(7.10.19) Aksjonærforeningen reagerer sterkt på at Regjeringen har valgt å videreføre oppjusteringen av avkastningen på sparekapital plassert i aksjemarkedet. Mens annen spareavkastning beskattes med 22 prosent må aksjespareren finne seg i å betale 31,68 prosent. Når skal flere reagere?
Skatt bør ikke være styrende for folks spareadferd. Aksjeinntekter utover skjermingsfradraget ble derfor frem til 2016 beskattet på lik linje med andre kapitalinntekter. Da introduserte skattereformen en straffeskatt på aksjeinntekter som år etter år er blitt skjerpet. I dag betaler hun eller han som sparer i aksjer eller aksjefond – mer enn en million av oss gjør det - 44 prosent mer i skatt på gevinster og utbytter enn det andre gjør på sin spareavkastning.
Aksjesparere kan ikke inntektskifte
Skurken i dette eventyret heter oppjustering. Aksjeinntekter skal oppjusteres med faktor 1,44 før de beskattes som alminnelig inntekt med 22 prosent. Dette for å forhindre at de som selv eier den virksomheten de jobber i skal inntektskifte dvs velge å ta ut utbytte i stedet for lønn. Men mer enn en million nordmenn som eier aksjefond eller f.eks. børsnoterte aksjer kan ikke inntektskifte. Ikke under noen omstendigheter. Likevel skal også deres gevinster og utbytter oppjusteres, mens de som har satt sparepengene sine i banken eller kjøpt obligasjoner eller rentefond for dem slipper.
Det bør det bli slutt på og det gjøres aller enklest og formodentlig med beskjeden provenyeffekt - ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gis en oppjusteringsfaktor = 1,0. Det kommer til å bli hovedbudskapet når Aksjonærforeningen møter Stortingets finanskomité i åpen høring.
Ønsket adferd straffes!?
Dette skjer uten at vår borgerlige regjering gjør det aller minste for å forklare hvorfor det er en god idé å straffebeskatte akkurat aksjesparing. Det vanlige er jo at det er uønsket adferd man beskatter strengere. Det er så godt som tverrpolitisk enighet om at flere bør spare mer i aksjer og aksjefond, ref den brede enigheten om å etableringen av aksjesparekonto. Dette til tross presterer likevel regjeringen å insistere på å straffe ønsket adferd. Et slik merkverdig grep krever en god forklaring.
Aksjonærforeningen har gjentatte ganger i årenes løp bedt politikere i regjeringskvartalet og på Stortinget om en begrunnelse for hvorfor nettopp aksjespareren skal straffes på denne måten. At vi ikke har fått noen skyldes naturligvis at den ikke finnes.
Skurken i dette eventyret heter oppjustering. Aksjeinntekter skal oppjusteres med faktor 1,44 før de beskattes som alminnelig inntekt med 22 prosent. Dette for å forhindre at de som selv eier den virksomheten de jobber i skal inntektskifte dvs velge å ta ut utbytte i stedet for lønn. Men mer enn en million nordmenn som eier aksjefond eller f.eks. børsnoterte aksjer kan ikke inntektskifte. Ikke under noen omstendigheter. Likevel skal også deres gevinster og utbytter oppjusteres, mens de som har satt sparepengene sine i banken eller kjøpt obligasjoner eller rentefond for dem slipper.
Det bør det bli slutt på og det gjøres aller enklest og formodentlig med beskjeden provenyeffekt - ved at aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes gis en oppjusteringsfaktor = 1,0. Det kommer til å bli hovedbudskapet når Aksjonærforeningen møter Stortingets finanskomité i åpen høring.
