Aksjesparekontoen (ASK) er endelig i ferd med å bli en realitet. I løpet av de neste ukene skal Finansdepartementet legge siste hånd på verket når det gjelder forskriftene som skal komplettere den nye paragrafen i skatteloven (§10-21) som omhandler aksjesparekontoen. Dessverre kan ikke departementet rette opp den største mangelen ved den nye ordningen, nemlig at utbytter ikke inngår. Ettersom målet er en komplett og fullverdig spareordning så må Stortinget på banen for å se til at alle inntekter innenfor ASK-ordningen beskattes likt uansett om det dreier seg om gevinster eller utbytte. Det det bør skje jo før jo heller. Og det er kildeskatten som må vike.
Hvorfor bare gevinster og ikke utbytter?
Våre EØS-forpliktelser tilsier visstnok at ASK må kunne åpnes av alle EØS-borgere og ikke bare av nordmenn. Så lenge ASK bare omfatter gevinster er ordningen uinteressant for utlendinger ettersom de likevel ikke betaler skatt på gevinster, m.a.o. ingen skatteutsettelse. Inkluderes utbytter blir det derimot verre. Utlendinger må nemlig betale skatt på utbytter de får fra norske selskaper. Den såkalte kildeskatten. Og skal man tro de som bestemmer så er miksen EØS-forpliktelser, utbytter og kildeskatt en blanding som ikke kan kombineres i denne sammenhengen.
Hvordan og hvorfor er vanskelig å forstå og så godt som umulig å forklare på en pedagogisk måte. Jeg skal derfor ikke prøve. Bare slå fast at dersom man fjerner utbytter av blandingen slik man nå har gjort, så går det greit. Men da har man altså dessverre skapt en ordning som behandler gevinster og utbytter forskjellig.
Men siden målet er å gjøre aksjesparing enklere og mer attraktivt for flere så må det jo for alle parter være viktig at utbytter og gevinster behandles likt. Den aller enkleste måten å oppnå det på er å fjerne kildeskatten fra den nevnte miksen i stedet for å fjerne utbytter. For fjerner man utlendingenes plikt til å betale kildeskatt så har man også fjernet begrunnelsen for å behandle gevinster og utbytter forskjellig.
Å fjerne kildeskatten burde ikke sitte langt inne. I alle fall ikke om man begrenser seg til å fjerne den på utbytter EØS-borgere mottar fra ASK-eide aksjer. Det er nemlig ikke rare greiene. Innenfor EØS er kildeskatt nemlig noe som bare rammer (1) personlige aksjonærer som (2) investerer i enkeltaksjer. Den absolutte majoriteten, selskapsaksjonærene, har nemlig krav på fritak! Og de som kjøper andeler i norske aksjefond heller enn aksjer i norske selskaper betaler heller ikke kildeskatt!
Med andre ord: For å kunne innkassere noen få millioner i kildeskatt fra den lille gruppen* det her er snakk om, velger altså våre politikere å spolere mange hundre tusen norske spareres mulighet til en komplett og fullverdig aksjespareordning. Assosiasjonene rundt dette med barnet og badevannet har sjelden vært så påtrengende.
Den åpenbare løsningen er å fjerne kildeskatten (i alle fall for utbytter som stammer fra ASK). Da kan utbytter inkluderes i ASK og det sparende publikum har fått den komplette aksjespareordningen de har fortjent. Dette har vi blant annet i brevs form tatt opp med både storting og regjering. Brevet kan du lese her.
Det hører med til historien at Scheel-utvalget i sin tid foreslo å oppheve kildeskatten for alle unntatt for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Regjeringen sa nei fordi det dermed kunne oppstå en risiko for at Norge kunne bli et gjennomstrømmingsland i forbindelse med overskuddsflytting. Styrken på dette argumentet kan diskuteres, men vårt forslag omfatter utelukkende utbytter fra børsnoterte selskaper og aksjefond på den ene siden og til personlige aksje- og aksjefondsparere på den andre. Begge grupper hjemmehørende innenfor EØS. Ettersom dette neppe er de typiske aktørene når det gjelder uønsket overskuddsflytting så vil vårt forslag ikke innebære noen øket risiko for at Norge skal bli et gjennomstrømmingsland.
*) I følge VPS er det i underkant av 15.000 personlige aksjonærer i selskapene notert på Oslo Børs som ikke er hjemmehørende i Norge. Til sammen eier de 0,15 prosent av børsformuen. Dersom selskapene notert på Oslo Børs et år utbetaler 100 mrd kroner i utbytte, havner 150 millioner av disse hos utenlandske personlige aksjonærer som enten betaler 15 eller 25 prosent i kildeskatt. Dersom samtlige ikke-norske personlige aksjonærer skulle åpne ASK-konto – og det er naturligvis utenkelig – så vil Norge altså gå glipp av et sted mellom 20 og 30 mill kroner i skatteinntekter.
Hvorfor bare gevinster og ikke utbytter?
Våre EØS-forpliktelser tilsier visstnok at ASK må kunne åpnes av alle EØS-borgere og ikke bare av nordmenn. Så lenge ASK bare omfatter gevinster er ordningen uinteressant for utlendinger ettersom de likevel ikke betaler skatt på gevinster, m.a.o. ingen skatteutsettelse. Inkluderes utbytter blir det derimot verre. Utlendinger må nemlig betale skatt på utbytter de får fra norske selskaper. Den såkalte kildeskatten. Og skal man tro de som bestemmer så er miksen EØS-forpliktelser, utbytter og kildeskatt en blanding som ikke kan kombineres i denne sammenhengen.
 |
| Når du spør politikerne |
Men siden målet er å gjøre aksjesparing enklere og mer attraktivt for flere så må det jo for alle parter være viktig at utbytter og gevinster behandles likt. Den aller enkleste måten å oppnå det på er å fjerne kildeskatten fra den nevnte miksen i stedet for å fjerne utbytter. For fjerner man utlendingenes plikt til å betale kildeskatt så har man også fjernet begrunnelsen for å behandle gevinster og utbytter forskjellig.
 |
| Når du spør Aksjonærforeningen |
Med andre ord: For å kunne innkassere noen få millioner i kildeskatt fra den lille gruppen* det her er snakk om, velger altså våre politikere å spolere mange hundre tusen norske spareres mulighet til en komplett og fullverdig aksjespareordning. Assosiasjonene rundt dette med barnet og badevannet har sjelden vært så påtrengende.
Den åpenbare løsningen er å fjerne kildeskatten (i alle fall for utbytter som stammer fra ASK). Da kan utbytter inkluderes i ASK og det sparende publikum har fått den komplette aksjespareordningen de har fortjent. Dette har vi blant annet i brevs form tatt opp med både storting og regjering. Brevet kan du lese her.
Det hører med til historien at Scheel-utvalget i sin tid foreslo å oppheve kildeskatten for alle unntatt for aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland. Regjeringen sa nei fordi det dermed kunne oppstå en risiko for at Norge kunne bli et gjennomstrømmingsland i forbindelse med overskuddsflytting. Styrken på dette argumentet kan diskuteres, men vårt forslag omfatter utelukkende utbytter fra børsnoterte selskaper og aksjefond på den ene siden og til personlige aksje- og aksjefondsparere på den andre. Begge grupper hjemmehørende innenfor EØS. Ettersom dette neppe er de typiske aktørene når det gjelder uønsket overskuddsflytting så vil vårt forslag ikke innebære noen øket risiko for at Norge skal bli et gjennomstrømmingsland.
*) I følge VPS er det i underkant av 15.000 personlige aksjonærer i selskapene notert på Oslo Børs som ikke er hjemmehørende i Norge. Til sammen eier de 0,15 prosent av børsformuen. Dersom selskapene notert på Oslo Børs et år utbetaler 100 mrd kroner i utbytte, havner 150 millioner av disse hos utenlandske personlige aksjonærer som enten betaler 15 eller 25 prosent i kildeskatt. Dersom samtlige ikke-norske personlige aksjonærer skulle åpne ASK-konto – og det er naturligvis utenkelig – så vil Norge altså gå glipp av et sted mellom 20 og 30 mill kroner i skatteinntekter.
