Etterlysning: Digital deltakelse på generalforsamling

N

år skal det bli mulig for aksjonærer å delta fullt ut på generalforsamlingene uten å måtte være fysisk til stede? Det meste ligger jo til rette for det. Teknologien er neppe noen begrensning lenger. Lovgivningen har dessuten for lengst tatt høyde for det, men foreløpig er det ikke noen selskaper som har tatt steget og tilbudt sine eiere en slik mulighet. Det bør alle gjøre. Jo før jo heller, men når kommer det et initiativ på dette området? Og hvem tar det?

Tenk hvilken renessanse generalforsamlingene kunne fått dersom aksjonærene, gjennom å logge seg inn på et angitt nettsted, kunne følge møtet fra start til slutt uten selv å måtte være fysisk tilstede i salen. Uavhengig av hvem man er eller hvor man befinner seg i verden på det tidspunktet. Man er identifisert med BankiD eller liknende, er rettidig påmeldt og registrert ad elektronisk vei. Og vips har man tilgang på bilde, lyd, dokumenter og alt det de fysisk tilstedeværende har. Kaffe og wienerbrød unntatt. Ikke bare det, man kan selvfølgelig avgi stemme for sitt antall aksjer etterhvert som møteagendaen skrider frem.

Generalforsamlingen har for en del selskaper dessverre blitt redusert til en årlig pliktøvelse. Og alle selskaper har et større eller mindre potensial med hensyn til å bruke denne årvisse anledningen til å kommunisere direkte med alle sine eiere – store som små. 

En bred digital tilstedeværelse kan revitalisere selskapets desidert viktigste forum for eierkontakt, samt slå et betydelig slag for aksjonærdemokratiet som effektivt er blitt uthult gjennom økende makt ikke minst til ansiktsløse institusjoner.

Klart et konsept som dette vil by på utfordringer. Lovgiver stiller strenge krav til forsvarlighet i forbindelse med gjennomføringen av en slik generalforsamling og det er ikke opplagt hvordan digitalt tilstedeværende aksjonærer skal kunne delta i debatten som utspinner seg på møtet

Er man imidlertid villig til å ta alle aksjonærers rett til å delta på generalforsamlingen på alvor og det bør man være, så er det ingen tvil om at dette er spørsmål man kan finner svar på. Til syvende og sist vil det stå på penger. Det kommer til å koste penger å utvikle løsninger som kan garantere forsvarlig gjennomføring.  Heller ikke det bør være et uoverstigelig hinder.  Et samarbeid mellom de største selskapene, kontoførere og VPS burde kunne finansiere en robust løsning som i neste omgang kan tilbys andre.

Politikerne kan imidlertid for en gangs skyld ha god samvittighet. De la seg pent forrest i feltet da de vedtok allmennaksjeloven § 5-8a:

"Med mindre noe annet følger av selskapets vedtekter, kan styret beslutte at aksjeeierne skal kunne delta på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler, herunder at de kan utøve sine rettigheter som aksjeeiere elektronisk."

KLAS - en delseier for Aksjonærforeningen

For to år siden la finansminister Sigbjørn Johnsen vårt forslag (KLAS) om skattemessig likebehandling av aksjonærer på is. Begrunnelsen var tynn og vi har ikke villet gi oss! Forslaget var for godt - og riktig - til det. Nå ser det ut til at kampen kan krones med hell. I alle fall dersom det blir regjeringsskifte til høsten.

Les hva vi har sakset fra de borgerlige medlemmene i finanskomiteens merknader til den såkalte Perspektivmeldingen 2013 som ble publisert i går:

Skisse som beskriver KLAS-modellen

«Komiteens medlemmer (fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre) mener at spredning av makt og selveierdemokrati er viktige verdier i det norske samfunnet. Det betyr at ikke for mye kapitalmakt bør være konsentrert på for få hender, ei heller statens hånd. Det er også et ideal av hver enkelt borger skal ha muligheter til å øve innflytelse på sin egen hverdag, både privat og i arbeidslivet. Å bedre vanlige privatpersoners muligheter til sparing og arbeidstakernes muligheter for eiermessig medbestemmelse over egen bedrift vil styrke disse verdiene.

Disse medlemmer mener det er et paradoks at mens forholdene aldri tidligere har ligget bedre til rette for privat aksjesparing, er det en nedgang både i antall private aksjonærer og andelen av verdiene på Oslo Børs som eies av norske privatpersoner. I dag eies bare 3,7 pst. av markedsverdiene på Oslo Børs av norske privatpersoner, en reduksjon fra 5,4 pst. i 2002. Antall private aksjonærer på Oslo Børs har i løpet av den samme tiårsperioden falt moderat fra 371 000 til 356 000 iflg. tall fra Oslo Børs og Verdipapirsentralen. Makten konsentreres på færre personer, og færre får forståelse for betydningen av investeringer i egenkapital.Disse medlemmer viser til forslag om Konti for Langsiktig Aksjesparing (KLAS) i Dokument 8:43 S (2009–2010). KLAS er en modell skissert av Oslo Børs, Verdipapirsentralen og Aksjonærforningen. Modellen går ut på at personlige aksjesparere på en ubyråkratisk måte skal få noen av de fordeler som profesjonelle investorer får gjennom sine investeringsselskaper og fritaksmetoden.»

Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at et regjeringsskifte til høsten vil gi oss KLAS og større politisk forståelse for at næringslivet trenger vanlige eiere av kjøtt og blod. Som du og jeg.

Interesserte aksjonærer blir passive forbrukere

Den typiske småsparer i aksjemarkedet er ikke lenger en interessert aksjonær og medeier i verdiskapende bedrifter, men en passiv forbruker av finansnæringens ofte overprisede spareprodukter. Slett ikke alle er Røeggen, men felles for dem er at de bidrar til å skape avstand mellom sparer og næringsliv.  

Mens sparernes interesse for bedriftenes langsiktige verdiskaping gradvis erstattes av et snevert fokus på aksjemarkedets avkastningsmuligheter, risikerer nærings-livet å miste en lojal kapitalkilde og en bred nærings-livsvennlig opinion.

Det er blitt uendelig mye enklere, billigere og sikrere å investere i børsnoterte selskapers aksjer. Likevel øker tilsynelatende paradoksalt nok ikke antallet aksjonærer. Eierskapet blir tvert om stadig snevrere idet staten, utlendinger og institusjoner blir mer og mer dominerende. I dag er bare tre prosent av børsformuen på private norske spareres hender uten at det, overraskende nok, bekymrer verken næringsdepartement eller rødgrønne partier. Trenden får fortsette til tross for at de fleste er enige om at næringslivet trenger å ha et bredt spekter av engasjerte eiere i ryggen for å lykkes. Statlig eierskap, utlendinger og institusjonelle eiere, men også et stort innslag av små og store private eiere må til. Eiere laget av kjøtt og blod.

At demokratiseringen av aksjemarkedet ikke har skapt flere aksjonærer skyldes at finansnæringen i løpet av det siste kvarte århundre har lykkes i å skape en illusjon om at det å investere i enkeltaksjer er forbundet med så stor risiko at folk flest bør holde seg unna. Et budskap som dessverre etter hvert har vunnet mer eller mindre allmenn aksept. Til og med mange politikere, journalister og næringslivsledere tror det er sant. Alle de som i samme periode har fulgt og følger sunne prinsipper for god aksjesparing, for eksempel Aksjonærforeningens 7 gylne regler, vet imidlertid bedre. Men langsiktig, regelmessig og innsiktsfull sparing i enkeltaksjer gagner bare spareren selv og selskapene hun investerer i. Ingen mellommenn tjener på slik spareadferd. Derfor står ingen kommersielle krefter klare til å stimulere den.

Vår anbefalte spareadferd har tvert om lenge blitt utfordret av noen sterke trender. Ikke fordi det er en dårlig modell, men fordi den i liten grad har tjent en stadig mer kreativ finansnærings interesser. Én trend er f.eks at meglernes kommersielle interesser taler for mange og hyppige aksjetransaksjoner. Vår grunnidé baserer seg på få, men gjennomtenkte handler. En annen trend står fondsforvalterne for. De lever av at folk ikke føler seg kompetente til å ta egne investeringsbeslutninger. Nok en mismatch i forhold til vår grunnidé.

Hadde flere børsnoterte selskapene aktivt ønsket flere småinvestorer velkommen, kunne situasjonen vært en annen. Men her er vi inne på en tredje trend, nemlig at selskapene med få hederlige unntak tradisjonelt har vært lunkne til småinvestorer. De har vært oppfattet som for ressurskrevende. Et plausibelt argument før, men ikke nå.

Tror man på viktigheten av bred allmenn deltakelse på eiersiden i norske virksomheter, er tiden inne for å ta konkrete grep egnet til å gjøre sparere mer interessert i - og interessante for - næringslivet. Det er uten tvil rom for nytenkning og denne gangen på partenes egne premisser, heller enn på finansnæringens. Et næringsdepartement som kjenner ansvar for en sunn næringsutvikling i Kongeriket bør således invitere selskaper og sparere til sammen å utvikle virkemidler egnet til å knytte næringsliv og sparere tettere sammen på, for alle parter, ressurseffektive måter. Slik kan den direkte aksjesparingen få sin renessanse. Aksjonærforeningen har prosjekter på tegnebrettet som vi med glede utdyper og utvikler i en slik prosess.

Innlegg  Finansavisen av styreleder Bernt Bangstad i 17.april 2012.

Makroøkonomiske innsikter fra den nordiske sfæren

SEB report: Firmer momentum, lower inflation in Norway

SEB report: Growth still elusive in Denmark

SEB report: Shaky recovery on track in Sweden

SEB report: Zero growth in Finland in 2013

Kreil om finansmarkedene

Anton Kreil, finansdirektør kjent fra BBC-serien Million Dollar Traders, ble intervjuet av studenter ved Cass Business School i London tidligere i år. I klippet over advarer han mot interessekonflikter mellom megler og kunde (fra rundt 1:38 i klippet). Resten av hans tanker, tips og øvrige erfaringer fra finansmarkedene finner du i serien under:

• Del 1.
• Del 2.
• Del 3.
• Del 4.
• Del 5.
• Del 6.