(19.03.19) I dag starter omkampen mellom Forbrukerrådet og DNB i lagmannsretten. Etter Forbrukerrådet – og Finanstilsynets – oppfatning hadde DNB tatt seg betalt for noe de ikke har levert. Kort sagt levert noe som liknet farlig mye på indeksfond, men tatt seg betalt som om det var et aktivt forvaltet fond. Tingretten mente imidlertid at DNBs hadde gitt de 180.000 kundene som Forbrukerrådet mener er rammet en såpass aktiv forvaltning at de hadde "en reell mulighet for meravkastning" og intet krav på erstatning.
Denne saken har satt fokus både på kvalitet og pris når det gjelder aksjefond. Og uansett hvordan den ender så er det de mange hundre tusen aksjefondsparere som har gått seirende ut. For takket være Forbrukerrådet og Finanstilsynet kan de nå være ganske trygge på at alle forvaltere legger seg i selen for å gi sine kunder mer enn bare «en reell mulighet for meravkastning».
DNB burde bitt i det sure eplet |
Bite i det sure eplet
Uansett utfall i lagmannsretten så har dette ikke vært noen god sak for DNB. Etter vår mening burde DNB, da Forbrukerrådets krav dukket opp, bitt i det sure eplet, erkjent at den forvaltningen kundene hadde fått – og som Finanstilsynet kritiserte - ikke var av godt DNB-merke, kompensert kundene og gått videre. I stedet har de satt både ressurser og omdømme inn på å overbevise oss om at for dem er middelmådig er godt nok.Denne saken har satt fokus både på kvalitet og pris når det gjelder aksjefond. Og uansett hvordan den ender så er det de mange hundre tusen aksjefondsparere som har gått seirende ut. For takket være Forbrukerrådet og Finanstilsynet kan de nå være ganske trygge på at alle forvaltere legger seg i selen for å gi sine kunder mer enn bare «en reell mulighet for meravkastning».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar