Et steg tilbake eller to steg frem?

Stortinget behandler i disse dager skattemeldingen som kommer til å bestemme skattepolitikken i mange år fremover. Gjennom å senke selskapsskatten og øke utbytteskatten flytter regjeringen skattebyrden fra virksomhetene og over på deres – norske - eiere.  Det er et farlig høyt spill og et langt steg tilbake når man vet hvor avhengige norske små og mellomstore virksomheter er av kapital fra norske eiere. Aksjonærforeningen krever at aksjesparere skal slippe økt utbytteskatt.

Et steg tilbake

Vi risikerer en smertefull kapitalflukt til utlandet som ikke på noen måte kompenseres ved ny kapital fra utenlandske investorer ettersom slik kapital nesten utelukkende tilflyter de aller største selskapene. Regjeringen prøver seg med påstanden om at kombinasjonen senket selskapskattesats og øket utbytteskattsats vil medføre et skattenivå for utbytter i fremtiden lik 2015-nivå. Det hadde vært sant dersom hele selskapskatteletten kom eierne og ingen andre til gode. Men det gjør den jo ikke. 

Hvorfor vil regjeringen øke utbytteskatten?

Begrunnelsen for det som kalles "oppjustering av utbytter" er at når man reduserer selskapsskatten så antar man at fristelsen for folk som eier den bedriften de jobber å ta ut utbytte i stedet for lønn, øker. Det som kalles inntektskifte. Noen studie av hvor mye inntektskifte en reduksjon av selskapsskatten vil utløse finnes ikke. Ei heller noen analyse av hvor skadelig inntektskifte måtte være. Så for å forhindre noe man ikke vet hvor skadelig er, så øker man for sikkerhets skyld skatten på alle og alles aksjeinntekter. Prisen er naturligvis redusert kapitaltilgang for norsk næringsliv. Og det skremmende er at den prisen er den blåblå regjeringen beredt til å betale. Det lover ikke godt. Men det er Stortinget som har det avgjørende ordet og der aner vi en gryende innsikt om at dersom man vil stimulere nordmenn til å investere mer i norsk næringsliv, så må man ta noen grep.

Et steg frem?

Er formueskatten på vei ut? Mye kan tyde på det. Vi leser at stortingsflertallet vurderer et

Svein Flåtten (H) nestleder i finanskomiteen har en jobb å gjøre

forslag om å fjerne formueskatten på all annen formue enn privatpersoners realkapital, dvsboliger, hytter, biler mm. Om forslaget går igjennom innebærer det i realiteten slutten på den særnorske og med god grunn mye utskjelte formueskatten. Endelig en god nyhet for mange aksjesparere. Og et steg frem for kapitaltilgangen til et næringsliv i omstilling. Om det er nok til å kompensere for øket utbytteskatt er ikke godt å vite, men er det det så har man altså tatt et steg tilbake og et frem og er dessverre ikke nærmere målet om økte investeringer i norsk næringsliv. 

To steg frem?

Men slett ikke alle aksjesparere har glede av at formueskatten forsvinner. Hver eneste aksjesparer rammes imidlertid av øket skatt på utbytte. Den typiske aksjesparer - 350.000 aksjonærer bare i børsnoterte selskaper og mer enn en million andelseiere i aksjefond - kan ikke inntektskifte, men får økt skatt likevel. Det er:

ulogisk å øke skatten for å hindre aksjesparere i å inntektskifte ettersom de ikke under noen omstendigheter kan inntektskifte

urimelig at avkastningen på sparepenger som er investert i aksjer eller aksjefond skal beskattes strengere enn bank- og obligasjonsrenter og andre kapitalinntekter

uheldig fordi det kommer til å fremme skatteplanlegging og salg av spareprodukter hvis eneste formål er å gjøre aksjeinntekter om til kapitalinntekter i skattemessig forstand

uforståelig med tanke på regjeringens uttalte ambisjon om å øke småinvestorers eierskap i norske bedrifter og de negative signaler man sender om aksjesparing

unødvendig ettersom det er så lett å lage en regel som fritar de aller fleste aksjesparere fra en  skatteøkning som ikke er ment å ramme dem.

Aller helst ser vi naturligvis at hele tanken om oppjustering av utbytte forkastes, men dersom så ikke skjer forventer vi at alle Stortinget tilhengere at et spredt privat eierskap - og de er i flertall - tar konsekvensen av det og ser til at vanlige aksjesparere skjermes.

Derfor foreslår Aksjonærforeningen at utbytter og gevinster som stammer fra børsnoterte aksjer eller fra aksjefond og som tilfaller privatpersoner, skal unntas oppjustering.

En slik regel er utvetydig, enkel å utforme, forstå og praktisere for alle involverte. Den er dessuten umulig å omgå, samt gjenoppretter langt på vei prinsippet om at avkastning på sparekapital skal beskattes likt uansett hvordan den er investert. Ettersom den bare gjelder privatpersoner vil provenyeffekten (skatteinngangen) bli begrenset. Dessverre omfatter den ikke unoterte aksjer, men vi er åpne for å diskutere en annen og videre avgrensning forutsatt at den er like utvetydig. Vi tror en slik regel er innen rekkevidde og gjør hva vi kan for tidsnok å overbevise finanskomiteens medlemmer om fornuften og viktigheten av en slik regel.

To steg frem heller enn ett tilbake.

Gjennom både å vedta fjerning av formueskatten og avgrensning av oppjustering av utbytteskatten, kan Stortinget gjøre regjeringens ene steg tilbake om til to viktige steg frem.

Når et selskap vil strykes fra børs

Fra tid til annen opplever vi at selskaper søker om å bli strøket fra børsnotering til tross for at det har hundrevis av aksjonærer som ønsker seg det vern en børsnotering innebærer. EVRY er et ferskt eksempel og i disse dager vurderer det danske selskapet Serendex Pharmaceuticals (SENDEX) som er notert på Oslo Axess, det samme. 

Kan du som småaksjonær gjøre noe for å forhindre at et selskap blir strøket? Den gode nyheten er: Ja, det kan du.

La oss først se på EVRY-eksempelet:

EVRY søkte som kjent i fjor om å bli strøket fra børsnotering siden en majoritetseier alene eide 88 pst. Oslo Børs sa med sin kunnskap om og nærhet til markedet nei. Først og fremst fordi de mer enn 600 aksjonærene i selskapet hadde krav på det vern en børsnotering innebærer. EVRY klaget imidlertid og fikk medhold av Børsklagenemnden - et organ oppnevnt av Finansdepartementet og betydelig fjernere markedets puls.

Nemden la stor vekt på at ingen småaksjonærer hadde stemt mot da man besluttet å søke strykning på ekstraordinær generalforsamling. Selv om ikke småaksjonærene hadde kunnet påvirke selve generalforsamlingsvedtaket, hadde en markert motstand fra deres side sendt et sterkt signal som Oslo Børs (og eventuelt børsklagenemden) i sin tur hadde måttet ta hensyn til da søknaden om strykning ble behandlet. I en undersøkelse foretatt etter at vedtaket om strykning var fattet, svarte mer enn to hundre EVRY-aksjonærer at de var imot strykning. Mye taler for at dersom disse hadde tatt konsekvensen av sitt standpunkt og stemt mot på den eneste arenaen som virkelig teller, nemlig generalforsamlingen, så hadde EVRY fremdeles vært notert i dag.

Småaksjonærer kan altså neppe forhindre at et selskap vedtar å søke om å bli strøket, men motstand på generalforsamlingen kan forhindre at børsen innvilger søknaden.

Moralen er:

Er du Serendex-aksjonær og ønsker fortsatt børsnotering må du uttrykkelig stemme mot forslaget om å søke strykning når det behandles på ekstraordinær generalforsamling 9. februar. Hvordan du går frem dersom du ikke vil ta turen til Danmark, fremkommer av innkallingen. At du ikke kan forhindre vedtaket betyr ingenting for jo flere som stemmer mot - det var ved årsskiftet 330 aksjonærer i selskapet - jo større er sannsynligheten for at børsen i sin tur avslår søknaden fra selskapet.

Og det er jo det som teller.