Regjeringen viderefører 44 % straffeskatt på aksjesparing.

(7.10.19) Aksjonærforeningen reagerer sterkt på at Regjeringen har valgt å videreføre oppjusteringen av avkastningen på sparekapital plassert i aksjemarkedet. Mens annen spareavkastning beskattes med 22 prosent må aksjespareren finne seg i å betale 31,68 prosent. Når skal flere reagere?

Skatt bør ikke være styrende for folks spareadferd. Aksjeinntekter utover skjermingsfradraget ble derfor frem til 2016 beskattet på lik linje med andre kapitalinntekter. Da introduserte skattereformen en straffeskatt på aksjeinntekter som år etter år er blitt skjerpet. I dag betaler hun eller han som sparer i aksjer eller aksjefond – mer enn en million av oss gjør det - 44 prosent mer i skatt på gevinster og utbytter enn det andre gjør på sin spareavkastning. 

Ønsket adferd straffes!?

Dette skjer uten at vår borgerlige regjering gjør det aller minste for å forklare hvorfor det er en god idé å straffebeskatte akkurat aksjesparing. Det vanlige er jo at det er uønsket adferd man beskatter strengere. Det er så godt som tverrpolitisk enighet om at flere bør spare mer i aksjer og aksjefond, ref den brede enigheten om å etableringen av aksjesparekonto. Dette til tross presterer likevel regjeringen å insistere på å straffe ønsket adferd. Et slik merkverdig grep krever en god forklaring. 

Aksjonærforeningen har gjentatte ganger i årenes løp bedt politikere i regjeringskvartalet og på Stortinget om en begrunnelse for hvorfor nettopp aksjespareren skal straffes på denne måten. At vi ikke har fått noen skyldes naturligvis at den ikke finnes. 

Aksjesparere kan ikke inntektskifte
Skurken i dette eventyret heter oppjustering. Aksjeinntekter skal oppjusteres med faktor 1,44 før de beskattes som alminnelig inntekt med 22 prosent. Dette for å forhindre at de som selv eier den virksomheten de jobber i skal inntektskifte dvs velge å ta ut utbytte i stedet for lønn. Men mer enn en million nordmenn som eier aksjefond eller f.eks. børsnoterte aksjer kan ikke inntektskifte. Ikke under noen omstendigheter. Likevel skal også deres gevinster og utbytter oppjusteres, mens de som har satt sparepengene sine i banken eller kjøpt obligasjoner eller rentefond for dem slipper.

Det bør det bli slutt på og det gjøres aller enklest og formodentlig med beskjeden provenyeffekt - ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gis en oppjusteringsfaktor = 1,0.  Det kommer til å bli hovedbudskapet når Aksjonærforeningen møter Stortingets finanskomité i åpen høring.

DNB vs Forbrukerrådet. Sparerne er vinnerne

(19.03.19) I dag starter omkampen mellom Forbrukerrådet og DNB i lagmannsretten. Etter Forbrukerrådet – og Finanstilsynets – oppfatning hadde DNB tatt seg betalt for noe de ikke har levert. Kort sagt levert noe som liknet farlig mye på indeksfond, men tatt seg betalt som om det var et aktivt forvaltet fond. Tingretten mente imidlertid at DNBs hadde gitt de 180.000 kundene som Forbrukerrådet mener er rammet en såpass aktiv forvaltning at de hadde "en reell mulighet for meravkastning" og intet krav på erstatning.

DNB burde bitt i det sure eplet

Bite i det sure eplet

Uansett utfall i lagmannsretten så har dette ikke vært noen god sak for DNB. Etter vår mening burde DNB, da Forbrukerrådets krav dukket opp, bitt i det sure eplet, erkjent at den forvaltningen kundene hadde fått – og som Finanstilsynet kritiserte - ikke var av godt DNB-merke, kompensert kundene og gått videre. I stedet har de satt både ressurser og omdømme inn på å overbevise oss om at for dem er middelmådig er godt nok.

Denne saken har satt fokus både på kvalitet og pris når det gjelder aksjefond. Og uansett hvordan den ender så er det de mange hundre tusen aksjefondsparere som har gått seirende ut. For takket være Forbrukerrådet og Finanstilsynet kan de nå være ganske trygge på at alle forvaltere legger seg i selen for å gi sine kunder mer enn bare «en reell mulighet for meravkastning».  

Bedre og billigere

Slik har aksjefond blitt et enda bedre spareprodukt. Og billigere. For er det noe denne saken har resultert i så er det de billigere indeksfondenes fremvekst. Det var våren 2015 at Finanstilsynet slo ned på DNB. Da forvaltet DNB indeksfond for 1,4 mrd. kroner, det utgjorde 5,8 prosent av markedsverdien på de aksjefondene banken forvaltet. I dag, fire år senere, er tallene hhv 7,2 mrd. og 18,1 prosent. Fokuset på prisingen har dessuten brakt prisen ned også på aktiv forvaltning. Ikke overraskende er det DNB som fører an. De har jo noe å forsvare.

Det løsnet med aksjesparekonto

I all beskjedenhet tar vi på oss noe av æren for at aksjefond er blitt billigere og bedre. For takket være aksjesparekontoen som Aksjonærforeningen kjempet frem opplever vi nå en reell konkurranse fondene imellom som ikke eksisterte tidligere. Nå kan jo kundene – uten skattemessige konsekvenser – selge fond de ikke er tilfreds med og kjøpe fond de opplever er bedre eller billigere. Og det gjør de.