Indeksfondene øker kraftig

Forståsegpåere har i mange år hevdet at aktiv forvaltning av aksjefond i lengden ikke skaper meravkastning for kundene. I alle fall ikke utover hva forvaltningen koster. Likevel fortsetter sparerne å velge aktive fond fremfor de mye billigere, men trolig like gode indeksfondene. Men nå kan det ha gått opp et lys for sparerne.

Nå ser det faktisk ut til at trenden er i ferd med å snu. I følge tall basert på Verdipapirfondenes forening (VFF)’s statistikk har verdien på Ola og Kari andeler i indeksfond tredoblet seg i løpet av 2013. En formidabel vekst som mer enn antyder at også sparerne er i ferd med å ta den utbredte skepsisen til aktive fonds fortreffelighet innover seg.

Tallene viser også at når norske fondsparere nettosolgte andeler i aktive fond så var det ikke bare for å kjøpe rente- og kombinasjonsfond for pengene, men også for å kjøpe indeksfond. Mens det strømmet 2,4 mrd kroner ut av de aktive fondene, så strømmet det inn mer enn 1 mrd kroner i indeksfondene.

Verdien på personkundenes indeksfondsandeler er dermed oppe i 2,8 mrd kroner. Godt hjulpet av oppgangen på verdens børser gir det en økning på hele 198 prosent. En tredobling på ett år!

Tall basert på VFF Årsstatistikk 2013 - se merknad nederst på siden.

Å si at småsparerne rømmer dyre fond for å kjøpe billigere indeksfond, er imidlertid en overdrivelse. I alle fall foreløpig. For mens de ved årsskiftet eide aksjefondsandeler for tilsammen 86 mrd kroner så er fremdeles bare 3,2 prosent av disse andeler i indeksfond. Fortsetter imidlertid den sterke utviklingen for indeksfondene kan dette landskapet forandre seg veldig raskt. Hos DNB er den allerede oppe på 6,4 prosent. Hvorvidt dette skyldes en holdningsendring hos sparerne eller at forvalterne har startet en mer offensiv markedsføring av indeksfond, vet vi ikke, men vi holder nok en knapp på det første.

Langsiktig og regelmessig sparing i aksjemarkedet er bra. Veldig bra. De som kjøper indeksfond sikrer seg en avkastning som omtrent tilsvarer markedets gjennomsnitt. Den jevne fondsparer bør nok være tilfreds med akkurat det. Jeg tror derfor vi vil se at stadig flere vil velge det rimelige alternativet selv om mange sikkert også i fremtiden er villige til å betale, ikke bare litt, men veldig mye ekstra for muligheten til å slå, men også å bli slått av gjennomsnittet. Fondet DNB Norge Indeks opererer for eksempel med et årlig forvalterhonorar på 0,3 %, mens DNB Norge som er aktivt forvaltet koster 1,8 % hver år. Med andre ord seksganger'n!

Dette er tall – og en utvikling - som store deler av bransjen av naturlige grunner ikke er interessert i å sette fokus på. VFF som selv er hoffleverandør av statistikk til de fleste journalister på dette området, nevner den i alle fall ikke. VFF underslår ikke fakta. De bare gjemmer dem litt unødvendig godt. Så godt at den ikke havner i spaltene. 

Kommentarer til tabellen:

Når vi kan gjengi tall for indeksfond så er det fordi vi selv har vært inne på hver forvalters flik i VFF’s omfattende regneark og hentet ut hvert enkelt indeksfond. Det er summen av disse som fremkommer på linjen Herav Indeksfond over. Herav Aktive fond er VFF’s Sum Aksjefond fratrukket Herav Indeksfond.