En venn ga meg forleden
en liten bok med den fascinerende
tittelen «The 7 Secrets of Money». En meget
tankevekkende bok for alle som etter beste evne forsøker å forvalte surt
oppspart sparekapital på en fornuftig måte. Boken er et spenstig oppgjør med
store deler av finansbransjen og tilliggende herligheter. Du kan lese mer om
den, forfatterne og deres mange interessante refleksjoner her.
Den første «hemmeligheten» som forfatterne avslører er at det foregår en finansiell konspirasjon der ute. Verken
mer eller mindre. Konspirasjon er et ubehagelig ord, men forfatterne nøler
likevel ikke med å bruke det. Du og jeg
er ofrene og brorparten av finansmarkedets mange aktører er konspiratørene. Bankene,
livselskapene, fondsforvalterne, de finansielle rådgiverne ja til og med finanspressen,
meler sin egen kake på din og min bekostning. For årlig flytter de ved felles
anstrengelser enorme beløp fra våre oppsparte midler til deres egne allerede
velfylte konti.
Dette er nok satt
på spissen. Men vi skal ikke lukke øynene for at de fleste av alle de
milliardene (siger og skriver) vi vanlige norske sparere hvert år betaler for banker,
fondsforvaltere og finansielle rådgiveres tjenester, sannsynligvis kunne gitt oss
(og hele samfunnsøkonomien for den saks skyld) betydelig bedre avkastning om vi
hadde gått på nettet og kjøpt aksjer for dem i stedet. I alle fall om vi hadde
lagt de 7 gylne regler til grunn.
Aksjonærforeningen
er ikke foreningen til forvalternes og rådgivernes bekjempelse, men vi gir alle
som hevder at de fleste av oss uten store anstrengelser kan klare oss utmerket uten de fleste av dem,
vår helhjertete støtte.
Bernt Bangstad
Bransjens hovedutfordring er at de fleste aktører begynner i feil ende. Er man produktleverandør eller har man økonomiske bindinger til slike har man interessekonflikt med kunden. Den eneste måten å unngå dette på er, lik andre profesjonelle rådgivere, advokater, revisorer, arkitekter osv, ta betalt av kunden for å gi råd, ingen andre. Slik er man kundens allierte og tar utgangspunkt i kundens forutsetninger, behov og mål. Det er å begynne i riktig ende.
SvarSlettNils-Odd Tønnevold