Utsatt skatt er ikke spart skatt

Du blir ikke tøffere av å røyke Marlboro og du oppnår ingen skattereduksjon av å åpne Aksjesparekonto. At man i markedsføringen av et dårlig produkt tillegger det gode egenskaper det ikke har og kjører hardt på disse, er en ting. Men å bruke samme taktikk når man vil markedsføre et så glimrende produkt som Aksjesparekonto, er noe helt annet. 

-Den nye ordningen med aksjesparekonto er tungt markedsført av finansnæringen som «skattegunstig», «spar skatt!», «skattegavepakke». «skatteamnesti», «spesielt gunstige skatteregler» og milliarder som ligger på gaten, klare til plukking. Så skriver media og retter søkelyset mot et forhold som jeg oppfatter som problematisk. Dagens Næringsliv gjør det også i denne artikkelen. Gjennom det massive kjøret på skatt skaper man (jeg kunne skrevet bevisst eller ubevisst, men det er naturligvis bevisst) et inntrykk av at her er det skatt å spare. Vel vitende om at argumentet om skattereduksjon trumfer alle andre argumenter når finansielle tjenester og produkter skal markedsføres. Ut fra et kommersielt perspektiv er det derfor lett å forstå at man bruker skatteargumentet for alt det det er verd.

De virkelige fordelene drukner i skattefokuset.

For en som «har vært med fra starten» er det moro å se at Aksjesparekonto markedsføres så kraftig som ordningen blir i disse dager. Og gledelig at kundene strømmer til. Jeg er sikker på at vi med denne ordningen med tiden får flere aksjesparere. Og enda mer tilfredse aksjesparere. Min bekymring bunner imidlertid i at de reelle fordelene med Aksjesparekonto ikke kommer godt nok frem når så stor vekt legges på skatt. For dersom man ad akademisk vei skulle kunne klare å dokumentere skattereduksjon så er de under enhver omstendighet ubetydelige i forhold til de reelle fordelene.

Langsiktig aksjesparing er sparing som i seg selv gir god avkastning. En avkastning som kan bli enda bedre dersom man nyttiggjør seg de muligheter som ligger i ASK-ordningen. Det ironiske er jo at den kanskje største fordelen er at man ikke lenger trenger å tenke skatt når man bestemmer seg for om man vil kjøpe eller selge. Endelig kan vi småinvestorer gjøre som proffene med egne investeringsselskaper; glemme alt som har med skatt å gjøre når vi vurderer endringer i porteføljen.

Utsatt skatt er veldig bra og bra nok, men det gir ingen skattebesparelser verd å snakke om.

Bernt Bangstad, styreleder

KLAS - en klassisk arbeidseier!

Konto for langsiktig aksjesparing (KLAS) blir en realitet

Det er snart ti år siden Aksjonærforeningen fremmet KLAS - forslaget om at også personlige sparere skal slippe skatt på aksjeinntekter som de reinvesterer i aksjemarkedet. Våre trofaste medlemmer – og mange andre - vil vite at dette er en sak vi har kjempet iherdig for i alle disse årene. Med god støtte fra mange. Vi tapte i første omgang. Da svarte markedet med å tilby sine kunder det nest beste; såkalte fondskonti ala Nordnets Investeringskonto Zero. Ingen ting i veien med det. Tvert om. Men vi synes jo at skattefritak for reinvesterte aksjeinntekter er noe lovgiver bør gi oss gratis og ikke noe vi skal kjøpe av megler.

Og nå er vi så godt som ved målet. For pkt. 17 i dagens skatteforliket lyder: «Regjeringen bes foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017 som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.» Siri Meling (H) som er saksordfører for skattemeldingen bekrefter at dette ikke kan leses annerledes enn en marsjordre til regjeringen om komme opp med KLAS eller en tilsvarende ordning med samme effekt.

Så gratulerer alle aksjesparere!

Utbytteskatten: Et litt kortere steg i helt feil retning.

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om at aksjeinntekter skal beskattes hardere enn avkastningen på annen sparekapital. Vi beklager naturligvis at det er tverrpolitisk enighet om å forskjellsbehandle spareformer. Som forening gjorde vi vårt ytterste for å få Stortinget på bedre tanker, men vant dessverre ikke frem. At så få andre hevet røsten mot denne ekstraskatten på aksjeinntekter er et tankekors. Hvor var alle de som bygger hele sin eksistens på at folk kjøper, selger og eier aksjer – konsernsjefene, aksjefondsforvalterne, meglerne, børsen - da rammebetingelsene for det å kjøpe, selge og eie aksjer ble foreslått betydelig forverret?

Forskjellen mellom aksjesparing og annen sparing blir noe mindre enn opprinnelig foreslått dels fordi annen kapitalavkastning skal senkes til 23 prosent og ikke til 22 prosent som foreslått og dels fordi skjermingsrenten skal «økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning.»

Formueskatten

Aksjonærforeningen er prinsipielt motstander av formueskatt. Når den likevel er en realitet i vårt land, oppfatter vi det som positivt at aksjer gis en rabatt på 20 prosent.

Får kundene pengene sine tilbake, DNB?

Finanstilsynet har påvist det mange har mistenkt, nemlig at landet største aksjefondsforvalter har ført sine kunder bak lyset gjennom å ta betalt for en tjeneste de ikke har levert. Men får kundene pengene sine tilbake?

Aksjefondet DNB Norge forvalter mer enn 7 milliarder kroner for mer enn 120 000 sparere. Sparere som betaler nøyaktig seks ganger (!) så høye honorarer som de omlag 6 000 som har plassert pengene sine i DNBs indeksfond – uten å få mer igjen for pengene. Jeg har tidligere uttalt at skapindeksering er ren og skjær svindel. Det står jeg ved.

Finanstilsynet skriver blant annet at “forvaltningen har ligget tett opp mot referanseindeksen, mens fondet er tilbudt og priset som et aktivt forvaltet fond. Finanstilsynet finner dette kritikkverdig og i strid med kravene til god forretningsskikk. Kritikken forsterkes i lys av fondets betydelige størrelse, at fondet er rettet inn mot ikke-profesjonelle investorer, og det faktum at foretaket har opprettholdt en årlig fast forvaltningsgodtgjørelse som ikke forsvarer hvordan fondet reelt sett er blitt forvaltet og tilbudt”.

At Finanstilsynet nå tar tak i dette, hedrer dem. Det fortjener sparerne og det fortjener ikke minst de mange i forvalterskaren som tross alt gjør en seriøs jobb.

DNB får seg en stygg ripe i lakken, men det er sparerne som er taperne. På flere måter. Mange vil nok ønske å flytte sine investeringer fra DNB Norge, men oppdage at de er fanget av skattereglene. For selv om de reinvesterer hele beløpet hos en forvalter som tar aktiv forvaltning på alvor eller i et indeksfond, må de nemlig betale skatt på en eventuell gevinst ved innløsning av DNB Norge. Nok et bevist på at dagens skatteregler hemmer konkurransen mellom fondene og nok et argument for Aksjonærforeningens forslag (KLAS) om at aksjeinntekter skal være skattefrie så lenge de reinvesteres i aksjemarkedet.

Nå pålegger Finanstilsynet DNB å endre praksis, alternativt å prise DNB Norge slik de priser sitt indeksfond. Vel og bra og lenger har vel ikke tilsynet myndighet til å gå. Men hva med alle de hundretalls millioner kroner som DNB urettmessig har belastet sine kunder i årenes løp?

Å kreve disse tilbakebetalt bør være en god sak for Forbrukerrådet!

KLAS - en delseier for Aksjonærforeningen

For to år siden la finansminister Sigbjørn Johnsen vårt forslag (KLAS) om skattemessig likebehandling av aksjonærer på is. Begrunnelsen var tynn og vi har ikke villet gi oss! Forslaget var for godt - og riktig - til det. Nå ser det ut til at kampen kan krones med hell. I alle fall dersom det blir regjeringsskifte til høsten.

Les hva vi har sakset fra de borgerlige medlemmene i finanskomiteens merknader til den såkalte Perspektivmeldingen 2013 som ble publisert i går:

Skisse som beskriver KLAS-modellen

«Komiteens medlemmer (fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre) mener at spredning av makt og selveierdemokrati er viktige verdier i det norske samfunnet. Det betyr at ikke for mye kapitalmakt bør være konsentrert på for få hender, ei heller statens hånd. Det er også et ideal av hver enkelt borger skal ha muligheter til å øve innflytelse på sin egen hverdag, både privat og i arbeidslivet. Å bedre vanlige privatpersoners muligheter til sparing og arbeidstakernes muligheter for eiermessig medbestemmelse over egen bedrift vil styrke disse verdiene.

Disse medlemmer mener det er et paradoks at mens forholdene aldri tidligere har ligget bedre til rette for privat aksjesparing, er det en nedgang både i antall private aksjonærer og andelen av verdiene på Oslo Børs som eies av norske privatpersoner. I dag eies bare 3,7 pst. av markedsverdiene på Oslo Børs av norske privatpersoner, en reduksjon fra 5,4 pst. i 2002. Antall private aksjonærer på Oslo Børs har i løpet av den samme tiårsperioden falt moderat fra 371 000 til 356 000 iflg. tall fra Oslo Børs og Verdipapirsentralen. Makten konsentreres på færre personer, og færre får forståelse for betydningen av investeringer i egenkapital.Disse medlemmer viser til forslag om Konti for Langsiktig Aksjesparing (KLAS) i Dokument 8:43 S (2009–2010). KLAS er en modell skissert av Oslo Børs, Verdipapirsentralen og Aksjonærforningen. Modellen går ut på at personlige aksjesparere på en ubyråkratisk måte skal få noen av de fordeler som profesjonelle investorer får gjennom sine investeringsselskaper og fritaksmetoden.»

Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at et regjeringsskifte til høsten vil gi oss KLAS og større politisk forståelse for at næringslivet trenger vanlige eiere av kjøtt og blod. Som du og jeg.