Per, Pål og Espen Aksjeladd

Til tross for massiv og vedvarende uflaks når det gjelder «timing», kan aksjesparing lett knuse banksparing på avkastning. Stikkord er blant annet langsiktighet og regelmessighet. Kan dette eksempelet bli det som endelig omvender de mange som tror at sparing i enkeltaksjer er for risikabelt for folk flest? Tror du det, så del gjerne dette med "tvilere".

Det er alltid opp til den enkelte å velge sin investeringsstrategi. At ikke alle tenker likt, men agerer etter egne forutsetninger og forventninger, sikrer jo dynamikken i markedet. Noen vil og kan ta risiko, mens det for andre passer best å velge en mer forsiktig strategi. 
Som en støtte for den siste gruppen har Aksjonærforeningen for lengst trukket opp noen retningslinjer som er lette å følge. Denne bloggens lesere er ganske sikkert fortrolig med våre 7 gylne regler. Kvintessensen i disse er at dersom man over tid sparer jevnt og trutt i en bredt sammensatt, men håndterbar portefølje av veldrevne selskaper innen ulike bransjer, så er det veldig vanskelig å mislykkes. 

Aksjesparerne Per, Pål og Espen Aksjeladd
La oss se på det tenkte, men realistiske eksempelet som beskriver brødrene Aksjeladd og deres spareadferd:
Ungguttene bestemte seg høsten 2004 å bli aksjesparere. Fra og med da og mange år fremover skulle de spare 5.000 kroner hver i aksjemarkedet. De leste Aksjonær-foreningens 7 gylne regler og bestemte seg for at alle skulle plassere 1.000 kroner hvert år i de samme fem selskapene. Når på året handlene skulle gjennomføres var derimot opp til hver og én å bestemme. 
Valget falt på fem veldrevne selskapene innen ulike bransjer og med en forretningsmodell som de kunne forstå, nemlig Telenor, Statoil, Yara, Hydro og DNB. Fordelen med disse er at de også er likvide aksjer som veldig mange følger. Helt i tråd med de 7 gylne reglene.


Per – den uengasjerte.
Per var positiv til aksjesparing, men syntes ikke han hadde verken tid eller lyst til å forsøke å «time» det beste investeringstidspunktet så han bestemte seg for å gjøre alle sine 5 plasseringer på én og samme dag og valgte for enkelhetens skyld sin egen bursdag 1. november. Som sagt så gjort, sa gutten.

Pål – med maksimal og notorisk uflaks
Pål hadde derimot dessverre større tiltro til sin egen evne til «timing». Dessverre, fordi det raskt skulle vise seg at han har notorisk og maksimal uflaks. Til tross for at et børsår har om lag 250 børsdager, klarer han konsekvent å kjøpe sine aksjer på den dagen i året da de er som aller dyrest. Ikke bare én gang, men alle fem gangene i alle de elleve årene som sparingen så langt har pågått! En prestasjon som statistisk langt overgår sjansen for å få 7 rette på Lotto - pluss drømmegevinsten! Så bar det avsted.

Espen - med maksimal og notorisk flaks
Espen derimot kan med god grunn stole på sin «timing» -evne. Når Pål konsekvent velger de verste dagene å investere i, så klarer Espen det nøyaktig motsatte. Alle hans 55 plasseringer gjøres på den dag de respektive aksjene noterer årsbunn. En flaks som burde kunne målbinde en hvilken som helst prinsesse.

Status etter drøyt 10 år.
La det være sagt med en gang. Dersom guttene ikke hadde kjøpt aksjer for pengene sine, men like jevnt og trutt satt pengene i banken, ville de etter rente og skatt, sitte igjen med en banksaldo på 61.900 kroner. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig avkastning etter skatt på 2,1%.

I løpet av disse vel 10 årene har brødrene kjøpt aksjer 11 ganger i hvert av de 5 selskapene og det sier seg selv – guttenes evne til «timing» tatt i betraktning - at verdien på deres porteføljer avviker en god del fra hverandre. 

Det er interessant å se at den helt uengasjerte Per som gjør alle sine aksjekjøp på 1. november år ut og år inn helt uten å bry seg hvordan stemningen i markedet er, har klart seg veldig bra. Hans portefølje er nå verd 82.500 kroner i dag. En årlig gjennomsnittlig avkastning på 6,5%. Betydelig over det han ville fått med risikofri banksparing selv om man tar i betraktning at han har en latent skatt dersom han vil selge alle aksjene i dag. Men det vil verken han eller brødrene hans. De har fulgt sin langsiktige sparestrategi trofast i alle disse årene og det vil de fortsette med.

Ikke overraskende er det Espens portefølje som er mest verd i dag. De 55.000 kronene han har plassert i årenes løp har vokst til 111.400 kroner. En pen avkastning, men til tross for hans utrolige flaks har han ikke hatt en avkastning på mer enn 10,7%.

Mest påfallende er det likevel at Pål, trolig den som er dårligst i hele verden på «timing», tross all elendighet i dag har aksjer verd 68.000 kroner. En grei avkastning på 3,3% og altså klart bedre enn det banksparing hadde gitt ham.

Moralen er
Du trenger ikke være ekspert for å spare sikkert og lønnsomt i aksjer! 
Tvert om. Så lenge du følger disse enkle prinsippene (som dessuten er veldig enkle å følge!) så kan du lett få din del av aksjemarkedets meravkastning. Se bare så bra det gikk med Per. Og om du vil prøve å "time" aksjekjøpene dine slik Pål og Espen gjorde så skal du altså vite at om det går aldri så galt, så får du neppe dårligere avkastning enn i banken. 

Vi har i eksempelet valgt ut fem selskaper som alle har en tillitvekkende historikk, de representerer vidt forskjellige bransjer og det er god likviditet i aksjene deres hvilket sikrer en god prising. Utvalget kunne sett helt annerledes ut, men så lenge man legger de samme kriterier til grunn, reduserer man risikoen betydelig. 

Noen premisser:
Vi har lagt utbyttejusterte kurser fra Oslo Børs til grunn. Vi har dessuten tatt utgangspunkt i at hver av de 55 aksjekjøpene er blitt belastet med en fast kurtasje på 45 kroner pr kjøp. AKSJER i tabellene viser det antall aksjer innen hvert selskap som er generert i perioden. For enkelthetens skyld har vi mao oversett at aksjer ikke kan handles i desimaler. KURS er børskurs pr 3. november 2014. Ved beregningen av LATENT SKATT har vi beregnet, noe upresist, en skjermingsrente for hele perioden.
Den bankrente som er benyttet er gjennomsnittlig nominell bankrente de respektive år iht Statistisk Sentralbyrå.