Snart slutt på aksjefondenes tåkelegging?

"Gode, men ubekreftede rykter" vil ha det til at myndighetene ser positivt på Aksjonærforeningens initiativ for større åpenhet om aksjefondenes kostnader. Aksjefond kan være glimrende spareprodukter og fondsforvaltere som er stolte av det de leverer trenger vel ikke tåkelegge det faktum at de faktisk tar seg godt betalt? Likevel opplyser aksjefondene ikke noe om hvilket forvaltningshonorar de har belastet kunden. Verken uttrykt i prosent eller som beløp. Men det kan det bli slutt på etter at vi tok tak i saken.

Ill: Dagens Næringsliv

Mer enn en million nordmenn kjøper tjenestene deres. Likevel slipper de unna med å tåkelegge det faktum at fondsparing sjelden er noen billig spareform. En uhørt praksis som nøytraliserer kostnadsaspektet som konkurransefaktor, og som Aksjonærforeningen i februar ba Finanstilsynet om å få en slutt på. Vår henvendelse kan du lese her og selv om den ikke er besvart ennå, har vi grunn til å tro at vårt krav vil lede til en endret praksis på dette området. Enten ved at Verdipapirfondenes forening (VFF) «frivillig» endrer sin bransjenorm på området eller ved at rette myndighet pålegger dem å gjøre det. 

Det var allerede for mer enn to år siden at vi etterlyste større åpenhet fra aksjefondsforvalterne når det gjelder de kostnader som mer enn en million fondssparerne må betale. Sjekk årsoppgaven fra din fondsforvalter. Der vil du helt sikkert finne alt du trenger å vite om den jobben forvalteren har gjort for deg. Med ett vesentlig unntak; forvaltningshonoraret!  Du vil nemlig ikke finne ett ord (eller tall) som forteller deg hva du faktisk har betalt for jobben. Med mindre forvalteren din heter KLP Kapitalforvaltning. Fondsforvalterne er, pussig nok i disse tider hvor transparens og konkurranse i finansnæringen er glohete temaer, trolig den eneste (regulerte) næringen som ikke trenger å sende regning eller utstede kvittering til kundene sine. De bare trekker honoraret fra din beholdning uten å fortelle deg hvor mye de faktisk har trukket, verken uttrykt i beløp eller prosent. 

Vi skrev den gang at verken lovgiver, tilsyn eller bransjeorganisasjonen VFF burde akseptere en slik massiv underkommunikasjon av kostnadsbildet. Men intet hendte. VFF antydet riktignok at de ville se på om et slik krav kunne innarbeides i foreningens bransjenorm. Men etter mer en to år har intet skjedd. Før nå. For i februar i år sendte Aksjonærforeningen vår henvendelse til Finanstilsynet der vi anmoder om at tilsynet pålegger fondsforvalterne å endre praksis.  Vi informerte dessuten Finansdepartementet, Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet om vårt initiativ. Det som for tiden kalles "gode, men ubekreftede rykter" vil ha det til at myndighetene ser positivt på vårt initiativ!

Så følg med! 

Dersom fondsforvalterne virkelig endrer sin praksis til å omfatte full åpenhet også om kostnadsbildet, så vet du at det er Aksjonærforeningen du kan takke!

Nonsjalante valgkomiteer

Innlegg i Dagens Næringsliv 8.mai 2014 

signert styreleder Bernt Bangstad

Midt i årets generalforsamlingsesong er det nedslående å se hvor nonsjalant valgkomiteene behandler det investerende publikum. Til tross for at sunn fornuft og gode prinsipper for eierstyring og selskapsledelse forutsetter at valgkomiteens innstilling skal begrunnes, så skjer det så godt som aldri. Ei heller i år. Valgkomiteene fremmer fremdeles forslag på kandidater til selskapenes desidert viktigste tillitsverv, uten å gjøre det minste forsøk på å begrunne at innstilte kandidater er de rette til å være med å styre akkurat dette selskapet akkurat nå. For oss som aksjonærer er det ikke godt nok å få navn og alder på sikkert utmerkede og kompetente personer. Heller ikke tilfredsstillende at kandidatene kan vise til imponerende CV’er. De er som regel både lange og imponerende, ofte påfallende like, men slett ikke alltid veldig relevante i forhold til det selskapet det er snakk om. En beskrivelse av den eller de det gjelder er ingen begrunnet innstilling! En begrunnelse forutsetter en helt annen grad av åpenhet med hensyn til de overveielser som ligger til grunn. Selskapets eiere, og først og fremst de mange små som ikke er på fornavn med de som normalt innstilles, fortjener at valgkomiteen i det minste gjør et forsøk på å overbevise dem om at de innstilte er rett kvinne eller rett mann på rett sted til rett tid. De må jo selv være overbevist og da er det vel ikke for mye forlangt å be dem gi en forklaring på hvorfor. En begrunnelse, rett og slett.