Tre krav til Statsbudsjettet

I morgen deltar Aksjonærforeningen på Stortingets finanskomiteens høring i forbindelse med Regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi kommer ikke til å legge skjul på at vi er skuffet over at man ikke bruker budsjettet til å markere endring i politikk og vilje til å innfri på de gode løfter som ble gitt i den politiske plattformen – den såkalte Sundvolden-erklæringen. 

For oss aksjesparere kunne dette budsjettet like gjerne vært skrevet av en rødgrønn regjering. Så det er mye å gripe tak i, men vi har valgt først å fremst å fremme disse kravene for Stortinget:

1.     KLAS - Aksjeinntekter som reinvesteres i aksjemarkedet må fritas for skatt

Høyre lovet «Nye ideer, bedre løsninger». Aksjonærforeningen har servert dem nettopp det i form av forslaget - som herved oppjusteres til kravet - om at skattelovens fritaksmetode også må kunne brukes av personlige sparere. Fritaksmetoden fremmer fornuftige investeringsbeslutninger. Skatt betales på aksjeinntekter først når de brukes til annet enn fortsatt aksjesparing. At fritaksmetoden er et gode som skal forbeholdes de som kan og vil etablere egne aksjeselskaper, var vanskelig nok å forstå under et sosialistisk regime. Etter å ha lest Sundvolden-erklæringen med dens mange gode ambisjoner og fagre løfter, er det enda vanskeligere å forstå under dette.

Dersom det mot formodning er slik at Finansdepartementet kvier seg for å fjerne dagens ubegrunnede forskjellsbehandling bør Stortinget manne seg opp å vise hvem det er som bestemmer. Ikke minst fordi vårt krav også gir bedre konkurranse i finansmarkedet, det krever ingen endringer i skattesystemet og det koster ikke Staten noe.

2.     Fordobling av sparebeløpet for ansattes aksjesparing.

I Sundvolden-erklæringen står det at man vil «Endre skattereglene for å stimulere ansattes medeierskap». Et år senere er temaet ikke berørt i statsbudsjettet. En unnlatelsessynd stortingsflertallet ikke bør leve med. Det finnes all tenkelig dokumentasjon både her hjemme og internasjonalt på at medeierskap virker positivt inn på bedriftenes verdiskaping. I dag kan ansatte kjøpe aksjer i og av egen bedrift med 20 % rabatt. Rabatten for dog ikke overstige 1.500 kroner. Max sparing innenfor denne ordningen er mao 7.500 kroner. Dette beløpet har stått uendret siden 1999 og må økes. Vårt krav er at det som et første steg i prosessen med å «Endre skattereglene for å stimulere ansattes medeierskap» vedtas en fordobling til 15.000 kroner pr år.

3.     Redusere likningsverdi på børsnoterte aksjer til 80% av markedsverdi.

Å investere i eiendom premieres med uforholdsmessig gunstige skattebetingelser. Med synkende og etter hvert fjernet (?) formueskatt vil dagens skjevhet der bolig og hytte aldri får en likningsverdi høyere enn 30 prosent av markedsverdi mens aksjer aldri lavere enn 100%, forsvinne. Å komme den utviklingen i møte med å gjeninnføre en 20%-rabatt på børsnoterte aksjer vil sende et veldig tydelig signal om at Regjeringen faktisk tror på sine egne ambisjoner om å øke småsparernes eierskap i norske bedrifter.

Taust statsbudsjett

Statsbudsjettet som Siv Jensen la frem i dag reflekterer ikke et eneste sted Regjeringens gode ambisjon om å øke småinvestorenes eierskap i norsk næringsliv. 

Her hadde man en unik mulighet til å følge opp Sundvolden-erklæringen. Man kunne kunngjort at Regjeringen vil avsette ressurser for å identifisere og utvikle tiltak som er egnet til å få flere sparere til å nyte godt av den meravkastningen direkte aksjesparing tilbyr. Slik Aksjonærforeningen har foreslått. Men de gjorde det ikke. En slik taushet lover ikke godt. 

Dersom man fra næringsdepartementets side mener at man har slått et slag for mangfold på eiersiden gjennom å tilby småinvestorer som kjøper Entra-aksjer bonusaksjer, blir vi oppriktig skuffet. Det er veldig lite som tyder på at et slik tilbud vil lokke andre enn oss som allerede er fortrolige med aksjer som spareform. Vi har gjentatte ganger understreket for departementet at dersom man ønsker å oppnå resultater på dette området, ja så må man også være villige til å tenke nytt. Derfor fortsetter vi å etterlyse en Medeierskapsmelding!

En større skattereform på gang
At Regjeringen forholder sg taus når det gjelder rammebetingelser for aksjesparing generelt overrasket oss ikke. Der håper og tror vi at man vil komme sterkere tilbake senere siden Finansdepartementet har uttalt at Scheel-utvalgtes innstilling som kommer mot slutten av året vil bli fulgt opp med en større skattereform som vil omhandle endringer på spareområdet blant annet når det gjelder privat aksje og fondssparing. Da vil også vurderingen av KLAS-modellen til Aksjonærforeningen bli ferdig.
Så på det området får man smøre seg med tålmodighet,