torsdag 18. oktober 2018

Våre innspill til Stortinget vedr forslag til statsbudsjett 2019

I forbindelse med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 vil Aksjonærforeningen uttrykke støtte til ytterligere senkning av selskapskatten, samt til økning av aksjerabatten i formueskatten. Utover dette ønsker vi å gi følgende kommentarer:


Fra finanskomiteens åpne høring om statsbudsjettet 2019
Avkastningen på aksjesparing bør skattemessig likestilles med avkastning på annen sparekapital. 
Det er vanlig og rasjonelt å beskatte uønsket adferd strengere. Å beskatte ønsket adferd strengere er imidlertid et uvanlig grep. (1) Det er et bredt politisk ønske om å stimulere til langsiktig sparing. (2) Å få flere til å spare mer i aksjer er også en ambisjon som har stor politisk oppslutning. (3) Likeledes at ulike spareformer bør beskattes likt. 

Likevel har Stortinget vedtatt at avkastningen på sparekapital plassert i aksjer eller aksjefond skal beskattes strengere enn all annen spareavkastning. All avkastning beskattes med samme skattesats – for 2019 foreslått til 22% - dog slik at inntekter som stammer fra bankinnskudd, rentefond, utleie av bolig mm beskattes «at face value» mens aksjeinntekter (aksjegevinster og -utbytter) skal oppjusteres med en justeringsfaktor - for 2019 foreslått til 1,44 - før de beskattes.  

Oppjustering av aksjeinntekter ble begrunnet med behovet for å forhindre det man kaller inntektskifte, at de som selv eier den bedriften de jobber i velger å ta ut vederlag for utført arbeid i form av utbytte heller enn som lønn. Aktualisert ved redusert selskapsskatt. Begrunnelsen er imidlertid heftet med mange svakheter. Den største er at den bare er relevant for de som har en så en helt dominerende eierposisjon. For det store flertallet aksjonærer og for alle aksjefondsandelseiere er inntektskifte en umulighet. 

Stortingsflertallet erkjente da også at oppjusteringen slo urimelige ut. I stedet for å fjerne oppjusteringen for de som ikke er i en posisjon der inntektskifte er relevant ble det besluttet å i stedet øke det såkalte skjermingsfradraget med 0,5%. Det reduserte skatteøkningen noe (også for de som oppjusteringen var ment å ramme), men på langt nær nok. I takt med at selskapsskatten er blitt senket har oppjusteringsfaktoren øket.

Skjermingsfradrag er et særnorsk fenomen som det er vanskelig for en alminnelig skatteyter å forholde seg. Når en oppjusteringsfaktor kommer i tillegg – og både skjermingsfradrag og oppjusteringsfaktor forandrer seg fra år til år - har man skapt skatteregler som mer enn halvannen million aksjesparere ikke har noen forutsetninger for å forstå fullt ut og enda mindre forutse konsekvensene av. Og dette er ferske regler! Vedtatt stikk i strid med gode ambisjoner om forutsigbarhet, forenkling, likebehandling og åpenhet.

Forslag
Stortinget bør i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet ta initiativ til regler som gjeninnfører forutsigbarhet, forenkling, likebehandling og åpenhet på dette området. Det gjøres aller enklest og formodentlig med beskjeden provenyeffekt - ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gir en oppjusteringsfaktor = 1,0. 

Det er ikke uten videre lett å sette en grense mellom aksjeinntekter som kan gjøres til gjenstand for inntektskifte og hvilke som ikke kan inntektskiftes. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at inntekter som stammer fra Aksjesparekonto ikke under noen omstendighet kan sammenblandes med lønnsinntekter. Et første steg mot en enklere, mer rettferdig og holdbar beskatning av aksjeinntekter burde være at oppjusteringsfaktoren for inntekter som stammer fra Aksjesparekonto fastsettes til 1,0 og at kompensasjonspåslaget i skjermingsgrunnlaget fjernes der faktoren sette = 1,0.

Støtte til forslaget om at utbytter inkluderes i Aksjesparekonto
Mer enn halvannen million nordmenn sparer i aksjer, direkte eller indirekte via aksjefond og det er så langt åpnet om lag 400.000 aksjesparekonti siden ordning Stortinget vedtok, ble lansert i fjor. Og det til tross for at ordningen bare har omfattet gevinster og ikke utbytter. 

Aksjonærforeningen og en rekke høringsinstanser har argumenter for en slik utvidelse og vi stiller oss derfor helhjertet bak regjeringens forslag om å inkludere utbytter i Aksjesparekonto. Vårt hovedargument har vært at gevinster og utbytter er to sider av samme sak og bør beskattes likt. Det er også det regjeringen legger vekt på i sin begrunnelse og det Arbeiderpartiet vektla da partiet allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 i et mindretallsforslag foreslo det samme.

Skattelovens § 10-21 (5) i lys av forslag om å inkludere utbytter
Nevnte bestemmelse slår fast at for aksjesparekonto skal skjermingsgrunnlaget settes til laveste innskudd i løpet av året. Aksjonærforeningen påpekte i sin høringsuttalelse at dette er en uheldig regel. En regel som vil stimulere til få men store innskudd, mens sunn spareadferd i aksjemarkedet tilsier at man heller skal investere mindre beløp ofte og regelmessig. Regelen og dens svakheter får ytterligere aktualitet i forbindelse med at utbytter foreslås omfattet av ordningen. 

Den typiske aksjesparer vil og bør ha en spredt aksjeportefølje. I enkelte selskaper eier man mange aksjer i andre selskaper svært få. Utbyttene kan derfor i mange tilfeller dreie seg om små innskudd på ASK ikke minst ettersom flere selskaper dessuten utbetaler utbytter fire ganger pr år. Inngår det for eksempel en post på 50 aksjer i Equinor i sparerens portefølje ville vedkommende etter dagens regel fått et skjermingsgrunnlag NOK 96,66 og skjermingsfradrag på NOK 0,68 uaktet om vedkommende har skutt inn betydelige sparebeløp i tillegg til de kvartalsvise innskuddene fra Equinor.

Begrunnelsen for dagens regel er at man ønsker å forhindre tilpasninger rundt årsskiftet. Etter vår oppfatning tillegges frykten for slike tilpasninger for stor vekt. Dessuten bør det relativt enkelt innenfor de elektroniske løsninger som utgjør ordningen kunne etableres effektive kontrollrutiner som kan avdekke unormale innskudd rundt årsskiftet som i sin tur kan møtes med alminnelige gjennomskjæringsregler. 

Forslag
Aksjonærforeningen ber Stortinget ta initiativ for å endre nevnte bestemmelse i skatteloven slik at summen av alle innskudd gjennom året utgjør skjermingsgrunnlaget.

4 kommentarer:

  1. Hei,

    liten presisering i forhold til skjermingsfradraget og utbytte:

    Skatteetaten skriver: Skjermingsgrunnlaget settes til den laveste innskuddssaldoen på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år.

    Dere har følgende eksempel:
    Utbyttene kan derfor i mange tilfeller dreie seg om små innskudd på ASK ikke minst ettersom flere selskaper dessuten utbetaler utbytter fire ganger pr år. Inngår det for eksempel en post på 50 aksjer i Equinor i sparerens portefølje ville vedkommende etter dagens regel fått et skjermingsgrunnlag NOK 96,66 og skjermingsfradrag på NOK 0,68 uaktet om vedkommende har skutt inn betydelige sparebeløp i tillegg til de kvartalsvise innskuddene fra Equinor.

    Det eksemplet dere kommer med er da feil i forhold til Skatteetaten, skjermingsfradraget vil bli beregnet etter den laveste innskuddssaldoen, altså i praksis hvor mye man har skutt inn på ASK per 1.januar hvert år (hvis man ikke tar ut mer enn hva som er satt inn av innskudd/utbytte).

    Fra 2019 så vil dette bli litt enklere da utbytte ikke regnes som innskudd, men gevinst, så innskuddsaldo vil da bli verdi per 1.januar - evt uttak utover foregående innskudd i løpet av året.

    SvarSlett

  2. شركة نقل عفش
    اهم شركات مكافحة حشرات بالخبر كذلك معرض اهم شركة مكافحة حشرات بالدمام والخبر والجبيل والخبر والاحساء والقطيف كذلك شركة رش حشرات بالدمام ومكافحة الحشرات بالخبر
    شركة مكافحة حشرات بالدمام
    شركة تنظيف خزانات بجدة الجوهرة من افضل شركات تنظيف الخزانات بجدة حيث ان تنظيف خزانات بجدة يحتاج الى مهارة فى كيفية غسيل وتنظيف الخزانات الكبيرة والصغيرة بجدة على ايدى متخصصين فى تنظيف الخزانات بجدة
    شركة تنظيف خزانات بجدة
    شركة كشف تسربات المياه بالدمام
    شركة نقل عفش واثاث

    SvarSlett