HLNG OG forskjellsbehandling

At børsnoterte selskaper skal behandle sine aksjonærer likt er en selvfølge. Både lovverk og børsens egne regler er soleklare på at forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet ut fra selskapets og aksjonærenes felles interesse ikke er tillatt. Höegh LNG Holdings (HLNG) har etter vår mening gått over streken.

Styret ved Oslo Børs vedtok nylig å ilegge SpareBank 1 Østfold Akershus et overtredelsesgebyr på 480.000 kroner for brudd på nettopp denne bestemmelsen. Noe i samme retning fortjener Höegh LNG Holdings (HLNG) for måten de gjennomførte sin rettede emisjon 9. september. Aksjonærforeningen anmodet den gangen børsen om å se på saken. Etter børsstyrets vedtak om overtredelsesgebyr er vår anmodning blitt enda mer relevant og aktuell og vi avventer spent børsens vurdering.

En viktig konsekvens av prinsippet om likebehandling er jo eksisterende aksjonærers fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved kapitalutvidelser. En rett som HLNG overlegent satte til side da de nylig vedtok og gjennomførte en rettet emisjon mot et fåtall eksisterende aksjonærer og utenforstående investorer. Ingen uvanlig fremgangsmåte og ofte akseptabel dersom man har en saklig begrunnelse for forskjellsbehandlingen og man signaliserer en reparasjonsemisjon som gir de øvrige aksjonærene mulighet til å delta på like vilkår. I dette tilfellet er det ikke presentert noen form for begrunnelse – verken saklig eller usaklig - og noen reparasjonsemisjon ble det ikke lagt opp til.

Emisjonskursen landet på 122,- etter en bookbuildingsprosess dvs. 6,- under sluttkurs dagen før. I utgangspunktet en pen rabatt. I alle fall om kursnivået hadde holdt seg. Eller steget. Nå ville imidlertid virkeligheten og markedet noe annet. For den fordelen man hadde tiltenkt «de utvalgte» rant ut i sanden siden aksjen raskt falt under emisjonskurs. Dermed var på den annen side en mulighet til å få tegne aksjer til 122,- i en reparasjonsemisjon ikke mye verd. Men at aksjen skulle falle til under emisjonskurs, var neppe et scenario man la til grunn da man vedtok emisjonen – og forskjellsbehandlingen. 

En svenskevits utenom det vanlige

I vår ble DNB og deretter Nordea tatt på fersken i å føre mer enn hundre tusen kunder bak lyset. Mistanken om skapindeksering hadde vært der lenge, men så satt Finanstilsynet foten ned. Meget bestemt. DNB og Nordea fikk stå der med skammen og love bod og bedring.  For fondene har blitt billigere og forvaltningen bedre. Men noe tilbakebetaling til lurte kunder, er det ikke snakk. Bare et løfte om ikke å svindle mer i fremtiden. Men så til det overskriften antyder!

Finansinspektionen skyddar storbankernas fuskfonder 

Det skriver Carl Rosén som er VD for Aktispararna (foto) i svenske Dagens Nyheter.

Carl Rosén Foto Fredrik Stehn

I Sverige har man nemlig hatt samme mistanken lenge og da en sjef i fondskjempen Robur plumpet ut med sannheten: nemlig at et av deres «folkefond» ikke hadde nubbsjans til å slå den indeksen de tok seg meget godt betalt for å slå. Da var katta ute av sekken og det svenske tilsynet Finansinspektionen (FI) var nødt til å se på om det virkelig er like ille i Sverige som i Norge. Og det er det. Antakelig mye verre. For FI’s utredning avdekket en rekke stygge overtramp, men – tro det eller ei - nekter å offentliggjøre den avslørende rapporten. Den er nemlig hemmeligstemplet fordi innholdet kan få innvirkning på de berørtes forvalternes forretningsvirksomhet! 

Blir en finansaktør -i alle fall dersom det er en storbank - tatt for regelrett fusk i Sverige så ser altså tilsynsorganet (tilsynsorganet!) til at fusket hemmeligholdes. For ellers kunne jo kundene gå hen å velge forvaltere som ikke fusker. Og hvordan skulle det ta seg ut?!?