formidabelt mageplask som lett kan forvandles til et vakkert svalestup.

(Innlegget er i forkortet form publisert i Dagens Næringsliv 12. november 2015.)

En aksjegevinst på 10.000 kroner skal mao tillegges en liksominntekt på 1.500 kroner og vips så er det 11.500 kroner som skal beskattes. Faktoren skal økes år for år slik at aksjesparere i 2018 skal betale 32% skatt på sin avkastning, mens de med utleieboliger f.eks slipper unna med 22% kapitalskatt på inntektene sine.

Selskapsskatten foreslås senket til 22%. Det er utmerket. Det gir større overskudd etter skatt og flere penger for selskapene til å investere i egen bedrift. Alternativt mer utbytte til store og små eiere som kan reinvesteres i ny verdiskapende virksomhet. Men regjeringen ser også at når den senker selskapskatten til 22% og lar utbytteskatten følge med ned, så blir det mer fristende for folk som jobber i et selskap de selv eier, å ta ut lønn i form av lavt beskattet utbytte enn høyt beskattet arbeidsinntekt. For å gjøre slik "inntektskifting" mindre fristende oppjusterer man utbytter. 

Smart, men bare tilsynelatende, for ikke en gang regjeringen er overbevist om at det er særlig virkningsfullt. Den skriver nemlig at oppjusteringen bare vil redusere inntektskifting «noe».  Man forslår altså et tiltak som kanskje vil ramme dem det er ment å ramme «noe» vel vitende (?) om at de som først og fremst og helt sikkert vil bli rammet fullt ut, er det store antallet aksje- og aksjefondseiere som ikke kan inntektskifte. Dette henger ikke på greip.

Faksimile fra Dagens Næringsliv

Man skulle tro at en regjering som i sin politiske plattform skriver at den vil «øke småsparernes eierskap i norske bedrifter» ville gjøre noe for nettopp det; å øke småsparernes eierskap. Men nei. Ikke regjeringen Solberg. Man stimulerer ikke småinvestorer til å investere i norsk verdiskaping gjennom skjerpet beskatningen. 345 000 aksjonærer i børsnoterte selskaper kommer ikke til å bli flere av at aksjeinntekter beskattes hardere enn alle andre kapitalinntekter.

Genuint dårlig idé
Men hvordan kan en regjering som sier at den vil øke småspareres eierskap i norske bedrifter komme på en så genuint dårlig idé som dette. Begrunnelsen om å forhindre inntektskifting er et formidabelt mageplask. Småsparere kan ikke inntektskifte. Regjeringen gjør likevel ikke noe forsøk på å komme opp med en annen og mer relevant begrunnelse. Det er en sterk indikasjon både på at det ikke finnes noen god begrunnelse og på at man verken har hatt småsparere eller sin egen ambisjon om maktspredning og mangfoldig eierskap i tankene de siste to årene.

Løsningen
Trøsten er at dette stygge mageplasket lett kan omgjøres til et vakkert svalestup. Vi beskrev hvordan da vi deltok på finanskomiteens høring om statsbudsjettet for et par uker siden: Behold oppjustering av aksjeinntekter, men hold alle aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes utenfor. Kall dem gjerne «passive eierinntekter» og beskatt dem som det de er, nemlig kapitalinntekter! Slik kan både inntektskifting motarbeides og småsparernes eierskap økes. Og det er bra, for et næringsliv - og ikke minst et næringsliv i omstilling - står alltid sterkere med opinionen i ryggen.

Om ikke regjeringen kan eller vil se at avkastning på sparepenger plassert i aksjer eller aksjefond er kapitalinntekter og ikke arbeidsinntekter, så setter vi vår lit til at et stortingsflertall i den pågående behandlingen av statsbudsjettet, kan få den på rett spor.

Skattereformen diskriminerer aksjesparere

Regjeringen har gang på gang har forsikret oss om at de ønsker å øke folk flests deltakelse på eiersiden i norsk næringsliv. Det skulle man ikke tro når man leser dagens forslag til nytt skatteopplegg. For heller ikke denne gangen gjør den noe som helst for å levere på denne gode ambisjonen. Tvert om. 

Mens skatt på for eksempel renteinntekter og inntekter av utleiebolig foreslås redusert - i første omgang til 25 prosent, men til 22 prosent i 2018) så velger regjeringen å gå i motsatt retning når det gjelder det den kaller "utbytter mv". Begrepet omfatter ikke bare aksjeutbytter, men også gevinster ved salg av aksjer (også børsnoterte) og aksjefondsandeler. Slike inntekter skal i 2016 multipliseres med 1,15 før de beskattes. Det legges med andre ord opp til en diskriminering av aksjesparere som er helt ubegripelig og mer begripelig blir det dessverre ikke når en leser begrunnelsen.

Regjeringen viser nemlig til at med senket selskapsskatt blir det mer fristende for folk som jobber i en virksomhet de eier å ta det som i virkeligheten er lønn ut som aksjeutbytte. Ingen tvil om at det er riktig. Men de aller, aller fleste av oss som eier aksjer eller aksjefondsandeler er ikke en situasjon der vi kan "inntektskifte". Likefullt skal vi betale for at betydelig færre ikke skal fristes til å snyte på skatten.

Slik kan vi ikke ha det. Så stol på at vi i Aksjonærforeningen vil gjøre vårt - i høringer og møter med politikere - for å dreie forslaget i aksjespareres favør. Skal "utbytter mv" særbeskattes, så må i det minste inntekter fra aksjefond og børsnoterte aksjer holdes utenom. 

Byråkratenes aksjeeie

Kan en næringspolitiker som anbefaler sine kolleger å ikke investere i norsk næringsliv fortsatt kalle seg næringspolitiker? Neppe, Geir Pollestad (Sp) bør søke seg til en annen komité.

Mer enn middels konspiratorisk anlagt

Innlegg Dagens Næringsliv
1. oktober 2015

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) mener ifølge DN 29/9 at det bør være like store krav til åpenhet om aksjeeie for departementsråder og statssekretærer som for stortingsrepresentanter og statsråder. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Verre blir det når Pollestad mener at de samme personene bør holde seg helt unna enkeltaksjer. Skremmende blir det når man tar i betraktning at det er lederen for Stortingets næringskomité som snakker. 

Den ytterste leverandør av gode rammebetingelser for norsk næringsliv bør være opptatt av at flest mulig bidrar med interesse, innsikt og sparepenger i utviklingen av det verdiskapende Norge. Også toppbyråkrater. At stortingsrepresentanter og departementenes politiske ledelse også viser tro på og interesse for norsk næringsliv, er naturligvis heller ikke av veien. At en fremstående næringspolitiker heller ser at disse investerer i fond, som i henhold til statistikk fra Verdipapirfondenes forening sender de aller fleste pengene utenlands, er oppsiktsvekkende. 

Med nye regler om åpenhet og eksisterende regler om habilitet, må man være mer enn middels konspiratorisk anlagt for å frykte at disse vil svikte partiprogram, instrukser og etiske retningslinjer for å mele sin egen kake. Det er tvert om større grunn til å bekymre seg over at politikere og byråkrater eier så lite i norsk næringsliv. Hvilken kompetanse har de da på å gi de beste rammebetingelser for såvel næringsliv som aksjesparing. 

HLNG OG forskjellsbehandling

At børsnoterte selskaper skal behandle sine aksjonærer likt er en selvfølge. Både lovverk og børsens egne regler er soleklare på at forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet ut fra selskapets og aksjonærenes felles interesse ikke er tillatt. Höegh LNG Holdings (HLNG) har etter vår mening gått over streken.

Styret ved Oslo Børs vedtok nylig å ilegge SpareBank 1 Østfold Akershus et overtredelsesgebyr på 480.000 kroner for brudd på nettopp denne bestemmelsen. Noe i samme retning fortjener Höegh LNG Holdings (HLNG) for måten de gjennomførte sin rettede emisjon 9. september. Aksjonærforeningen anmodet den gangen børsen om å se på saken. Etter børsstyrets vedtak om overtredelsesgebyr er vår anmodning blitt enda mer relevant og aktuell og vi avventer spent børsens vurdering.

En viktig konsekvens av prinsippet om likebehandling er jo eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalutvidelser. En rett som HLNG overlegent satte til side da de nylig vedtok og gjennomførte en rettet emisjon mot et fåtall eksisterende aksjonærer og utenforstående investorer. Ingen uvanlig fremgangsmåte og ofte akseptabel dersom man har en saklig begrunnelse for forskjellsbehandlingen og man signaliserer en reparasjonsemisjon som gir de øvrige aksjonærene mulighet til å delta på like vilkår. I dette tilfellet er det ikke presentert noen form for begrunnelse – verken saklig eller usaklig - og noen reparasjonsemisjon ble det ikke lagt opp til.

Emisjonskursen landet på 122,- etter en bookbuildingsprosess dvs. 6,- under sluttkurs dagen før. I utgangspunktet en pen rabatt. I alle fall om kursnivået hadde holdt seg. Eller steget. Nå ville imidlertid virkeligheten og markedet noe annet. For den fordelen man hadde tiltenkt «de utvalgte» rant ut i sanden siden aksjen raskt falt under emisjonskurs. Dermed var på den annen side en mulighet til å få tegne aksjer til 122,- i en reparasjonsemisjon ikke mye verd. Men at aksjen skulle falle til under emisjonskurs, var neppe et scenario man la til grunn da man vedtok emisjonen – og forskjellsbehandlingen. 

En svenskevits utenom det vanlige

I vår ble DNB og deretter Nordea tatt på fersken i å føre mer enn hundre tusen kunder bak lyset. Mistanken om skapindeksering hadde vært der lenge, men så satt Finanstilsynet foten ned. Meget bestemt. DNB og Nordea fikk stå der med skammen og love bod og bedring.  For fondene har blitt billigere og forvaltningen bedre. Men noe tilbakebetaling til lurte kunder, er det ikke snakk. Bare et løfte om ikke å svindle mer i fremtiden. Men så til det overskriften antyder!

Finansinspektionen skyddar storbankernas fuskfonder 

Det skriver Carl Rosén som er VD for Aktispararna (foto) i svenske Dagens Nyheter.

Carl Rosén Foto Fredrik Stehn

I Sverige har man nemlig hatt samme mistanken lenge og da en sjef i fondskjempen Robur plumpet ut med sannheten: nemlig at et av deres «folkefond» ikke hadde nubbsjans til å slå den indeksen de tok seg meget godt betalt for å slå. Da var katta ute av sekken og det svenske tilsynet Finansinspektionen (FI) var nødt til å se på om det virkelig er like ille i Sverige som i Norge. Og det er det. Antakelig mye verre. For FI’s utredning avdekket en rekke stygge overtramp, men – tro det eller ei - nekter å offentliggjøre den avslørende rapporten. Den er nemlig hemmeligstemplet fordi innholdet kan få innvirkning på de berørtes forvalternes forretningsvirksomhet! 

Blir en finansaktør -i alle fall dersom det er en storbank - tatt for regelrett fusk i Sverige så ser altså tilsynsorganet (tilsynsorganet!) til at fusket hemmeligholdes. For ellers kunne jo kundene gå hen å velge forvaltere som ikke fusker. Og hvordan skulle det ta seg ut?!?

Hvorfor blir ikke folk opprørt av fondsbløffen?

Finanstilsynet tok nylig landets største aksjefondsforvalter, DNB Asset Management, med buksene nede. De hadde på langt nær levert den aktive forvaltningen kundene var lovet og som fondet tok seg betalt for. Det kalles skapindeksering på godt norsk og skapindeksering er ikke annet enn ren og skjær svindel på enda bedre norsk.

– Våre forvaltere gjør valg hver eneste dag, og noen ganger gjør de feil valg, sier DNB's konserndirektør Rathke til DN.no i dag.

Nåvel. Vi kan alle gjøre feil "noen ganger", men når forvaltere av nesten 8 milliarder av 127.000 spareres sparekroner gjør det konsekvent og i fem år (!) er det mildest talt påfallende at ingen internt i DNB grep inn før Finanstilsynet gjorde det. Trolig var det å ikke gripe inn et bevisst valg fra ledelsen. Alternativet er at de sov i timen. Begge deler burde lede til at DNBs renommé som aksjefondsforvalter ble rasert.

Men det ser ikke ut til å være tilfellet. For minst like påfallende er det at de 127.000 lurte småsparerne ikke har reagert på at DNB urettmessig har forsynt seg av sparepengene deres. Hvorfor?

Neppe fordi de synes det er OK å bli svindlet. Snarere fordi de ikke opplever at de er blitt det. Eller ikke har forstått det. For kundene har jo faktisk hatt en pen avkastning i perioden. At det skyldtes markedsutviklingen som DNB neppe kan ta æren for og at den burde vært mye bedre dersom DNB hadde holdt det de lovet, tenker nok de færreste på. Blant annet fordi de ikke aner hva forvalteren faktisk har tatt seg betalt. Rett og slett fordi DNB, i dette tilfellet, aldri gir opplysninger om det beløpet. En underkommunisering av kostnadsaspektet som åpenbart har fått ønsket effekt. En ukritisk kundemasse. En nesten bevisstløs kundemasse man kan melke år ut og år inn for honorarer man ikke har gjort seg fortjent til.

DNB Asset Management lover bot og bedring. Honorarene reduseres og mer aktiv forvaltning loves. Alexandra Morris - en kvinne med vel dokumentert integritet - hentes fra Odinfondene. Fremtiden ser mao lysere ut for DNBs fondskunder. Men å kompensere allerede lurte kunder vil de ikke gjøre. Det synes vi at kundene bør kreve.

Passiv eierinntekt

Vi har liten tro på at Scheelutvalget vil få gjennomslag for sitt forlag om å øke skatten på aksjeutbytter og gevinster på aksjer og aksjefond - det utvalget kaller eierinntekter - fra dagen 27 prosent til 41 prosent. Men skulle forslaget mot enhver formodning likevel vinne frem, så har vi i vårt høringssvar til Finansdepartementet lansert et forslag som langt på vei vi moderere de skadelige effekter en slik omlegging vil få for den vanlige småinvestor. 
Forslaget vårt går i korthet ut på at privatpersoners eierinntekter knyttet til børsnoterte aksjer og til aksjefond kalles "passiv eierinntekt" og beskattes på samme måte som andre kapitalinntekter (f.eks. renter), det vil si med en skattesats som er den samme som skattesatsen for alminnelig inntekt. Med en slik justering av forslaget til Scheel vil skatten på inntektene fra børsnoterte aksjer og fra aksjefond bli redusert fra dagens 27 prosent til 20.
Les hele høringssvaret her .

Får kundene pengene sine tilbake, DNB?

Finanstilsynet har påvist det mange har mistenkt, nemlig at landet største aksjefondsforvalter har ført sine kunder bak lyset gjennom å ta betalt for en tjeneste de ikke har levert. Men får kundene pengene sine tilbake?

Aksjefondet DNB Norge forvalter mer enn 7 milliarder kroner for mer enn 120 000 sparere. Sparere som betaler nøyaktig seks ganger (!) så høye honorarer som de omlag 6 000 som har plassert pengene sine i DNBs indeksfond – uten å få mer igjen for pengene. Jeg har tidligere uttalt at skapindeksering er ren og skjær svindel. Det står jeg ved.

Finanstilsynet skriver blant annet at “forvaltningen har ligget tett opp mot referanseindeksen, mens fondet er tilbudt og priset som et aktivt forvaltet fond. Finanstilsynet finner dette kritikkverdig og i strid med kravene til god forretningsskikk. Kritikken forsterkes i lys av fondets betydelige størrelse, at fondet er rettet inn mot ikke-profesjonelle investorer, og det faktum at foretaket har opprettholdt en årlig fast forvaltningsgodtgjørelse som ikke forsvarer hvordan fondet reelt sett er blitt forvaltet og tilbudt”.

At Finanstilsynet nå tar tak i dette, hedrer dem. Det fortjener sparerne og det fortjener ikke minst de mange i forvalterskaren som tross alt gjør en seriøs jobb.

DNB får seg en stygg ripe i lakken, men det er sparerne som er taperne. På flere måter. Mange vil nok ønske å flytte sine investeringer fra DNB Norge, men oppdage at de er fanget av skattereglene. For selv om de reinvesterer hele beløpet hos en forvalter som tar aktiv forvaltning på alvor eller i et indeksfond, må de nemlig betale skatt på en eventuell gevinst ved innløsning av DNB Norge. Nok et bevist på at dagens skatteregler hemmer konkurransen mellom fondene og nok et argument for Aksjonærforeningens forslag (KLAS) om at aksjeinntekter skal være skattefrie så lenge de reinvesteres i aksjemarkedet.

Nå pålegger Finanstilsynet DNB å endre praksis, alternativt å prise DNB Norge slik de priser sitt indeksfond. Vel og bra og lenger har vel ikke tilsynet myndighet til å gå. Men hva med alle de hundretalls millioner kroner som DNB urettmessig har belastet sine kunder i årenes løp?

Å kreve disse tilbakebetalt bør være en god sak for Forbrukerrådet!

Det nytter å ta opp kampen!

Jeg vet ikke om du er blant de mer enn en million av oss som sparer i aksjefond. I så fall har du nylig fått årsoppgave fra fondsforvalter som forteller deg akkurat det de vil at du skal vite, men slett ikke alt du bør få vite. 

Faksimile Finansavisen 260115

Kommer oppgaven fra DNB f.eks så oppgir den hvilke fond du eier andeler i, antall andeler, kurs, markedsverdi, skattepliktig rente/utbytte, realisert gevinst/tap og likningsverdi. Men ikke et eneste ord om at de har tatt seg rikelig betalt for å gjøre forvalterjobben. Ikke uttrykt i kroner å øre. Ikke engang uttrykt i prosent! 

Og det verste er at myndighetene ikke pålegger dem å gjøre det heller! Jeg kjenner ikke til andre (regulerte ) bransjer der kunden er fratatt retten til faktura eller kvittering. Det er først når man ser hva man har betalt at man får en oppfordring til å vurdere om tjenesten er verd prisen - og vurdere alternativer. Dagens ordning beskytter mao fondene både mot konkurranse fra andre spareformer og mot konkurranse seg i mellom. Men fondsforvaltning er ingen vernet bedrift! 

Aksjonærforeningen har skrevet om dette tidligere og Finanstilsynet ser problemet, men sleper føttene etter seg slik vi ser det. Det gledelige er imidlertid at fondenes egen forening etterhvert har fremmet et forslag for Finanstilsynet som langt på vei tilfredsstiller våre krav. Så om vi skal tro tilsynet så har vi fått det som vi vil innen året er omme.

Fondsforvaltere som er stolte av det de utretter for kundene sine kan med rak rygg fortelle hva de tar seg betalt. Så hvorfor denne påfallende underkommunisering?

«JA til kjøp av Norge»

Hovedregelen i norsk næringsliv bør være privat eierskap. Statlig eierskap bør begrunnes. Der er vår forening helt på linje med Regjeringen. Derfor har den vår fulle tilslutning når den legger opp til å redusere eierskap som ikke kan begrunnes godt nok. Men vi hadde nok håpet at når de først skred til verket, så hadde de gjort det med en større respekt for, og betydelig bedre beredskap til å møte, den motstanden de visste ville komme. Ikke minst ettersom den ikke uventet baserer seg minst like mye på følelser som på saklig argumentasjon. Når argumentene blir tynne, tyr man til slagord som «NEI til salg av Norge». 

Statlig nedsalg må bli mer enn symbolpolitikk. Det må settes inn i en større sammenheng og Regjeringen har selv i sin politiske plattform angitt flere gode ambisjoner som kan bidra til å støtte opp om nedsalg. Blant annet at den vil at flere småinvestorer og ansatte skal eie mer i flere selskaper. Nok en god ambisjon som dessverre har fått en dårlig start.

Ved børsnoteringen av Entra benyttet man bonusaksjer som «lokkemiddel» for å få flere småsparere inn på eiersiden. Et virkemiddel som når formålet er å nå nye grupper til å spare i aksjer, ikke bare er en gammel idé, men også en veldokumentert dårlig løsning. De aller fleste småinvestorer som benyttet seg av Entra-tilbudet var da også sparere som allerede hadde et etablert forhold til aksjesparing.

Vi har advart mot å starte et nedsalg av statlig eide aksjer uten å ha en god plan for hvordan så viktige prosesser kan forankres hos og omfavnes av allmennheten. For nedsalg åpner blant annet helt unike muligheter for staten til å ta aktive grep for også å øke småinvestorenes eierskap. Så når Monica Mæland & Co nå midt i all motgangen i alle fall har fått fullmakt til å selge seg med i Telenor, er vi spent på hvordan planen ser ut.  Skal vi endelig få et eksempel på «Nye ideer, bedre løsninger»? Det er lov å håpe. Skal inngrodde fordommer mot aksjesparing overvinnes, gjelder det å tenke nytt. Helt nytt. Det skal ikke stå på Aksjonærforeningen for vi har en rekke innspill vi skal dele med Næringsdepartementet.

I stedet for det nesten bakstreverske «NEI til salg av Norge», kunne det ha vært fristende å slå et slag for det mer offensive «JA til kjøp av Norge», men det er jo et slagord vi har levd etter alt for lenge. Dessverre. Med skattesystemet som aktiv pådriver har vi kjøpt stadig større biter av Norge i form av fast eiendom og allerede skapte verdier. I stedet for å stimulere til kjøp av stadig større, flere og dyrere boliger og hytter, burde skattesystemet oppfordret oss til å investere i hver vår bit av det Norge som skal skape fremtidens verdier og velferd. Næringslivet. Så i den forstand stiller vi oss gjerne bak slagordet: «JA til kjøp av Norge».