Våre innspill til Stortinget vedr forslag til statsbudsjett 2019

I forbindelse med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 vil Aksjonærforeningen uttrykke støtte til ytterligere senkning av selskapskatten, samt til økning av aksjerabatten i formueskatten. Utover dette ønsker vi å gi følgende kommentarer:

Fra finanskomiteens åpne høring om statsbudsjettet 2019

Avkastningen på aksjesparing bør skattemessig likestilles med avkastning på annen sparekapital. 
Det er vanlig og rasjonelt å beskatte uønsket adferd strengere. Å beskatte ønsket adferd strengere er imidlertid et uvanlig grep. (1) Det er et bredt politisk ønske om å stimulere til langsiktig sparing. (2) Å få flere til å spare mer i aksjer er også en ambisjon som har stor politisk oppslutning. (3) Likeledes at ulike spareformer bør beskattes likt. 

Likevel har Stortinget vedtatt at avkastningen på sparekapital plassert i aksjer eller aksjefond skal beskattes strengere enn all annen spareavkastning. All avkastning beskattes med samme skattesats – for 2019 foreslått til 22% - dog slik at inntekter som stammer fra bankinnskudd, rentefond, utleie av bolig mm beskattes «at face value» mens aksjeinntekter (aksjegevinster og -utbytter) skal oppjusteres med en justeringsfaktor - for 2019 foreslått til 1,44 - før de beskattes.  

Oppjustering av aksjeinntekter ble begrunnet med behovet for å forhindre det man kaller inntektskifte, at de som selv eier den bedriften de jobber i velger å ta ut vederlag for utført arbeid i form av utbytte heller enn som lønn. Aktualisert ved redusert selskapsskatt. Begrunnelsen er imidlertid heftet med mange svakheter. Den største er at den bare er relevant for de som har en så en helt dominerende eierposisjon. For det store flertallet aksjonærer og for alle aksjefondsandelseiere er inntektskifte en umulighet. 

Stortingsflertallet erkjente da også at oppjusteringen slo urimelige ut. I stedet for å fjerne oppjusteringen for de som ikke er i en posisjon der inntektskifte er relevant ble det besluttet å i stedet øke det såkalte skjermingsfradraget med 0,5%. Det reduserte skatteøkningen noe (også for de som oppjusteringen var ment å ramme), men på langt nær nok. I takt med at selskapsskatten er blitt senket har oppjusteringsfaktoren øket.

Skjermingsfradrag er et særnorsk fenomen som det er vanskelig for en alminnelig skatteyter å forholde seg. Når en oppjusteringsfaktor kommer i tillegg – og både skjermingsfradrag og oppjusteringsfaktor forandrer seg fra år til år - har man skapt skatteregler som mer enn halvannen million aksjesparere ikke har noen forutsetninger for å forstå fullt ut og enda mindre forutse konsekvensene av. Og dette er ferske regler! Vedtatt stikk i strid med gode ambisjoner om forutsigbarhet, forenkling, likebehandling og åpenhet.

Forslag
Stortinget bør i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet ta initiativ til regler som gjeninnfører forutsigbarhet, forenkling, likebehandling og åpenhet på dette området. Det gjøres aller enklest og formodentlig med beskjeden provenyeffekt - ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gir en oppjusteringsfaktor = 1,0. 

Det er ikke uten videre lett å sette en grense mellom aksjeinntekter som kan gjøres til gjenstand for inntektskifte og hvilke som ikke kan inntektskiftes. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at inntekter som stammer fra Aksjesparekonto ikke under noen omstendighet kan sammenblandes med lønnsinntekter. Et første steg mot en enklere, mer rettferdig og holdbar beskatning av aksjeinntekter burde være at oppjusteringsfaktoren for inntekter som stammer fra Aksjesparekonto fastsettes til 1,0 og at kompensasjonspåslaget i skjermingsgrunnlaget fjernes der faktoren sette = 1,0.

Støtte til forslaget om at utbytter inkluderes i Aksjesparekonto
Mer enn halvannen million nordmenn sparer i aksjer, direkte eller indirekte via aksjefond og det er så langt åpnet om lag 400.000 aksjesparekonti siden ordning Stortinget vedtok, ble lansert i fjor. Og det til tross for at ordningen bare har omfattet gevinster og ikke utbytter. 

Aksjonærforeningen og en rekke høringsinstanser har argumenter for en slik utvidelse og vi stiller oss derfor helhjertet bak regjeringens forslag om å inkludere utbytter i Aksjesparekonto. Vårt hovedargument har vært at gevinster og utbytter er to sider av samme sak og bør beskattes likt. Det er også det regjeringen legger vekt på i sin begrunnelse og det Arbeiderpartiet vektla da partiet allerede i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 i et mindretallsforslag foreslo det samme.

Skattelovens § 10-21 (5) i lys av forslag om å inkludere utbytter
Nevnte bestemmelse slår fast at for aksjesparekonto skal skjermingsgrunnlaget settes til laveste innskudd i løpet av året. Aksjonærforeningen påpekte i sin høringsuttalelse at dette er en uheldig regel. En regel som vil stimulere til få men store innskudd, mens sunn spareadferd i aksjemarkedet tilsier at man heller skal investere mindre beløp ofte og regelmessig. Regelen og dens svakheter får ytterligere aktualitet i forbindelse med at utbytter foreslås omfattet av ordningen. 

Den typiske aksjesparer vil og bør ha en spredt aksjeportefølje. I enkelte selskaper eier man mange aksjer i andre selskaper svært få. Utbyttene kan derfor i mange tilfeller dreie seg om små innskudd på ASK ikke minst ettersom flere selskaper dessuten utbetaler utbytter fire ganger pr år. Inngår det for eksempel en post på 50 aksjer i Equinor i sparerens portefølje ville vedkommende etter dagens regel fått et skjermingsgrunnlag NOK 96,66 og skjermingsfradrag på NOK 0,68 uaktet om vedkommende har skutt inn betydelige sparebeløp i tillegg til de kvartalsvise innskuddene fra Equinor.

Begrunnelsen for dagens regel er at man ønsker å forhindre tilpasninger rundt årsskiftet. Etter vår oppfatning tillegges frykten for slike tilpasninger for stor vekt. Dessuten bør det relativt enkelt innenfor de elektroniske løsninger som utgjør ordningen kunne etableres effektive kontrollrutiner som kan avdekke unormale innskudd rundt årsskiftet som i sin tur kan møtes med alminnelige gjennomskjæringsregler. 

Forslag
Aksjonærforeningen ber Stortinget ta initiativ for å endre nevnte bestemmelse i skatteloven slik at summen av alle innskudd gjennom året utgjør skjermingsgrunnlaget.

Ta gevinst med Aksjesparekonto!

All time high - aksjesparere sitter med formidable urealiserte gevinster. Både i børsnoterte aksjer og i aksjefond. Men hvor lenge varer oppgangen? Og hvor dypt og vedvarende blir fallet når det snur? 

Det eneste vi vet er at fallet rykker nærmere dag for dag og at det kommer til å ta en masse urealiserte gevinster med seg når det kommer. Ikke nødvendigvis dine. Mye tyder på at du har lite å tape, men mye å vinne på å ta gevinst nå som kursene er høyere enn de har vært noen sinne.

Siden våre politikere gjennom skatteforliket våren 2016 slo fast at Aksjesparekonto endelig skulle bli en realitet har norske aksjonærer gjennomsnittlig hatt en avkastning på sine børsnoterte aksjer på eventyrlige 54 prosent. Bare siden spareordningen ble lansert 1. september i fjor er oppgangen 20 prosent. 

-Det er aldri feil å sikre seg en god gevinst mens man har den. La ikke grådigheten ta overhånd, skriver vi i våre gylne regler. Lett å si, vanskeligere å etterleve. Har du aksjene og fondsandelene dine på en Aksjesparekonto blir det lettere. Mye lettere. Da kan du selge når du kjenner deg usikker og la alle pengene bli stående ubeskattet til du kjenner at det er på tide å plassere dem i aksjemarkedet igjen. Slik proffene gjør.

At også småinvestorer skal kunne ta investeringsbeslutninger uten å måtte tenke skatt var en av drivkreftene bak vårt initiativ for å få til Aksjesparekonto. 
Bruk de nye mulighetene ordningen gir deg!

Slutt på fondenes tåkelegging av kostnadsbildet

Selvfølgelig er det grovt urettferdig å sammenlikne fondsforvaltning og prostitusjon. Én ting har de imidlertid til felles. Ingen av dem gir deg kvittering på beløp du har betalt for utførte tjenester. Den prostituerte forteller i det minste hva prisen er og hva du får for pengene. Der er fondsforvalterne dessverre betydelig vagere. Men nå skal det bli en slutt på det. I alle fall når det gjelder det med kvitteringen. Det vil den som leste Finansavisen muligens ha fått med seg.

For ganske nøyaktig fire år siden innledet jeg et innlegg her på denne bloggen slik:
«Gode, men ubekreftede rykter» vil ha det til at myndighetene ser positivt på Aksjonærforeningens initiativ for større åpenhet om aksjefondenes kostnader. Aksjefond kan være glimrende spareprodukter og fondsforvaltere som er stolte av det de leverer trenger vel ikke tåkelegge det faktum at de faktisk tar seg godt betalt? Likevel opplyser aksjefondene ikke noe om hvilket forvaltningshonorar de har belastet kunden. Verken uttrykt i prosent eller som beløp. Men det kan det bli slutt på etter at vi tok tak i saken.

Men det ble ikke slutt på tåkeleggingen
Fondene har ufortrødent fortsatt å la være å oppgi forvalterhonoraret sitt i kroner og øre. Politikere på storting og departement – og vi har snakket med mange i årenes løp - synes det er merkelig, men ingen gidder å gjøre noe med det. Finanstilsynet har av ulike grunner ikke fått initiativet vårt ut fra den skrivebordskuffen det åpenbart havnet i. Tross årlige purringer. Ei heller da vi spurte om ikke de nye MiFiDII /MiFIK reglene som trådt i kraft fra nyttår innebar endringer på dette området fikk vi noe klart svar fra tilsynet. Det gjorde vi imidlertid fra Verdipapirfondenes forening som svaret et klart nei på om de nye EU-reglene betyr større åpenhet også fra fondenes side.

Med pressens gode hjelp får pipa en annen lyd
Men så. Da vi kontaktet Finansavisen som hadde skrevet om dette for mer enn tre år siden for å be dem følge opp saken, fikk pipen etter hvert en annen lyd. Ved nærmere ettertanke oppdager man nemlig at MiFiDII visst legger føringer også for fondene – i alle fall indirekte.
– Dermed er (…) det åpenbart at vi må sette i gang slik at (…) forvaltningsselskaper må rapportere individualiserte kostnader til kundene (…), sier Verdipapirfondenes forenings direktør. Og Finanstilsynet lover å passe på at de gjør det. Og vi lover å passe på både VFF og Finanstilsynet. Mer kan vi vel egentlig ikke be om. Saken er ute av verden. Vi får den kvitteringen vi selvfølgelig har krav på.

Ignorante politikere gjør det vanskelig å jobbe for gode rammebetingelser
For om uttalelsen står seg, vil vi altså i tillegg til all den informasjonen vi så langt har fått om vårt fondsinnehav på årsoppgaven, heretter også få spesifiserte det beløp forvaltningen faktisk har kostet oss. Det er bra, men det er også et tankekors at et så åpenbart krav som dette skal ta så lang tid å få gjennomslag for. Forklaringen er nok ikke vanskeligere enn at det ikke finnes en eneste person verken i storting eller regjering som brenner for aksjesparere og deres rammebetingelser.

PS: Rett skal være rett. KLP har i alle år oppgitt hvilket beløp de har belastet kunden i forvaltningsgebyr og Nordnet har intet forvaltningsgebyr å informere om på sitt Superfond Norge siden gebyret er 0%.

Utbytte før unoterte aksjer i aksjesparekonto.

Kapitalmarkedsutvalget la frem sin innstilling forleden. Det skriver at de er positive til at aksjesparekonto (ASK) er innført siden det gjør det enklere og mer fleksibelt for ikke-profesjonelle investorer å investere i børsnoterte aksjer. Det stiller imidlertid samtidig spørsmål ved om ikke ordningen er for smal ettersom aksjer i unoterte selskaper ikke er omfattet. 

Faksimile Dagens Næringsliv 060318

Aksjonærforeningen er enig i at en utvidelse bør utredes. Samtidig bør man imidlertid spørre seg - og det oppfatter jeg ikke at utvalget har gjort - hvor langt man innenfor rammene av den nye spareordningen eventuelt skal gå i å gjøre det enklere og mer fleksibelt for vanlige sparere å investere i aksjer der investorbeskyttelsen kan være minimal, prisdannelsen tvilsom og mulighetene for å gjøre om investeringen til penger små. 

For litt upresist å sitere Ap's tidligere finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen fra et seminar i Oslo Børs's regi ifjor ".. det følger mye engasjement og kompetanse med småinvestorers penger." Å bygge bro mellom småinvestorers kapital og det mindre modne næringslivets kapitalbehov er derfor viktig. I dag har vi ingen gode instrumenter for dette. Det, om noe, bør utredes. ASK som er utformet med sikte på å fange et bredt sparepublikum, er neppe rett vei å gå.

Den svakeste siden ved den ellers utmerkede ASK er at aksjeavkastning og aksjeavkastning beskattes etter ulike regler. Skatt på gevinster kan utsettes. Det kan ikke skatt på utbytte. Dersom man ønsker å forbedre ASK både som spareordning og som kapitalkilde for næringslivet er det klart mest virkningsfulle å stimulere aksjesparere til å reinvestere så mye som mulig av de 3 - 5 milliarder kronene de mottar i utbytte fra børsnoterte selskaper hvert år i norsk verdiskapning. 

Før man utreder hvor langt man bør gå med hensyn til å inkludere unoterte aksjer bør en med andre ord se til at ordningen blir en komplett aksjespareordning som også inkluderer utbytter slik at all avkastning innenfor ordningen beskattes etter samme regler. 

DNB-saken undergraver finanstilsynets rolle

I mars 2015 – etter en lang og grundig granskning av DNB’s forvaltning av såkalt aktive fond konkluderte fagekspertisen i myndighetenes eget tilsynsorgan, Finanstilsynet, med at banken hadde «tatt seg betalt for noe det ikke har levert.». Nesten tre år senere kommer en dommer ved Oslo tingrett frem til stikk motsatte konklusjon: 180.000 «andelseierne (..) har fått den ytelsen de har betalt for.». Et standpunkt som etter vår mening er egnet til å undergrave Finanstilsynets viktige rolle på forbrukerområdet.

Retten mente også andelseierne har hatt krav på - og fått - en grad av aktiv forvaltning som ga dem "en reell mulighet for meravkastning". Vi vil mene at sparere som betaler 1,8 prosent i forvaltningshonorar må kunne ha berettigede forventninger om mer enn bare "reelle muligheter".

Finanstilsynets vedtak i 2015 var overraskende. Ikke fordi konklusjonen var uventet. Snarere tvert om. Fenomenet skapindeksering hadde vært en gjenganger i media og akademia i mange år. Det var det at tilsynet så kraftfullt satte foten ned, som overrasket. DNB ble pålagt å endre forvalteradferd og å senke prisen. Med godt tilslørt skamfølelse fulgte banken pålegget og anket da heller ikke tilsynets vedtak. Men betale tilbake det kundene hadde betalt for mye, kom ikke på tale. 

Noen vil mene at slik innstilling kan bare en dominerende aktør tillate seg. Andre vil mene at uansett hvor mye DNB kjemper for å bli renvasket så har Finanstilsynets reaksjon hatt den lykkelige konsekvens at fondskunder endelig begynner å bli mer kostnadsbevisste. Man kan også som vi mene begge deler.

Vi mener nok at DNB burde bitt i det sure eplet, erkjent at den forvaltningen Finanstilsynet kritiserte ikke er av godt DNB-merke, kompensert kundene og gått videre. Istedet har de satt både ressurser og omdømme inn på å overbevise oss om at selv om de de leverte ikke var bra, så var det bra nok.