Lønnsomt adferdsfokus

Den negative opplevelsen av å tape midler oppleves gjennomsnittlig dobbelt så sterkt som gleden over positiv avkastning. I aksjemarkedet er vi derfor raske til å ta gevinst og sene til å ta tap.

Av: Magne Solberg, AksjeAkademiet

I aksjemarkedet legges det betydelige ressurser ned i å forutse kursutviklingen.  Likevel viser empirien at selv de beste aksjetraderne over tid ikke treffer på stort mer enn halvparten av sine posisjoner.  Dessverre hjelper det sjeldent med enda grundigere analyser.  Formålet med denne artikkelen er å utfordre aksjeforvaltere til å se i annen retning etter meravkastning: innover mot seg selv.

Kahnemans tilnærming

Interessen for Behavioral Finance har eksplodert de senere år, spesielt etter at professor i psykologi Daniel Kahneman fikk Nobelprisen i økonomi i 2002. Hans teorier går rett til kjernen av kapitalforvaltningens vesen, og gir et vitenskapelig grunnlag for å studere investorers adferd. Denne økte interessen er neppe tilfeldig.  Aksjemarkedets aktører holder et sterkt fokus på avkastningen, og stadig flere innser at det er penger å tjene på å sette investoradferd på dagsorden. Noe forenklet er veien til suksess i aksjemarkedet avhengig av to faktorer. Den ene er å forutse kursbevegelsene, den andre er evnen til å tjene mer penger når vi tjener, enn vi taper når vi taper. Tradisjonelt legges nesten all fokus på den første, til tross for at det i praksis oftest er den andre som er mest avgjørende. Hvor ofte treffer du som trader med dine plasseringer i aksjemarkedet?  Nedslående nok viser empirien at selv de beste forvalterne sjeldent klarer å oppnå mye mer enn 50 prosent treffrate. Selv ikke lang erfaring ser ut til å hjelpe.  Hvorfor er det slik?

Mentalt press

To faktorer må ifølge beslutningspsykologien oppfylles for at vi skal kunne lære av våre analytiske feil. Den ene er at vi får rask og utvetydig tilbakemelding om feilen, den andre er at vi vet nøyaktig årsaken til den. I aksjemarkedet er ingen av forutsetningene oppfylt. Kjøper du Orkla i dag og den faller i morgen, kan du sjelden nøyaktig forklare hvorfor. Derfor er klimaet for å lære av feilinvesteringer dårlig i aksjemarkedet, og derfor er det vanskelig å øke treffraten, til tross for lang erfaring. I en omfattende undersøkelse av professorene Martin Weber og Frank Welfens ved Universitetet i Mannheim, går det frem at 2/3 av forvalterne taper mer på dårlige posisjoner enn de tjener på gode. De er offer for disposisjonseffekten. Slik taper mange penger i aksjemarkedet, til tross for at treffraten til tider kan ligge godt over 50 prosent. Årsaken er å finne i Kahnemans Prospektteori: subjektiv og objektiv verdisetting av penger er ikke sammenfallende. Den negative opplevelsen av å tape penger oppleves gjennomsnittlig drøyt dobbelt så sterkt som den positive opplevelsen vi får når vi tjener. Vi klamrer oss til tapsposisjoner i håp om at aksjen skal opp igjen, og selger raskt i redsel for at gevinst skal snu til tap. Prospektteorien er bare en av mange psykologiske forklaringsvariabler. Som aksjeinvestorer står vi kontinuerlig under massivt mentalt press til å foreta beslutninger som er uheldige for oss. 

Endre tapsadferd

Dette er bedrøvelig lesning for en aksjeinvestor. Undersøkelser viser også at det er et fåtall kortsiktige aksjetradere som oppnår meravkastning over tid. Men det er håp, heldigvis. Undersøkelsen viser nemlig at den tredelen som ikke er offer for disposisjonseffekten, er de med lengst erfaring. Altså er det her, i motsetning til med treffraten, grunnlag for å lære av sine feil.  Det gir grunnlag for å endre tapsbringende adferd. Veien til bedre forvaltning og høyere avkastning ligger sjelden i enda grundigere analyser.  Min oppfordring til aksjetradere er heller å sette fokus på egen adferd som investor. Stadig flere innser betydningen av det.  Etterspørselen etter denne kunnskapen er voksende i de internasjonale finansmarkedene, både i form av kurs og individuell investeringscoaching. 

Analysens kvalitet

Behavioral Finance retter seg langt fra bare mot investorenes aversjon mot tap, som beskrevet her.  Psykologisk påvirkning får oss til å tenke og handle irrasjonelt under alle deler av investeringsprosessen.  Beslutningspsykologer hevder for eksempel med overbevisning at fagfolks og eksperters bedømninger avviker systematisk fra normative rasjonelle standarder. 

Vissheten om at avvikene fra rasjonell tenkning er systematiske, gir imidlertid håp.  Dersom vi klarer å identifisere og kartlegge beslutningsskjevhetene, bør det også være mulig å motvirke dem.  Det vil kunne øke kvaliteten på analysen, påvirke treffraten og dermed avkastningen i positiv retning. Ved å ta investoradferd og egen psykologi på alvor, er det altså mulig både å øke treffsikkerheten i markedet og håndtere sine posisjoner på en mer rasjonell måte. Dette har potensial til å gi avkastningen i aksjemarkedet et markert løft for den enkelte investor.  Mange vil nok likevel ha fordommer og uvilje mot å vende oppmerksomheten innover mot egen psykologi. Anerkjennelsen av at det er penger å tjene på det, vil nok likevel motivere mange. Det er en av kapitalismens fortrinn - den lærer oss å tilpasse oss gevinstoptimalisering.

[Aksjonæren no. 3. 09]