Aksjonærforeningen på Stortinget

Nedenfor følger Aksjonærforeningens innlegg da Stortingets finanskomité inviterte til høring om statsbudsjettet for 2018. Det blir veldig komprimerte innlegg ved slike høringer ettersom de ikke får overstige fem minutter. Innlegget bygger imidlertid på det notat vi samtidig overleverte komiteen og som du finner på nettsiden vår. 

(Har du synspunkter eller kommentarer så del de gjerne i kommentarfeltet under eller skriv til post@aksjonaerforeningen.no)

Med litt bedre tid skulle jeg gitt Stortinget velfortjent ros for å ha innført Aksjesparekonto. ASK har gjort aksjesparing enklere, enda mer gunstig og det uten bruk av skatteincentiver. Veldig bra, men bra kan og bør bli bedre. 

UTBYTTER MÅ OMFATTES AV SKATTEUTSETTELSEN I ASK INNEN UTLØPET AV OVERGANGSPERIODEN.

Regjeringen foreslår at overgangsordningen utvides til ut 2018. Det slutter vi oss til. Den foreslår imidlertid ikke å utvide ordningen til også å omfatte utbytter slik vi og en rekke andre høringsinstanser har anbefalt. Det gjør dessverre ordningen ufullkommen ettersom gevinster og utbytter er to sider av samme sak.
Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å rette opp denne mangelen innen utløpet av overgangsperioden. 
Samtlige høringsinstanser som har berørt emnet påpekte at ikke bare gevinster, men også utbytter bør omfattes av skatteutsettelsen i ASK. Vårt inntrykk er at dette også er oppfatningen her i huset – dersom det lar seg gjøre innenfor gjeldende lover og forpliktelser.
I finansdepartementet har man imidlertid tilsynelatende slått seg til ro med at kombinasjonen EØS-forpliktelser, skatteutsettelse, utbytter og kildeskatt – altså den skatt utlendinger betaler på utbytter mottatt fra norske selskaper - er så problematisk at man har valgt å holde utbyttene utenfor. Dette er for defensivt når ambisjonen er en komplett spareordning.
Vårt forslag til løsning - som støttes helhjertet av blant andre NHO og Finans Norge – går ut på at man i stedet for å holde utbytter utenfor ordningen holder kildeskatten utenfor, men bare for privatpersoner siden det bare er privatpersoner som kan åpne ASK. Vi foreslår altså at utenlandske privatpersoner skal få slippe å betale skatt til Norge på aksjeutbytter. Subsidiært at privatpersoner hjemmehørende i EØS slipper å skatte til Norge for utbytter som stammer fra aksjesparekonto.
Det lyder kanskje både generøst og kostbart, men er det ikke. Utenlandske privatpersoner mottar en forsvinnende liten del av de utbytter norske selskaper betaler sine eiere – i størrelsesorden 2 promille når det gjelder børsnoterte selskaper. Og da snakker vi om et realistisk provenytap på et par millioner kroner om man går for det subsidiære forslaget.
Scheel-utvalget foreslo å fjerne kildeskatten for alle unntatt for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Regjeringen sa nei fordi det dermed kan oppstå en risiko for at Norge kan bli et gjennomstrømningsland for overskuddsflytting. Det er imidlertid selskapsstrukturer som driver overskuddsflytting, ikke de vi vil frita for kildeskatt, nemlig privatpersoner. 
150.000 sparere har allerede åpnet aksjesparekonto og mange flere blir det og de fortjener alle en best mulig ordning senest i løpet av overgangsperioden slik at man - når den tid kommer - kan evaluere en komplett spareordning fremfor en man vet haltet allerede i starten.

ALLE INNSKUDD PÅ KONTOEN I LØPET AV ÅRET MÅ INNGÅ I SKJERMINGSGRUNNLAGET

I følge skattelovens skal skjermingsgrunnlaget settes til kontohavers laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret………». I denne setningen må ordet laveste erstattes med samlede. Dagens formulering møtte av gode grunner massiv motstand fra samtlige høringsinstanser som berørte temaet. Regjeringen har likevel ikke foreslått å endre den. Det bør Stortinget gjøre noe med.

OPPJUSTERING AV AVKASTNINGEN PÅ SPAREKAPITAL PLASSERT I AKSJER OG AKSJEFOND MÅ FJERNES.

Mer enn en million aksje og aksjefondsparere har enda ikke fått noen forklaring på hvorfor Stortinget år etter år insisterer på at de som setter sparepengene sine i aksjer eller aksjefond skal betale en betydelig ekstraskatt på avkastningen sin – en ekstraskatt som de som setter sparepengene sine i bank, rentefond eller utleieboliger (sic!) slipper å betale. Det vanlige er jo å ekstrabeskatte uønsket adferd. Her insisterer man altså på det motsatte. Det krever en forklaring.Røveren i eventyret heter «Oppjustering» og må i anstendighetens navn fjernes for all avkastning som ikke kan sammenblandes med lønn. Vårt notat beskriver hvor enkelt det kan gjøres. Rett og slett ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gis en oppjusteringsfaktor = 1,0.

Takk for oppmerksomheten.

Fremdeles Hafslundaksjonær?

Husk at 9. oktober er siste frist for å protestere mot innløsningskursen.

Hafslund er som kjent snart en saga blott som børsnotert selskap. Oslo Energi Holding AS (OEH) eier over 90 % og har dermed rett til å tvangsinnløse de aksjonærene som i sommer syntes at NOK 96,75 pr aksje var for lite og derfor valgte å ikke akseptere tilbudet. Det er ikke mulig å protestere på innløsningen som sådan, men som aksjonær kan du fremdeles protestere mot innløsningskursen!
Dersom du fremdeles mener at NOK 96,75 pr aksje er for lavt – og det er du i så fall ikke alene om – så er det ingen grunn til å nøle med å protestere. Fristen går nemlig ut 9. oktober. De som ikke har protestert innen fristen anses å ha akseptert og vil således etter kort tid få utbetalt det tilbudte beløpet.

Hvordan protesterer jeg?   

Alt du trenger gjøre er å sende en epost til Oslo Energi Holding med følgende tekst: «Som aksjonær i Hafslund ASA avslår jeg, [navn], den tilbudte innløsningssummen for mine aksjer.». Bruk adressen at@bahr.no og skriv Oslo Energi Holding i emnefeltet så havner den hos rette vedkommende.

For de som protesterer vil innløsningskursen bli fastsatt ved skjønn. 
Hvordan dette skjønnet skal igangsettes er ennå ikke klarlagt. Enten vil OEH ta ut begjæring om skjønn, eller så må minoritetsaksjonærene selv gjøre det. OEH har ennå ikke bestemt seg hva de vil gjøre. Kostnadene for et slikt skjønn skal i utgangspunktet bekostes av OEH dersom det ikke besluttes at utgiftene likevel helt eller delvis skal dekkes av minoritetsaksjonærene.

Det er viktig å huske på at det tidligere styret i Hafslund ASA har anbefalt minoritetsaksjonærene ikke å godta OEHs innløsningstilbud. Styret har innhentet en vurdering av verdien på aksjene fra Sparebank 1 Markets, som har konkludert med at selskapets underliggende verdier per aksje er NOK 139 dersom man tar utgangspunkt i forventede transaksjonsverdier i dag og NOK 168 dersom man tar utgangspunkt i diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Det er med andre ord gode grunner til å stille spørsmålstegn ved innløsningskursen på NOK 96,75. 

Trenger jeg advokatbistand?
Egentlig ikke. Har du bare protestert i tide vil du uansett nyte godt av den eventuelt høyere innløsningskurs som skjønnet måtte resultere i. Ettersom dette er prosesser de fleste av oss opplever ganske sjelden, anbefaler Aksjonærforeningen likevel minoritetsaksjonærer å la seg bistå av advokat.  Kontakt derfor din egen advokat eller kontakt advokat Sigurd Knudtzon i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som vi vet er engasjert av flere Hafslund-aksjonærer. Han kan nås på skn@svw.no eller mobil 934 68 087.

Utsatt skatt er ikke spart skatt

Du blir ikke tøffere av å røyke Marlboro og du oppnår ingen skattereduksjon av å åpne Aksjesparekonto. At man i markedsføringen av et dårlig produkt tillegger det gode egenskaper det ikke har og kjører hardt på disse, er en ting. Men å bruke samme taktikk når man vil markedsføre et så glimrende produkt som Aksjesparekonto, er noe helt annet. 

-Den nye ordningen med aksjesparekonto er tungt markedsført av finansnæringen som «skattegunstig», «spar skatt!», «skattegavepakke». «skatteamnesti», «spesielt gunstige skatteregler» og milliarder som ligger på gaten, klare til plukking. Så skriver media og retter søkelyset mot et forhold som jeg oppfatter som problematisk. Dagens Næringsliv gjør det også i denne artikkelen. Gjennom det massive kjøret på skatt skaper man (jeg kunne skrevet bevisst eller ubevisst, men det er naturligvis bevisst) et inntrykk av at her er det skatt å spare. Vel vitende om at argumentet om skattereduksjon trumfer alle andre argumenter når finansielle tjenester og produkter skal markedsføres. Ut fra et kommersielt perspektiv er det derfor lett å forstå at man bruker skatteargumentet for alt det det er verd.

De virkelige fordelene drukner i skattefokuset.

For en som «har vært med fra starten» er det moro å se at Aksjesparekonto markedsføres så kraftig som ordningen blir i disse dager. Og gledelig at kundene strømmer til. Jeg er sikker på at vi med denne ordningen med tiden får flere aksjesparere. Og enda mer tilfredse aksjesparere. Min bekymring bunner imidlertid i at de reelle fordelene med Aksjesparekonto ikke kommer godt nok frem når så stor vekt legges på skatt. For dersom man ad akademisk vei skulle kunne klare å dokumentere skattereduksjon så er de under enhver omstendighet ubetydelige i forhold til de reelle fordelene.

Langsiktig aksjesparing er sparing som i seg selv gir god avkastning. En avkastning som kan bli enda bedre dersom man nyttiggjør seg de muligheter som ligger i ASK-ordningen. Det ironiske er jo at den kanskje største fordelen er at man ikke lenger trenger å tenke skatt når man bestemmer seg for om man vil kjøpe eller selge. Endelig kan vi småinvestorer gjøre som proffene med egne investeringsselskaper; glemme alt som har med skatt å gjøre når vi vurderer endringer i porteføljen.

Utsatt skatt er veldig bra og bra nok, men det gir ingen skattebesparelser verd å snakke om.

Bernt Bangstad, styreleder

Kildeskatt ut - utbytter inn

Aksjesparekontoen (ASK) er endelig i ferd med å bli en realitet. I løpet av de neste ukene skal Finansdepartementet legge siste hånd på verket når det gjelder forskriftene som skal komplettere den nye paragrafen i skatteloven (§10-21) som omhandler aksjesparekontoen. Dessverre kan ikke departementet rette opp den største mangelen ved den nye ordningen, nemlig at utbytter ikke inngår. Ettersom målet er en komplett og fullverdig spareordning så må Stortinget på banen for å se til at alle inntekter innenfor ASK-ordningen beskattes likt uansett om det dreier seg om gevinster eller utbytte. Det det bør skje jo før jo heller. Og det er kildeskatten som må vike.

Hvorfor bare gevinster og ikke utbytter?
Våre EØS-forpliktelser tilsier visstnok at ASK må kunne åpnes av alle EØS-borgere og ikke bare av nordmenn. Så lenge ASK bare omfatter gevinster er ordningen uinteressant for utlendinger ettersom de likevel ikke betaler skatt på gevinster, m.a.o. ingen skatteutsettelse. Inkluderes utbytter blir det derimot verre. Utlendinger må nemlig betale skatt på utbytter de får fra norske selskaper. Den såkalte kildeskatten. Og skal man tro de som bestemmer så er miksen EØS-forpliktelser, utbytter og kildeskatt en blanding som ikke kan kombineres i denne sammenhengen. 

Når du spør politikerne

Hvordan og hvorfor er vanskelig å forstå og så godt som umulig å forklare på en pedagogisk måte. Jeg skal derfor ikke prøve. Bare slå fast at dersom man fjerner utbytter av blandingen slik man nå har gjort, så går det greit. Men da har man altså dessverre skapt en ordning som behandler gevinster og utbytter forskjellig.

Men siden målet er å gjøre aksjesparing enklere og mer attraktivt for flere så må det jo for alle parter være viktig at utbytter og gevinster behandles likt. Den aller enkleste måten å oppnå det på er å fjerne kildeskatten fra den nevnte miksen i stedet for å fjerne utbytter. For fjerner man utlendingenes plikt til å betale kildeskatt så har man også fjernet begrunnelsen for å behandle gevinster og utbytter forskjellig.

Når du spør Aksjonærforeningen

Å fjerne kildeskatten burde ikke sitte langt inne. I alle fall ikke om man begrenser seg til å fjerne den på utbytter EØS-borgere mottar fra ASK-eide aksjer. Det er nemlig ikke rare greiene. Innenfor EØS er kildeskatt nemlig noe som bare rammer (1) personlige aksjonærer som (2) investerer i enkeltaksjer. Den absolutte majoriteten, selskapsaksjonærene, har nemlig krav på fritak! Og de som kjøper andeler i norske aksjefond heller enn aksjer i norske selskaper betaler heller ikke kildeskatt!

Med andre ord: For å kunne innkassere noen få millioner i kildeskatt fra den lille gruppen* det her er snakk om, velger altså våre politikere å spolere mange hundre tusen norske spareres mulighet til en komplett og fullverdig aksjespareordning. Assosiasjonene rundt dette med barnet og badevannet har sjelden vært så påtrengende. 

Den åpenbare løsningen er å fjerne kildeskatten (i alle fall for utbytter som stammer fra ASK). Da kan utbytter inkluderes i ASK og det sparende publikum har fått den komplette aksjespareordningen de har fortjent. Dette har vi blant annet i brevs form tatt opp med både storting og regjering. Brevet kan du lese her.

Det hører med til historien at Scheel-utvalget i sin tid foreslo å oppheve kildeskatten for alle unntatt for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Regjeringen sa nei fordi det dermed kunne oppstå en risiko for at Norge kunne bli et gjennomstrømmingsland i forbindelse med overskuddsflytting. Styrken på dette argumentet kan diskuteres, men vårt forslag omfatter utelukkende utbytter fra børsnoterte selskaper og aksjefond på den ene siden og til personlige aksje- og aksjefondsparere på den andre. Begge grupper hjemmehørende innenfor EØS. Ettersom dette neppe er de typiske aktørene når det gjelder uønsket overskuddsflytting så vil vårt forslag ikke innebære noen øket risiko for at Norge skal bli et gjennomstrømmingsland. 

*) I følge VPS er det i underkant av 15.000 personlige aksjonærer i selskapene notert på Oslo Børs som ikke er hjemmehørende i Norge. Til sammen eier de 0,15 prosent av børsformuen. Dersom selskapene notert på Oslo Børs et år utbetaler 100 mrd kroner i utbytte, havner 150 millioner av disse hos utenlandske personlige aksjonærer som enten betaler 15 eller 25 prosent i kildeskatt. Dersom samtlige ikke-norske personlige aksjonærer skulle åpne ASK-konto – og det er naturligvis utenkelig – så vil Norge altså gå glipp av et sted mellom 20 og 30 mill kroner i skatteinntekter. 

Ønsker dialog med Finansdepartementet

Dagens Næringsliv publiserte 9. januar mitt innlegg om den aksjesparekonto regjeringen innfører i løpet av året. Konklusjonen er at ordningen er god (skulle bare mangle at vi synes det ettersom den nesten er en blåkopi av den ordningen vår forening har jobbet og lobbet for i mer enn ti år), men at den kan bli bedre. Det vi etterlyser er at ordningen skal omfatte reinvestering av utbytter og ikke bare gevinster. Dessuten vil vi at avkastningen fra aksjesparekontoen skal skattlegges på lik linje med hvordan avkastningen fra andre sparekontoer skattlegges, dvs uten såkalt oppjustering.

I dagens avis kommer statssekretær Jørgen Næsje (FrP) i Finansdepartementet med et tilsvar som har utløst følgende epost blant annet med en  forespørsel om å få i stand et møte:

Statssekr. Jørgen Næsje

Statssekretær Jørgen Næsje
Hei. Jeg leser med stor interesse ditt tilsvar til mitt innlegg i Dagens Næringsliv forleden. Fint at vi er enige om at ordningen er god. Jeg tror også at vi kan klare å bli enige om at den kan bli enda bedre.

Vi ville derfor sette stor pris på en samtale med politisk ledelse i departementet om dette spesielt og om den langsiktige aksjesparingens betydning og betingelser mer generelt, og ser frem til et forslag om møtetidspunkt.

At departementet mener at beskatning av utbytte reiser flere problemstillinger knyttet til EØS-reglene og skatteavtalene fremgår av statsbudsjettet for 2017. Det er riktig at det reiser enkelte problemstillinger, men det virker påfallende defensivt bare å fastslå dette uten å gjøre konstruktive forsøk på å finne gode løsninger som gjør det mulig å inkludere utbytter - og dermed fullt ut levere på det som er Stortingets egentlige intensjon med ordningen. Vi har innspill på dette området som vi håper departementet vil lytte til.

I ditt tilsvar skriver du at "Bangstad (kritiserer) at uttak fra aksjesparekontoen skattlegges på samme måte som avkastning på aksjer som eies direkte". Det jeg kritiserer er jo ikke at avkastningen fra aksjesparekontoen skattlegges på samme måte som annen aksjeavkastning, men at den skattlegges annerledes en avkastningen fra andre sparekonti. Å skattlegge avkastning på sparekapital plassert i aksjer og aksjefond for å forhindre inntektskifting er i beste fall ulogisk. Særlig i en situasjon der man ønsker mer langsiktig aksjesparing.

med vennlig hilsen
Bernt Bangstad, styreleder


Så får vi se hva et slik møte kan avstedkomme.
Fortsettelse følger,