onsdag 11. november 2015

Fra mageplask til svalestup?

Halvannen million aksje- og aksjefondssparere får økt skatt på sparingen sin. Det står ikke svart på hvitt noe sted, men når man finleser statsbudsjett og tilhørende dokumenter nøye så fremgår det at alle aksjeinntekter (i statsbudsjettet kalt «utbytter mv») skal oppjusteres med faktor 1,15 før de tillegges alminnelig inntekt og beskattes som sådan. Et formidabelt mageplask som lett kan forvandles til et vakkert svalestup.


(Innlegget er i forkortet form publisert i Dagens Næringsliv 12. november 2015.)

En aksjegevinst på 10.000 kroner skal mao tillegges en liksominntekt på 1.500 kroner og vips så er det 11.500 kroner som skal beskattes. Faktoren skal økes år for år slik at aksjesparere i 2018 skal betale 32% skatt på sin avkastning, mens de med utleieboliger f.eks slipper unna med 22% kapitalskatt på inntektene sine.


Selskapsskatten foreslås senket til 22%. Det er utmerket. Det gir større overskudd etter skatt og flere penger for selskapene til å investere i egen bedrift. Alternativt mer utbytte til store og små eiere som kan reinvesteres i ny verdiskapende virksomhet. Men regjeringen ser også at når den senker selskapskatten til 22% og lar utbytteskatten følge med ned, så blir det mer fristende for folk som jobber i et selskap de selv eier, å ta ut lønn i form av lavt beskattet utbytte enn høyt beskattet arbeidsinntekt. For å gjøre slik "inntektskifting" mindre fristende oppjusterer man utbytter. 

Smart, men bare tilsynelatende, for ikke en gang regjeringen er overbevist om at det er særlig virkningsfullt. Den skriver nemlig at oppjusteringen bare vil redusere inntektskifting «noe».  Man forslår altså et tiltak som kanskje vil ramme dem det er ment å ramme «noe» vel vitende (?) om at de som først og fremst og helt sikkert vil bli rammet fullt ut, er det store antallet aksje- og aksjefondseiere som ikke kan inntektskifte. Dette henger ikke på greip.


Faksimile fra Dagens Næringsliv
Man skulle tro at en regjering som i sin politiske plattform skriver at den vil «øke småsparernes eierskap i norske bedrifter» ville gjøre noe for nettopp det; å øke småsparernes eierskap. Men nei. Ikke regjeringen Solberg. Man stimulerer ikke småinvestorer til å investere i norsk verdiskaping gjennom skjerpet beskatningen. 345 000 aksjonærer i børsnoterte selskaper kommer ikke til å bli flere av at aksjeinntekter beskattes hardere enn alle andre kapitalinntekter.

Genuint dårlig idé

Men hvordan kan en regjering som sier at den vil øke småspareres eierskap i norske bedrifter komme på en så genuint dårlig idé som dette. Begrunnelsen om å forhindre inntektskifting er et formidabelt mageplask. Småsparere kan ikke inntektskifte. Regjeringen gjør likevel ikke noe forsøk på å komme opp med en annen og mer relevant begrunnelse. Det er en sterk indikasjon både på at det ikke finnes noen god begrunnelse og på at man verken har hatt småsparere eller sin egen ambisjon om maktspredning og mangfoldig eierskap i tankene de siste to årene.

Løsningen
Trøsten er at dette stygge mageplasket lett kan omgjøres til et vakkert svalestup. Vi beskrev hvordan da vi deltok på finanskomiteens høring om statsbudsjettet for et par uker siden: Behold oppjustering av aksjeinntekter, men hold alle aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes utenfor. Kall dem gjerne «passive eierinntekter» og beskatt dem som det de er, nemlig kapitalinntekter! Slik kan både inntektskifting motarbeides og småsparernes eierskap økes. Og det er bra, for et næringsliv - og ikke minst et næringsliv i omstilling - står alltid sterkere med opinionen i ryggen.

Om ikke regjeringen kan eller vil se at avkastning på sparepenger plassert i aksjer eller aksjefond er kapitalinntekter og ikke arbeidsinntekter, så setter vi vår lit til at et stortingsflertall i den pågående behandlingen av statsbudsjettet, kan få den på rett spor.

7 kommentarer:

  1. Et utmerket forslag.
    Stå på.
    E.B

    SvarSlett
  2. Det er ikke bare aksjeinntekter som beskattes hardere i årene fremover. Situasjonen er allerede slik at mange aksjeeiere betaler formuesskatt av mer enn den reelle formuen fordi formuesskatten ikke tar hensyn til latent skatt. Også dette problemet blir større når skatten på aksjeinntekter stiger. Se https://jfkblogg.wordpress.com/2015/11/13/fiktiv-formue-skatt-og-likebehandling/

    SvarSlett

  3. https://www.behance.net/gallery/46472895/_
    https://www.behance.net/gallery/46463613/_
    https://www.behance.net/gallery/46463247/_
    https://www.behance.net/gallery/46451097/_
    https://www.behance.net/gallery/46460639/_
    https://www.behance.net/gallery/46462575/_
    https://www.behance.net/gallery/46450923/_
    https://www.behance.net/gallery/46450419/_

    SvarSlett