Av:
Magne Solberg, AksjeAkademiet
I aksjemarkedet legges det betydelige
ressurser ned i å forutse kursutviklingen.
Likevel viser empirien at selv de beste aksjetraderne over tid ikke
treffer på stort mer enn halvparten av sine posisjoner. Dessverre hjelper det sjeldent med enda
grundigere analyser. Formålet med denne
artikkelen er å utfordre aksjeforvaltere til å se i annen retning etter
meravkastning: innover mot seg selv.
Kahnemans tilnærming
Interessen for Behavioral Finance har eksplodert de senere år, spesielt etter at professor i psykologi Daniel Kahneman fikk Nobelprisen i økonomi i 2002. Hans teorier går rett til kjernen av kapitalforvaltningens vesen, og gir et vitenskapelig grunnlag for å studere investorers adferd. Denne økte interessen er neppe tilfeldig. Aksjemarkedets aktører holder et sterkt fokus på avkastningen, og stadig flere innser at det er penger å tjene på å sette investoradferd på dagsorden. Noe forenklet er veien til suksess i aksjemarkedet avhengig av to faktorer. Den ene er å forutse kursbevegelsene, den andre er evnen til å tjene mer penger når vi tjener, enn vi taper når vi taper. Tradisjonelt legges nesten all fokus på den første, til tross for at det i praksis oftest er den andre som er mest avgjørende. Hvor ofte treffer du som trader med dine plasseringer i aksjemarkedet? Nedslående nok viser empirien at selv de beste forvalterne sjeldent klarer å oppnå mye mer enn 50 prosent treffrate. Selv ikke lang erfaring ser ut til å hjelpe. Hvorfor er det slik?
Mentalt press

Endre tapsadferd
Dette er bedrøvelig lesning for en
aksjeinvestor. Undersøkelser viser også at det er et fåtall kortsiktige
aksjetradere som oppnår meravkastning over tid. Men det er håp, heldigvis. Undersøkelsen
viser nemlig at den tredelen som ikke er offer for disposisjonseffekten, er de med
lengst erfaring. Altså er det her, i motsetning til med treffraten, grunnlag
for å lære av sine feil. Det gir
grunnlag for å endre tapsbringende adferd. Veien til bedre forvaltning og
høyere avkastning ligger sjelden i enda grundigere analyser. Min oppfordring til aksjetradere er heller å
sette fokus på egen adferd som investor. Stadig flere innser betydningen av
det. Etterspørselen etter denne
kunnskapen er voksende i de internasjonale finansmarkedene, både i form av kurs
og individuell investeringscoaching.
Analysens
kvalitet
Behavioral Finance retter seg langt fra
bare mot investorenes aversjon mot tap, som beskrevet her. Psykologisk påvirkning får oss til å tenke og
handle irrasjonelt under alle deler av investeringsprosessen. Beslutningspsykologer hevder for eksempel med
overbevisning at fagfolks og eksperters bedømninger avviker systematisk fra
normative rasjonelle standarder.
Vissheten om at avvikene fra rasjonell
tenkning er systematiske, gir imidlertid håp.
Dersom vi klarer å identifisere og kartlegge beslutningsskjevhetene, bør
det også være mulig å motvirke dem. Det
vil kunne øke kvaliteten på analysen, påvirke treffraten og dermed avkastningen
i positiv retning. Ved å ta investoradferd og egen psykologi
på alvor, er det altså mulig både å øke treffsikkerheten i markedet og håndtere
sine posisjoner på en mer rasjonell måte. Dette har potensial til å gi
avkastningen i aksjemarkedet et markert løft for den enkelte investor. Mange vil nok likevel ha fordommer og uvilje
mot å vende oppmerksomheten innover mot egen psykologi. Anerkjennelsen av at
det er penger å tjene på det, vil nok likevel motivere mange. Det er en av
kapitalismens fortrinn - den lærer oss å tilpasse oss gevinstoptimalisering.
[Aksjonæren no. 3. 09]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar