7 gylne regler

Du har kanskje lest oppslaget i Aftenposten idag om kvinnen som ble lurt av Acta og Forbrukerrådets leder sin kronikk i Dagens Næringsliv om Røeggen som ble lurt av DnBNOR. Ikke mye nytt i disse sakene, men det er ikke fritt for at en på ny blir slått av tanken på hvor mange som kunne vært reddet ut av grådighetens (egen og selgernes) klør om de hadde fulgt Aksjonærforeningens 7 gylne regler for god aksjesparing:

1.     Sett realistiske mål og tenk langsiktig

2.     Invester regelmessig

3.     Spre risiko

4.     Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

5.     Hold deg informert og følg ikke råd ukritisk

6.     Gjør din egen analyse

7.     Sett opp regler for når du skal omplassere – og følg dem

Begge sakene viser at nesten hver eneste regel er overtrådt. Ikke rart det gikk galt. At ellers fullt ut normale personer likevel har gått hen og kjøpt disse lureproduktene (Randi Fleslands uttrykk i dagens kronikk i DN) som det her er tale om, viser hvilken utrolig tillit banker og forvaltere hadde opparbeidet seg hos sine kunder. Hel ufortjent skulle det vise seg. Og siden man aldri vet når de prøver seg igjen så kommer vi til å fortsette å poengtere våre 7 gylne regler med uforminsket styrke.

Mer om de gylne reglene her i de neste dagene.

Bra, Orkla

Orkla har vedtektsfestet at aksjonærvalgte styremedlemmer skal eie aksjer i selskapet for å ”bidra til økt økonomisk fellesskap mellom aksjeeierne og styremedlemmene”. Mange selskaper oppfordrer styremedlemmene sine til å eie aksjer slik NUES anbefaler at de skal gjøre, men få tar den helt ut slik Orkla gjør. Det bør alle børsnoterte selskaper gjøre. Det finnes slik vi ser det ingen gode grunner til at aksjonærene skal velge personer inn i et styre som ikke selv vil være aksjonær i selskapet.

Aksjevilkår ”på anbud”

Debattartikkel, Finansavisen tirsdag 11.oktober 2011

Anders Skar, Nordnet

Bernt Bangstad, Aksjonærforeningen

Vi som har mye kontakt med norske småinvestorer, får hyppige og klare tilbakemeldinger om at rapporteringen og reglene rundt aksjebeskatningen gjør at mange mister lysten på å delta i verdipapirmarkedet. At vilkårene er bedre og enklere for dem som har ressurser nok til å opprette egne investeringsselskaper, er til liten trøst for en småinvestor.  

Anders Skar



Nå tar finansbransjen jobben med å rette opp de skjevhetene som politikerne skaper. Det er ikke ideelt, men kommer som en konsekvens av manglende politisk forståelse for viktigheten av bred allmenn deltakelse i aksjemarkedet.

Innlåsningseffekten

I dag må man betale skatt på aksjegevinster og – utbytter selv om man bruker pengene til å kjøpe nye aksjer eller fondsandeler. Det slipper de som har opprettet investeringsselskaper. De betaler skatt først når de tar pengene ut av selskapet. At skatt må betales i dag og ikke kan utsettes til den dagen man bruker pengene til noe annet enn aksjesparing, fører til at investorer kvier seg for å gjøre justeringer i porteføljen. Kanskje kunne man tenke seg å selge seg ned i en aksje som har steget mye for å putte pengene i et aksje- eller rentefond? Kanskje burde man gradvis redusere aksjeandelen i portefølje når man nærmer seg pensjonsalderen? Andre vil kanskje benytte sin forbrukermakt til å flytte sparepengene fra en dyr og dårlig forvalter til en annen som man oppfatter som bedre og billigere. Men skattereglene hemmer slike samfunnsøkonomisk sunne investeringsbeslutninger.



Bernt Bangstad



Innlåsningseffekten adresseres blant annet i en utredning som Finanstilsynet i sin tid gjorde på oppdrag av Finansdepartementet. Det å ”vurdere skatteregler som reduserer eller fjerner incitamentet  til å bli værende i et fond når kunden selv vurderer at det finnes bedre alternative fondsinvesteringer” anså imidlertid tilsynet som utenfor det mandatet departementet hadde gitt dem. Effektene betegnes imidlertid som ”betydelige” og Finanstilsynets konklusjoner støttes av blant andre Konkurransetilsynet og Verdipapirfondenes forening i deres respektive høringssvar.

Men at du, vi, bransjen og de relevante tilsynsmyndighetene ser en slik innlåsningseffekt er ikke godt nok for Finansdepartementet. Da Regjeringen i vår vendte tommelen ned for Aksjonærforeningens forslag om å utvide skattelovens fritaksmetode til også å omfatte personlige sparere, argumenterte man nemlig nettopp med at det ikke er grunn til å tro at dagens skatteregler fører til nevneverdig innelåsing! Forstå det den som kan.

Investeringskonto

Gjennom såkalte investeringskontoer tilbyr nå finansnæringen småinvestorene den likebehandlingen som det politiske flertallet nekter dem. De tilbyr småinvestorene den fleksibilitet og forenkling som skatteloven tilbyr de mest ressurssterke. Og mer til, for ved hjelp av dette produktet oppnår man også skatteutsettelse på rente.

Men produktet har en pris. Ikke i form av høye gebyrer, det har Nordnet sørget for gjennom å tilby investeringskonto gratis, men først og fremst gjennom at spareren må avstå  fra sentrale aksjonærrettigheter. For det første mister man skjermingsfradraget noe som først og fremst er en ulempe for den passive investoren. Ikke i så stor grad for den aktive. For det andre klipper kontoen båndet mellom næringsliv og investor. Selv om du investerer i Hydro-aksjer er du altså ikke Hydroaksjonær, fordi det egentlig er et forsikringsselskap som eier aksjene.  Dermed har man ingen rett til å delta verken på generalforsamlinger eller i kapitalutvidelser. Det siste har riktignok Nordnet funnet en løsning på.

Bredt allment eierskap

For mange småinvestorer betyr ikke retten til å delta på generalforsamlinger all verdens. Og de som ønsker den kan naturligvis fortsette å spare på ”gammelmåten”. Men i et land der mindre enn 4 prosent av de børsnoterte selskapene eies av personlige sparere bør flere enn oss være bekymret. Norsk næringsliv trenger nemlig også eiere som er laget av kjøtt og blod. Eiere med hjerter som banker for virksomhetene og med hjerner som forstår deres berettigelse og betingelser.

Ved ikke å ville utvide fritaksmetoden slik Aksjonærforeningen har foreslått, legger Regjeringen aksjesparingens rammevilkår nærmest ”ut på anbud”. Og private aktører lar ikke vente på seg. Gjennom kreative løsninger som forsikringsproduktet investeringskonto tilbys kundene det de etterspør. Skulle bare mangle. Men samtidig øker avstanden mellom det sparende publikum og det verdiskapende næringslivet. Er det slik vi vil ha det?

Mer robothandel

Det svinger jo kraftig på børsene for tiden og innimellom hører man at det argumenteres med at de tvære kastene skyldes den kraftige økningen man har sett i robothandel, eller høyhastighetshandel. Om det er riktig eller ikke vet ikke vi, men det er i alle fall ikke lett å finne støtte for slike argumenter om man ser på hvordan børskursene har fluktuert i andre perioder med stor dramatikk i verdens økonomien.

Gårdagens oppgang på Oslo Børs var på 4,34 %, den største oppgangen på en enkelt børsdag hittil i år, men hadde den samme børsdagen for eksempel innfunnet seg i løpet av finanskrisens fire første måneder, det vil si i perioden fra september til desember 2008, ville den sneket seg inn på en ganske så beskjeden 14. plass på listen over dager med stor oppgang i perioden. Til tross for at robothandelen den gangen var next to nothing svinget det veldig mye mer. I nevnte firemånedsperiode var det dessuten bare ti dager med indeksutslag under 1 %. Går man derimot fire måneder tilbake fra gårsdagens ”toppnotering”, det vil si en periode der robothandelen kan ha stått for halvparten av omsetningen, så finner man hele 33 relativt normale børsdager med utslag under 1 %.
En riktignok inhabil svensk aktør leverer et interessant forsvar for robothandel i Dagens Industri forleden dag. Verd å lese!

Robothandel

Når kommer debatten til Norge? Vi vet at robothandelen finnes og at den har vokst dramatisk i omfang, men påfallende få står opp og forsvarer eller kritiserer den. Har robotenes inntog på Oslo Børs gagnet det norske aksjemarkedet og i så fall hvem er det som høster fruktene? Det skulle være interessant å høre finanstoppenes synspunkter.

DN.no refererte i går kritikere av den raske fremvoksende ”robothandelen” og de amerikanske investorene er ikke de første til å uttrykke skepsis til det som også kalles Høyfrekvent handel - High Frequency Trading, det vil si automatisert handel av verdipapirer som bruker superdatamaskiner, lynraskt internett og smarte algoritmer for å slå markedet.

EU-kommisjonen ser en sammenheng mellom robothandelen og de store kurssvingninger på verdens børser og vil blant annet for å redusere den, innføre en avgift på finanstransaksjoner. I Sverige har det lenge foregått en debatt om handelens konsekvenser og det svenske finanstilsynet skal til og med utrede dens effekter. Mange har uttrykt skepsis. Det hevdes at den forsterker volatilitet, reduserer likviditet og svekket transparens. Ikke så mange forsvarer den, men det handles like fullt.

Statsbudsjettet

Vår umiddelbare kommentar til årets statsbudsjett er at denne regjeringen synes å være tilfreds med at norsk børsnotert næringsliv eies av utlendinger, ansiktsløse institusjoner og rike privatpersoner i tillegg til staten selv. Intet spor av vilje til å legge til rette for et brede privat eierskap. Vanlige folk, eiere av kjøtt og blod med hjerter som banker for virksomhetene og hoder som forstår og interesserer seg for dem, har nok ikke mye å hente hos de rød-grønne.

Innlåsningseffekten alle ser,

men som Finansdepartementet lukker øynene for.

Aksjer og skatt er et stort og komplisert tema som det sikkert vil bli skrevet mye om på denne bloggen etter hvert. I denne omgang vil jeg imidlertid nøye meg med å slå fast det helt åpenbare, nemlig at det viktigste når det gjelder regler om aksjebeskatning er at de ikke står i veien for sunne og fornuftige investeringsbeslutninger. Det gjør de dessverre i dag, men Finansdepartementet lukker øynene.

I dag må jo alle som ikke har opprettet egne investeringsselskaper betale skatt på aksjegevinster og – utbytter selv om man bruker pengene til å kjøpe nye aksjer eller fondsandeler. At skatten ikke kan utsettes til den dagen man bruker pengene til noe annet enn aksjesparing, fører til at vi kvier oss for å gjøre justeringer i porteføljen som vi ellers ville gjort. Kanskje kunne man tenke seg å selge seg ned i en aksje som har steget mye for å putte pengene i et annet selskap eller i et aksje- eller rentefond? Kanskje burde man gradvis redusere aksjeandelen i porteføljen når man nærmer seg pensjonsalderen? Noen vil kanskje benytte sin forbrukermakt til å flytte sparepengene fra en dyr og dårlig forvalter til en annen som man oppfatter som bedre og billigere. Men det blir ikke noe av siden et salg automatisk får skattemessige effekter. Slik hindrer reglene sparekapitalen vår fra å søke seg dit den gjør best nytte. 

Denne såkalte innelåsningseffekten adresseres blant annet i en utredning om konkurransen for verdipapirfond som Finanstilsynet (den gang Kredittilsynet) i sin tid gjorde på oppdrag av Finansdepartementet. Der skriver Finanstilsynet riktignok at det å ”vurdere skatteregler som reduserer eller fjerner incitamentet til å bli værende i et fond når kunden selv vurderer at det finnes bedre alternative fondsinvesteringer” var utenfor det mandatet departementet hadde gitt dem, men like fullt beskrives effektene som ”betydelige” og Finanstilsynets konklusjoner om innelåsningseffekten støttes av blant andre Konkurransetilsynet og Verdipapirfondenes forening i deres respektive høringssvar.

Men at du, vi, bransjen og alle de relevante tilsynsmyndighetene ser en slik innelåsningseffekt er ikke godt nok for Finansdepartementet. Da Regjeringen i vår vendte tommelen ned for Aksjonærforeningens forslag om å utvide skattelovens fritaksmetode slik at også personlige sparere kan få den skatteutsettelsen investeringsselskaper har, argumenterte man nemlig nettopp med at det ikke er grunn til å tro at dagens skatteregler fører til nevneverdig innelåsing! Forstå det den som kan!

Om ikke annet så beviser dette med all ønskelig tydelighet at vi trenger en aksjonærforening som jevnt og trutt og med din støtte arbeider for å bringe aksjonærers hverdag og virkelighet inn i departementale kontorer. Det er ikke godt nok at finansnæringen kommer oss i møte med investeringskontoer. For det er ikke flere forsikringsprodukter vi ønsker oss, men best mulige forutsetninger for å fatte sunne investeringsbeslutninger.

Velkommen til Aksjonæren.no

Her ønsker vi å publisere artikler om analyser på selskaps-, bransje- eller makronivå og artikler om strategier, trender, lover og regler og mye annet som opptar aksjeinteresserte. Men vi vil også i stor grad flagge egne og skribenters synspunkter på rammebetingelser og andre forhold knyttet til børs og aksjemarkedet, samt aktørers adferd i aksjemarkedet.

Best mulige rammevilkår.
Vi vil naturligvis bruke denne bloggen aktivt til å synliggjøre foreningens egne synspunkter på de rammevilkår som påvirker folk flests aksje- og aksjefondssparing, samt fortelle om hva vi gjør for å forbedre dem. Og ikke overraskende er det nettopp det den første artikkelen fra vår side kommer til å dreie seg om. Men vi ønsker oss også aktiv deltakelse fra medlemmer og alle dere andre som måtte følge denne bloggen.

Vaktbikkje
Når det gjelder de børsnoterte selskapenes adferd vil Aksjonærforeningens standpunkt i utgangspunktet alltid ha sin basis i den foreliggende anbefaling for god eierstyring og selskapsledelse (NUES) – en god og gjennomarbeidet anbefaling som selskaper skal argumentere godt for ikke å følge til punkt og prikke. Dessverre er vi stadig vitne til overtramp fra selskapenes side. Noen havner i pressen, men slett ikke alle. Det er vårt ønske at denne bloggen med våre leseres deltakelse skal bli den vaktbikkja som NUES, hvor Aksjonærforeningen er et av ti medlemmer, selv ikke kan eller vil være. Vi ønsker oss derfor tips eller rapporter om brudd på god eierstyring og selskapsledelse (det man på engelsk kaller Corporate Governance) som fortjener oppmerksomhet. Slik kan vi alle bidra til ryddige forhold i det norske aksjemarkedet.

Sammen står man sterkere.
Vi får ganske ofte henvendelser fra medlemmer som har synspunkter og innvendinger i forbindelse med saker der det ikke vil være naturlig at foreningen har et eget standpunkt. Det kan for eksempel dreie seg om innvendinger knyttet innløsningskurs ved tvangsinnløsning. Bloggen kan imidlertid være et fornuftig forum å lufte slike innvendinger på og Aksjonærforeningen vil naturligvis bistå med å knytte kontakt mellom medlemmer som ønsker å etablere en felles front i slike og andre saker.
Det er mitt håp at Aksjonæren.no med din og mange andres deltakelse kan bidra til å skape flere, bedre, mer bevisste og innsiktsfulle aksjonærer. Har du spørsmål eller synspunkter er du velkommen til å ringe meg på 416 09 179 eller aller helst skrive noen ord til bb@aksjonaerforeningen.no.