Skattereformen diskriminerer aksjesparere

Regjeringen har gang på gang har forsikret oss om at de ønsker å øke folk flests deltakelse på eiersiden i norsk næringsliv. Det skulle man ikke tro når man leser dagens forslag til nytt skatteopplegg. For heller ikke denne gangen gjør den noe som helst for å levere på denne gode ambisjonen. Tvert om. 

Mens skatt på for eksempel renteinntekter og inntekter av utleiebolig foreslås redusert - i første omgang til 25 prosent, men til 22 prosent i 2018) så velger regjeringen å gå i motsatt retning når det gjelder det den kaller "utbytter mv". Begrepet omfatter ikke bare aksjeutbytter, men også gevinster ved salg av aksjer (også børsnoterte) og aksjefondsandeler. Slike inntekter skal i 2016 multipliseres med 1,15 før de beskattes. Det legges med andre ord opp til en diskriminering av aksjesparere som er helt ubegripelig og mer begripelig blir det dessverre ikke når en leser begrunnelsen.

Regjeringen viser nemlig til at med senket selskapsskatt blir det mer fristende for folk som jobber i en virksomhet de eier å ta det som i virkeligheten er lønn ut som aksjeutbytte. Ingen tvil om at det er riktig. Men de aller, aller fleste av oss som eier aksjer eller aksjefondsandeler er ikke en situasjon der vi kan "inntektskifte". Likefullt skal vi betale for at betydelig færre ikke skal fristes til å snyte på skatten.

Slik kan vi ikke ha det. Så stol på at vi i Aksjonærforeningen vil gjøre vårt - i høringer og møter med politikere - for å dreie forslaget i aksjespareres favør. Skal "utbytter mv" særbeskattes, så må i det minste inntekter fra aksjefond og børsnoterte aksjer holdes utenom. 

Byråkratenes aksjeeie

Kan en næringspolitiker som anbefaler sine kolleger å ikke investere i norsk næringsliv fortsatt kalle seg næringspolitiker? Neppe, Geir Pollestad (Sp) bør søke seg til en annen komité.

Mer enn middels konspiratorisk anlagt

Innlegg Dagens Næringsliv
1. oktober 2015

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) mener ifølge DN 29/9 at det bør være like store krav til åpenhet om aksjeeie for departementsråder og statssekretærer som for stortingsrepresentanter og statsråder. Det er det ikke vanskelig å være enig i. Verre blir det når Pollestad mener at de samme personene bør holde seg helt unna enkeltaksjer. Skremmende blir det når man tar i betraktning at det er lederen for Stortingets næringskomité som snakker. 

Den ytterste leverandør av gode rammebetingelser for norsk næringsliv bør være opptatt av at flest mulig bidrar med interesse, innsikt og sparepenger i utviklingen av det verdiskapende Norge. Også toppbyråkrater. At stortingsrepresentanter og departementenes politiske ledelse også viser tro på og interesse for norsk næringsliv, er naturligvis heller ikke av veien. At en fremstående næringspolitiker heller ser at disse investerer i fond, som i henhold til statistikk fra Verdipapirfondenes forening sender de aller fleste pengene utenlands, er oppsiktsvekkende. 

Med nye regler om åpenhet og eksisterende regler om habilitet, må man være mer enn middels konspiratorisk anlagt for å frykte at disse vil svikte partiprogram, instrukser og etiske retningslinjer for å mele sin egen kake. Det er tvert om større grunn til å bekymre seg over at politikere og byråkrater eier så lite i norsk næringsliv. Hvilken kompetanse har de da på å gi de beste rammebetingelser for såvel næringsliv som aksjesparing.