REC og forskjellsbehandling

Etter allmennaksjeloven kan ikke generalforsamling, styret eller daglig ledelse treffe beslutninger som er egnet til å gi aksjonærer en urimelig fordel på andre aksjonærers eller selskapets bekostning. Med den emisjonen som REC-styret i natt har stablet på bena er det neppe noen tvil om at det legges opp til at noen store aksjonærer – eksisterende og utenforstående - skal få en fordel på de mange mindre og små aksjonærenes bekostning.

Jens Ulltveit-Moe

Om det er en urimelig fordel og dermed en lovstridig fordel, tør jeg ikke ha en mening om, men jeg ser ikke bort fra at det er et forhold som fortjener en nærmere vurdering. Ettersom alle de store og ressurssterke investorene i realiteten er nøytralisert, er det imidlertid liten grunn til å tro at noen kompetent vurdering vil bli iverksatt. Med mindre mange små og forfordelte aksjonærene lykkes i et felles fremstøt.

Forskjellsbehandling er det under enhver omstendighet. Og forskjellsbehandling er alltid en uting. Åpenbart egnet til å skade tilliten til selskapet spesielt og aksjemarkedet generelt. Må man likevel gå til et slikt skritt er det viktig at det gis en saklig og overbevisende begrunnelse. Ikke bare fordi tilliten til selskapet og dets styre og ledelse krever det. Verdipapirloven gjør det jo faktisk også. 

Et påfallende trekk ved denne saken er at selskapet så langt ikke har gjort noe forsøk på å begrunne hvorfor det har vært tvingende nødvendig å gi styreleder og andre sentrale investorer muligheter som det store flertallet ikke får. Noen og tjue tusen aksjonærer har krav på en begrunnelse. Den bør være god.

Styreleder Ulltveit-Moe er imponert over aksjonærmassen som stiller opp. -Tyder på at det er en god del mennesker som virkelig tror på oss, sier han til DN. Jeg er enig med ham. Det jeg sliter med å skjønne er hvorfor det er så viktig å vise alle mindre aksjonærer som beviselig tror så mye på dem at de vil satse ytterligere på REC, en kald skulder.

Bernt Bangstad, styreleder