Høring om statsbudsjettet 2017

Aksjonærforeningen deltok på den høringen som Stortingets finanskomité inviterte til vedrørende regjeringens forslag til statsbudsjett. En på mange måter selsom affære. Ettersom det er mange organisasjoner som vil ytre seg får man bare fem minutter hver. Så det gjelder å være presis i formuleringene og ikke ta opp for mange saker. 

Vi konsentrerte oss om to saker som vi summerte opp i forslag om :

• at Stortinget ber regjeringen legge opp til en aksjesparekonto som inkluderer utbytter og som forbeholdes privatpersoner med skatteplikt til Norge og
• at oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter senkes fra 1,15 til 1,0 for all avkastning som stammer fra sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond

Her gjengir vi innlegget:

1. AD REGJERINGENS FORSLAG OM AKSJESPAREKONTO
Forslaget om AKSJESPAREKONTO er et godt fundament å bygge en fornuftig og holdbar aksjesparebeskatning på. Forslaget har en rekke positive elementer, men også svakheter som Aksjonærforeningen vil drøfte mer i detalj når det om ikke lenge kommer på høring.

Ulempe at utbytter ikke inngår i ordningen
Én vesentlig svakhet med modellen er imidlertid at den ikke inkluderer utbytter. Man stimulerer reinvestering av gevinster, men stimulerer ikke til at den delen av bedriftenes overskudd som utbetales som utbytte til eierne, pløyes tilbake til bedriftene. Dette skurrer. 
For en aksjesparer er gevinster og utbytter to sider av samme sak. At en del av avkastning skal beskattes sånn og en annen slik, vitner dessverre om at man ikke riktig har tatt inn over seg den langsiktige aksjesparingens vesen der det å akkumulere og reinvestere avkastning er helt sentralt.  

Vi tror regjeringen er enig med oss om at det er knyttet en rekke ulemper til at utbytter ekskluderes fra ordningen. Regjeringen opplever seg nok - slik vi leser statsbudsjettet – som fanget av EØS avtalens bestemmelser om likebehandling. For dersom utenlandske EØS-sparere skal kunne åpne en norsk AKSJESPAREKONTO blir utbyttedelen uhyre krevende å håndtere rent administrativt og skattemessig. Regjeringen redegjør grundig for det i statsbudsjettet. Men av den grunn å ekskludere alt som heter utbytte (alt over den horisontale streken) er etter vår mening å gå unødvendig langt.

For sett fra et norsk perspektiv ville det jo være mye bedre å ekskludere på individnivå, altså de som ligger til høyre for den vertikale streken, mao privatpersoner som ikke har skatteplikt til Norge. 

Vårt forslag er derfor at Stortinget ber regjeringen om å legge opp til at kontoen forbeholdes privatpersoner med skatteplikt til Norge slik at den kan gjøres gjeldende for både utbytter og gevinster. Da først blir ordningen intakt og kan fungere etter forutsetningene. 

Kan man ekskludere EØS-sparere som ikke er skattepliktige til landet? 
Svenskene gjør det i alle fall! Deres suksessrike investeringssparkonto ISK som i likhet med den ordningen vi snakker om her har til formål å stimulere aksjesparing, ikke med skattelette, men med ved å gjøre det enklere for folk, kan bare åpnes av privatpersoner med skatteplikt til Sverige.  

Regjeringen er tydelig på at en norsk AKSJESPAREKONTO ikke innebærer noen skattebesparelse. Det i seg selv burde gjøre en ekskludering av utenlandske sparere nær på uproblematisk. Vi bør dessuten se i øynene at en AKSJESPAREKONTO som den regjeringen skisserer er bra for norske sparere, men den kommer garantert ikke til å bli en kioskvelter blant EØS-sparere. Blant annet fordi utenlandske sparere som investerer i norske aksjer stort sett gjør det gjennom nasjonale ordninger som for dem er gunstigere. 

Hensynet til Norge og norske sparere bør gå foran hensynet til utenlandske sparere som likevel ikke kommer til å benytte seg av ordningen. 

2. AD OPPJUSTERING AV AKSJEUTBYTTE
Regjeringen har innført en oppjustering av aksjeinntekter for å motvirke inntektskifte. I den forbindelse foreslås det å øke oppjusteringsfaktoren for alle aksjeinntekter fra 1,15 i år til 1,24 neste år. Aksjonærforeningen foreslår at den samme faktoren senkes fra 1,15 til 1,0 for all avkastning som stammer fra sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond. 

Dette er inntekter som ikke kan forveksles med lønn og som aldri kan inntektskiftes. Det tar regjeringen innover seg og forsøker å dempe den uheldige bivirkningen gjennom økt skjerming. Vel og bra, men bedre enn å medisinere bivirkningene av en medisin man vet ikke har effekt, er rett og slett å la være å sette inn den virkningsløse medisinen. 

Oppjusteringen har nok kommet for å bli. I alle fall til neste skattereform. I mens kan uheldige bivirkninger for sparerne langt på vei elimineres gjennom at faktoren settes til 1,0 for avkastning fra børsnoterte aksjer og aksjefond. Da nærmer man seg dessuten betydelig det Stortinget har etterlyst, nemlig lik beskatning av like spareformer. For den foreslåtte økningen i skjermingsrenten på 0,5 prosent er likevel ikke på langt nær nok til å utjevne de urimelige skatteforskjellene mellom unit link-produkter, banksparing og sparing direkte i aksjer.

Tause i kampen om utbytteskatten

Stortinget har dessverre og etter mye om og men sluttet seg til regjeringens forslag om at aksjeinntekter skal beskattes hardere enn avkastningen på annen sparekapital. Utbytteskatten, som jeg uten å nøle kaller en straffeskatt på aksjesparing, er et langt steg i helt feil retning. Alle så dette komme, men at det var så få av oss som hevet røsten mot aksjeskatten mens det enda fantes en mulighet til å få politikerne på bedre tanker, overrasker og bekymrer.

Hvor var alle de som bygger hele sin eksistens på at folk eier og handler aksjer og aksjefond da rammebetingelsene for investeringer i næringslivet ble foreslått vesentlig forverret?

Hvor var fondsforvalterne?

Til sammen har de en million personkunder som alle som en vil bli rammet av skatteskjerpelsen. Aksjefond har over natten blitt en betydelig mindre lønnsom spareform. Fondsforvaltere med en smule selvbevarelsedrift – og kundefokus – burde jo mobilisert til rene folkebevegelsen for å stoppe den straffeskatten som kunde deres påføres. Men intet skjedde. Jeg er sikker på at aksjefondene – ikke minst omdømmemessig – hadde kunnet høste mye ved tydelig og offensivt å ta kundenes parti i det offentlige rom. Nå er det for sent.

Eller konsernsjefene?

Hvor var lederne i børsnoterte selskaper med tusenvis av store og små aksjonærer, mange av dem er dessuten deres egne ansatte? Jeg har ikke sett en eneste en av dem reagere på at øket skatt på aksjeinntekter gjør det mindre attraktivt å være medeier i selskapene deres. At øket skatt på aksjeinntekter gjør «aksjer for ansatte»-programmene deres mindre lokkende. At det med øket skatt på aksjeinntekter blir gunstigere å være långiver enn medeier. En gyllen mulighet til å styrke båndene mellom selskap og eiere gikk tapt da selskapene unnlot å ta eiernes parti i det offentlige rom.

Og meglerapparatet?

Er de virkelig ikke bekymret over det for norske investorer – små og store – blir merkbart mindre lønnsomt å kjøpe, selge og eie aksjer i norsk næringsliv? Med Nordnets Anders Skar som hederlig unntak hørte jeg ikke en eneste megler argumentere offentlig mot forslaget om å skjerpe beskatningen av kundene deres.  Ikke en gang børsen hadde innvendinger mot utbytteskatten.


Hva alle disse aktørene har gjort i det stille, vet jeg ikke mye om. De har kanskje vært aktive bak kulissene, men det er i så fall ikke godt nok. For mange hundre tusen aksjonærer og en million aksjefondsandelseiere fortjener å se at de som forvalter sparepengene deres virkelig anstrenger seg for å skape maksimal avkastning. Også etter skatt.

KLAS - en klassisk arbeidseier!

Konto for langsiktig aksjesparing (KLAS) blir en realitet

Det er snart ti år siden Aksjonærforeningen fremmet KLAS - forslaget om at også personlige sparere skal slippe skatt på aksjeinntekter som de reinvesterer i aksjemarkedet. Våre trofaste medlemmer – og mange andre - vil vite at dette er en sak vi har kjempet iherdig for i alle disse årene. Med god støtte fra mange. Vi tapte i første omgang. Da svarte markedet med å tilby sine kunder det nest beste; såkalte fondskonti ala Nordnets Investeringskonto Zero. Ingen ting i veien med det. Tvert om. Men vi synes jo at skattefritak for reinvesterte aksjeinntekter er noe lovgiver bør gi oss gratis og ikke noe vi skal kjøpe av megler.

Og nå er vi så godt som ved målet. For pkt. 17 i dagens skatteforliket lyder: «Regjeringen bes foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond i forbindelse med budsjettet for 2017 som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.» Siri Meling (H) som er saksordfører for skattemeldingen bekrefter at dette ikke kan leses annerledes enn en marsjordre til regjeringen om komme opp med KLAS eller en tilsvarende ordning med samme effekt.

Så gratulerer alle aksjesparere!

Utbytteskatten: Et litt kortere steg i helt feil retning.

Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om at aksjeinntekter skal beskattes hardere enn avkastningen på annen sparekapital. Vi beklager naturligvis at det er tverrpolitisk enighet om å forskjellsbehandle spareformer. Som forening gjorde vi vårt ytterste for å få Stortinget på bedre tanker, men vant dessverre ikke frem. At så få andre hevet røsten mot denne ekstraskatten på aksjeinntekter er et tankekors. Hvor var alle de som bygger hele sin eksistens på at folk kjøper, selger og eier aksjer – konsernsjefene, aksjefondsforvalterne, meglerne, børsen - da rammebetingelsene for det å kjøpe, selge og eie aksjer ble foreslått betydelig forverret?

Forskjellen mellom aksjesparing og annen sparing blir noe mindre enn opprinnelig foreslått dels fordi annen kapitalavkastning skal senkes til 23 prosent og ikke til 22 prosent som foreslått og dels fordi skjermingsrenten skal «økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning.»

Formueskatten

Aksjonærforeningen er prinsipielt motstander av formueskatt. Når den likevel er en realitet i vårt land, oppfatter vi det som positivt at aksjer gis en rabatt på 20 prosent.

Straffeskatt uten begrunnelse

Regjeringen vil ha mer langsiktig sparing. Dessuten vil den at folk flest skal spare mer i aksjer. Øke sitt eierskap i norske bedrifter, skrev den i sin politiske plattform. Vel og bra. Ja riktig lovende ble det da finansministeren slo fast at «Vi trenger langt mindre skatt på det vi vil ha mer av». Likevel, til tross for at både logikk og fornuft skulle tilsi at det gikk mot langt mindre skatt på aksjesparing, foreslår regjeringen det stikk motsatte.

Mens skatten på all annen kapitalinntekt senkes til 22% (f.o.m. 2018), tillegges aksjeinntekter en straffeskatt som gir en samlet skattesats på 32% i 2018 og fremover. Dermed kaster man tilsynelatende ubekymret nok et prinsipp over bord, nemlig at ulike spareformer bør behandles likt.

Man begrunner krumspringet med at skatteøkningen vil forhindre det man kaller inntektskifte, at de som selv eier den bedriften de jobber i velger å ta ut vederlag for utført arbeid i form av utbytte heller enn som lønn. Begrunnelsen er heftet med mange svakheter. Den største er at den bare er relevant for de som har en så sterkt eierposisjon at de kan inntektskifte. For det store flertallet aksjonærer og aksjefondsandelseiere – vi snakker blant annet om langt mer enn en million helt alminnelige sparere – er inntektskifte en umulighet. En regel som skal forhindre at du og jeg går hen og gjør det umulige, får et umiskjennelig preg av «God dag mann økseskaft». Kjære finansminister: Det sparende publikum fortjener i anstendighetens navn en bedre begrunnelse for noe som fremstår som en ren straffeskatt.

Å innføre forskjellsbehandling der likebehandling råder er en ganske umoderne øvelse. Det er ikke uten videre opplagt at den som setter pengene sine i banken, låner dem bort eller kjøper en utleiebolig, kan glede seg over markant redusert skatt på avkastningen sin mens de som sparer i aksjer eller aksjefond skal straffes med en like markant skatteøkning. Det må forklares. Signalene – kjøp bolig, selg aksjer og aksjefond – er stikk i strid ikke bare med regjeringens egne prinsipper, men også med sunn fornuft. Kjære finansminister: Hvorfor denne forskjellsbehandlingen? Og hvorfor akkurat nå i disse krevende tider?

Forskjellsbehandling er og blir en uting. Lovfestet sådan er riktig ille. Den undergraver skattemoralen og i dette tilfellet skaper den en situasjonen som formelig roper på kreative spareprodukter som kan nøytralisere ulikheten. Finansnæringen står alltid parat til å gi sine kunder det lovgiver vil forbeholde andre. Allerede i dag selger den produkter som gjør det som egentlig er aksjeinntekter om til renteinntekter. Og nye produkter vil komme. Å forsøke å stoppe dette bare for å tviholde på en forskjellsbehandling man ikke kan begrunne, er fåfengt og ikke særlig produktivt.

Da er det enklere, smarte og billigere å skrinlegge hele ideen om forskjellsbehandling. Glem forslaget om straffeskatt på aksjeinntekter eller i det minste på aksjespareinntekter. Inntekter som likevel aldri kan inntektskiftes. Som for eksempel utbytter og gevinster som stammer fra børsnoterte aksjer og fra aksjefond. Det finnes enkle måter å gjøre det på som ikke bare er lette å forklare, forstå og administrere, men også umulige å omgå. 

Kan stoppes av hestehandel

Under denne overskriften skriver Dagens Næringsliv (bak betalingsmuren, dessverre) i dag om Aksjonærforeningens initiativ til å få fjernet ekstraskatten på aksje- og aksjefondssparing. 

Aps finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen. Foto: Mikaela Berg

Venstres medlem i finanskomiteen, Terje Breivik, sier forslaget vårt er «meget interessant». Høyres Siri Meling som er saksordfører i skatteforhandlingene, sier de «absolutt er klar over denne problemstillingen». 

Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen sier sågar at de er svært klar over ­«konsekvensen av skattefor­slaget». Hun sier også at dette er et av temaene som ligger på forhandlingsbordet. 

Og akkurat det er kanskje det mest gledelige så langt. For uten initiativ som vårt, taler alt for at ekstraskatten på aksjesparing hadde vært et ikke-tema i de pågående forhandlingene. Det har lykkes oss å få saken opp på bordet. Nå skal kjepphester ris, kameler svelges og hester handles. Likevel er muligheten for at fornuften seirer til slutt innen rekkevidde. 

To be continued…..

Et steg tilbake eller to steg frem?

Stortinget behandler i disse dager skattemeldingen som kommer til å bestemme skattepolitikken i mange år fremover. Gjennom å senke selskapsskatten og øke utbytteskatten flytter regjeringen skattebyrden fra virksomhetene og over på deres – norske - eiere.  Det er et farlig høyt spill og et langt steg tilbake når man vet hvor avhengige norske små og mellomstore virksomheter er av kapital fra norske eiere. Aksjonærforeningen krever at aksjesparere skal slippe økt utbytteskatt.

Et steg tilbake

Vi risikerer en smertefull kapitalflukt til utlandet som ikke på noen måte kompenseres ved ny kapital fra utenlandske investorer ettersom slik kapital nesten utelukkende tilflyter de aller største selskapene. Regjeringen prøver seg med påstanden om at kombinasjonen senket selskapskattesats og øket utbytteskattsats vil medføre et skattenivå for utbytter i fremtiden lik 2015-nivå. Det hadde vært sant dersom hele selskapskatteletten kom eierne og ingen andre til gode. Men det gjør den jo ikke. 

Hvorfor vil regjeringen øke utbytteskatten?

Begrunnelsen for det som kalles "oppjustering av utbytter" er at når man reduserer selskapsskatten så antar man at fristelsen for folk som eier den bedriften de jobber å ta ut utbytte i stedet for lønn, øker. Det som kalles inntektskifte. Noen studie av hvor mye inntektskifte en reduksjon av selskapsskatten vil utløse finnes ikke. Ei heller noen analyse av hvor skadelig inntektskifte måtte være. Så for å forhindre noe man ikke vet hvor skadelig er, så øker man for sikkerhets skyld skatten på alle og alles aksjeinntekter. Prisen er naturligvis redusert kapitaltilgang for norsk næringsliv. Og det skremmende er at den prisen er den blåblå regjeringen beredt til å betale. Det lover ikke godt. Men det er Stortinget som har det avgjørende ordet og der aner vi en gryende innsikt om at dersom man vil stimulere nordmenn til å investere mer i norsk næringsliv, så må man ta noen grep.

Et steg frem?

Er formueskatten på vei ut? Mye kan tyde på det. Vi leser at stortingsflertallet vurderer et

Svein Flåtten (H) nestleder i finanskomiteen har en jobb å gjøre

forslag om å fjerne formueskatten på all annen formue enn privatpersoners realkapital, dvsboliger, hytter, biler mm. Om forslaget går igjennom innebærer det i realiteten slutten på den særnorske og med god grunn mye utskjelte formueskatten. Endelig en god nyhet for mange aksjesparere. Og et steg frem for kapitaltilgangen til et næringsliv i omstilling. Om det er nok til å kompensere for øket utbytteskatt er ikke godt å vite, men er det det så har man altså tatt et steg tilbake og et frem og er dessverre ikke nærmere målet om økte investeringer i norsk næringsliv. 

To steg frem?

Men slett ikke alle aksjesparere har glede av at formueskatten forsvinner. Hver eneste aksjesparer rammes imidlertid av øket skatt på utbytte. Den typiske aksjesparer - 350.000 aksjonærer bare i børsnoterte selskaper og mer enn en million andelseiere i aksjefond - kan ikke inntektskifte, men får økt skatt likevel. Det er:

ulogisk å øke skatten for å hindre aksjesparere i å inntektskifte ettersom de ikke under noen omstendigheter kan inntektskifte

urimelig at avkastningen på sparepenger som er investert i aksjer eller aksjefond skal beskattes strengere enn bank- og obligasjonsrenter og andre kapitalinntekter

uheldig fordi det kommer til å fremme skatteplanlegging og salg av spareprodukter hvis eneste formål er å gjøre aksjeinntekter om til kapitalinntekter i skattemessig forstand

uforståelig med tanke på regjeringens uttalte ambisjon om å øke småinvestorers eierskap i norske bedrifter og de negative signaler man sender om aksjesparing

unødvendig ettersom det er så lett å lage en regel som fritar de aller fleste aksjesparere fra en  skatteøkning som ikke er ment å ramme dem.

Aller helst ser vi naturligvis at hele tanken om oppjustering av utbytte forkastes, men dersom så ikke skjer forventer vi at alle Stortinget tilhengere at et spredt privat eierskap - og de er i flertall - tar konsekvensen av det og ser til at vanlige aksjesparere skjermes.

Derfor foreslår Aksjonærforeningen at utbytter og gevinster som stammer fra børsnoterte aksjer eller fra aksjefond og som tilfaller privatpersoner, skal unntas oppjustering.

En slik regel er utvetydig, enkel å utforme, forstå og praktisere for alle involverte. Den er dessuten umulig å omgå, samt gjenoppretter langt på vei prinsippet om at avkastning på sparekapital skal beskattes likt uansett hvordan den er investert. Ettersom den bare gjelder privatpersoner vil provenyeffekten (skatteinngangen) bli begrenset. Dessverre omfatter den ikke unoterte aksjer, men vi er åpne for å diskutere en annen og videre avgrensning forutsatt at den er like utvetydig. Vi tror en slik regel er innen rekkevidde og gjør hva vi kan for tidsnok å overbevise finanskomiteens medlemmer om fornuften og viktigheten av en slik regel.

To steg frem heller enn ett tilbake.

Gjennom både å vedta fjerning av formueskatten og avgrensning av oppjustering av utbytteskatten, kan Stortinget gjøre regjeringens ene steg tilbake om til to viktige steg frem.

Når et selskap vil strykes fra børs

Fra tid til annen opplever vi at selskaper søker om å bli strøket fra børsnotering til tross for at det har hundrevis av aksjonærer som ønsker seg det vern en børsnotering innebærer. EVRY er et ferskt eksempel og i disse dager vurderer det danske selskapet Serendex Pharmaceuticals (SENDEX) som er notert på Oslo Axess, det samme. 

Kan du som småaksjonær gjøre noe for å forhindre at et selskap blir strøket? Den gode nyheten er: Ja, det kan du.

La oss først se på EVRY-eksempelet:

EVRY søkte som kjent i fjor om å bli strøket fra børsnotering siden en majoritetseier alene eide 88 pst. Oslo Børs sa med sin kunnskap om og nærhet til markedet nei. Først og fremst fordi de mer enn 600 aksjonærene i selskapet hadde krav på det vern en børsnotering innebærer. EVRY klaget imidlertid og fikk medhold av Børsklagenemnden - et organ oppnevnt av Finansdepartementet og betydelig fjernere markedets puls.

Nemden la stor vekt på at ingen småaksjonærer hadde stemt mot da man besluttet å søke strykning på ekstraordinær generalforsamling. Selv om ikke småaksjonærene hadde kunnet påvirke selve generalforsamlingsvedtaket, hadde en markert motstand fra deres side sendt et sterkt signal som Oslo Børs (og eventuelt børsklagenemden) i sin tur hadde måttet ta hensyn til da søknaden om strykning ble behandlet. I en undersøkelse foretatt etter at vedtaket om strykning var fattet, svarte mer enn to hundre EVRY-aksjonærer at de var imot strykning. Mye taler for at dersom disse hadde tatt konsekvensen av sitt standpunkt og stemt mot på den eneste arenaen som virkelig teller, nemlig generalforsamlingen, så hadde EVRY fremdeles vært notert i dag.

Småaksjonærer kan altså neppe forhindre at et selskap vedtar å søke om å bli strøket, men motstand på generalforsamlingen kan forhindre at børsen innvilger søknaden.

Moralen er:

Er du Serendex-aksjonær og ønsker fortsatt børsnotering må du uttrykkelig stemme mot forslaget om å søke strykning når det behandles på ekstraordinær generalforsamling 9. februar. Hvordan du går frem dersom du ikke vil ta turen til Danmark, fremkommer av innkallingen. At du ikke kan forhindre vedtaket betyr ingenting for jo flere som stemmer mot - det var ved årsskiftet 330 aksjonærer i selskapet - jo større er sannsynligheten for at børsen i sin tur avslår søknaden fra selskapet.

Og det er jo det som teller.