Børsnotering på falske premisser

Småinvestorrabattene ved børsintroduksjoner er en uting og et uttrykk for at småinvestorene ikke tas på alvor. Dessuten skaper det et inntrykk av en større interesse for selskapet enn den reelle. Vi vil mene at det dreier seg om børsnotering på til dels falske premisser.

Rabatt er gjerne et positivt ladet ord, men i denne sammenhengen er det negativt. Her er det et uttrykk for at man (les tilrettelegger og selskap) ikke gidder å skape interesse for selskapet og dets verdiskapingspotensial hos så mange investorer som børsen mener må til for å sannsynliggjøre tilstrekkelig likviditet for tillitsvekkende prising. Man skaffer seg en passende bukett "kvalitetsaksjonærer" og så fyller man opp med småinvestorer som lokkes med rabatt heller enn med overbevisende informasjon om caset.

Men det kan også være et uttrykk for en frykt for at caset i seg selv ikke er godt nok til å overbevise markedet. Enda verre. Og synd, ettersom mange av casene jo er glimrende. Vi vil hevde at et selskap som ikke makter å skape oppriktig og «urabattert» entusiasme hos minst 500 store og små investorer ikke har noen på en kvalitetsbørs å gjøre.

Selskaper "pushes" på børs i en jevn strøm for tiden. Nesten hver gang med tilbud om en rabatt på 1.500 kroner til småinvestorer. Avance Gas, Zalaris, Tanker Investments, Vardia og Havyard - dvs alle selskaper som ble tatt opp på Oslo Børs første halvår benyttet denne metoden. Inkluderer man Oslo Axess blir listen enda lenger. Det bør bekymre flere enn oss at selskaper på vei til børs allerede med morsmelken serveres et ureflektert forhold til viktigheten av et spredt, aktivt eierskap og betydningen av å kunne kommunisere sitt verdiskapingspotensial til et bredt publikum.

Alle vet jo at en stor del av de småinvestorer som lokkes av rabatten er «rabattinvestorer» som selger seg ut umiddelbart etter børsnotering. I tilnærmet visshet om å kunne innkassere en nesten risikofri gevinst på opptil 1.500 kroner. Ingen grunn til å klandre noen for å gripe en så åpenbar mulighet for lett tjente penger. Men det innebærer jo at aksjonærlisten som tilfredsstiller børsens krav til minst 500 navn i noteringsøyeblikket, faktisk inneholder en god porsjon luft. Alle vet det, men ingen synes å bry seg om at et viktig premiss for børsnotering i realiteten ignoreres og omgås.

At "rabattinvestorene" er borte etter et par dager bekymrer ikke tilrettelegger. Snarere tvert imot. For riktig interessant blir jo dette der det foreligger en green shoe avtale for å stabilisere det (mer eller mindre) regisserte kursfallet som "rabattinvestorenes" utmarsj gjerne skaper. Det er selskapet som må slite med regningen, men først og fremst med kursfall og lav likviditet.

Etter Aksjonærforeningens mening bør tilretteleggerne slutte å anbefale bruk av småinvestorrabatter ved børsintroduksjon og selskapene bør på sin side være modne nok – og ha sterk nok tro på seg selv og sin egen forretningsidé - til å si nei til slike snarveier.