Det nytter å ta opp kampen!

Jeg vet ikke om du er blant de mer enn en million av oss som sparer i aksjefond. I så fall har du nylig fått årsoppgave fra fondsforvalter som forteller deg akkurat det de vil at du skal vite, men slett ikke alt du bør få vite. 

Faksimile Finansavisen 260115

Kommer oppgaven fra DNB f.eks så oppgir den hvilke fond du eier andeler i, antall andeler, kurs, markedsverdi, skattepliktig rente/utbytte, realisert gevinst/tap og likningsverdi. Men ikke et eneste ord om at de har tatt seg rikelig betalt for å gjøre forvalterjobben. Ikke uttrykt i kroner å øre. Ikke engang uttrykt i prosent! 

Og det verste er at myndighetene ikke pålegger dem å gjøre det heller! Jeg kjenner ikke til andre (regulerte ) bransjer der kunden er fratatt retten til faktura eller kvittering. Det er først når man ser hva man har betalt at man får en oppfordring til å vurdere om tjenesten er verd prisen - og vurdere alternativer. Dagens ordning beskytter mao fondene både mot konkurranse fra andre spareformer og mot konkurranse seg i mellom. Men fondsforvaltning er ingen vernet bedrift! 

Aksjonærforeningen har skrevet om dette tidligere og Finanstilsynet ser problemet, men sleper føttene etter seg slik vi ser det. Det gledelige er imidlertid at fondenes egen forening etterhvert har fremmet et forslag for Finanstilsynet som langt på vei tilfredsstiller våre krav. Så om vi skal tro tilsynet så har vi fått det som vi vil innen året er omme.

Fondsforvaltere som er stolte av det de utretter for kundene sine kan med rak rygg fortelle hva de tar seg betalt. Så hvorfor denne påfallende underkommunisering?

«JA til kjøp av Norge»

Hovedregelen i norsk næringsliv bør være privat eierskap. Statlig eierskap bør begrunnes. Der er vår forening helt på linje med Regjeringen. Derfor har den vår fulle tilslutning når den legger opp til å redusere eierskap som ikke kan begrunnes godt nok. Men vi hadde nok håpet at når de først skred til verket, så hadde de gjort det med en større respekt for, og betydelig bedre beredskap til å møte, den motstanden de visste ville komme. Ikke minst ettersom den ikke uventet baserer seg minst like mye på følelser som på saklig argumentasjon. Når argumentene blir tynne, tyr man til slagord som «NEI til salg av Norge». 

Statlig nedsalg må bli mer enn symbolpolitikk. Det må settes inn i en større sammenheng og Regjeringen har selv i sin politiske plattform angitt flere gode ambisjoner som kan bidra til å støtte opp om nedsalg. Blant annet at den vil at flere småinvestorer og ansatte skal eie mer i flere selskaper. Nok en god ambisjon som dessverre har fått en dårlig start.

Ved børsnoteringen av Entra benyttet man bonusaksjer som «lokkemiddel» for å få flere småsparere inn på eiersiden. Et virkemiddel som når formålet er å nå nye grupper til å spare i aksjer, ikke bare er en gammel idé, men også en veldokumentert dårlig løsning. De aller fleste småinvestorer som benyttet seg av Entra-tilbudet var da også sparere som allerede hadde et etablert forhold til aksjesparing.

Vi har advart mot å starte et nedsalg av statlig eide aksjer uten å ha en god plan for hvordan så viktige prosesser kan forankres hos og omfavnes av allmennheten. For nedsalg åpner blant annet helt unike muligheter for staten til å ta aktive grep for også å øke småinvestorenes eierskap. Så når Monica Mæland & Co nå midt i all motgangen i alle fall har fått fullmakt til å selge seg med i Telenor, er vi spent på hvordan planen ser ut.  Skal vi endelig få et eksempel på «Nye ideer, bedre løsninger»? Det er lov å håpe. Skal inngrodde fordommer mot aksjesparing overvinnes, gjelder det å tenke nytt. Helt nytt. Det skal ikke stå på Aksjonærforeningen for vi har en rekke innspill vi skal dele med Næringsdepartementet.

I stedet for det nesten bakstreverske «NEI til salg av Norge», kunne det ha vært fristende å slå et slag for det mer offensive «JA til kjøp av Norge», men det er jo et slagord vi har levd etter alt for lenge. Dessverre. Med skattesystemet som aktiv pådriver har vi kjøpt stadig større biter av Norge i form av fast eiendom og allerede skapte verdier. I stedet for å stimulere til kjøp av stadig større, flere og dyrere boliger og hytter, burde skattesystemet oppfordret oss til å investere i hver vår bit av det Norge som skal skape fremtidens verdier og velferd. Næringslivet. Så i den forstand stiller vi oss gjerne bak slagordet: «JA til kjøp av Norge».